Samfunnet vårt er preget av raske forandringer, mye informasjon og sosiale medier. Det skaper grobunn for uro og konsentrasjonsvansker hos barn og unge, og stressrelaterte lidelser øker. Vi skal prestere og være tilgjengelig store deler av døgnet. I barnehagen har hvilestunden måttet vike for dokumentasjon og læringskrav, og pauser fylles med elektronisk aktivitet.
Vi «multitasker» og tåler mindre å kjede oss. Det gir grunn til å stille spørsmålet: Hvordan kan vi skape gode omsorgs- og utviklingsmiljøer for barn i vår travle tid? Og hvordan ivareta voksne i barnehagen, slik at de kan møte barna med nærvær og empati?
Tilstedeværende voksne
Før var alle overganger og mellomrom mellom aktiviteter pauser hvor vi kanskje kjedet oss. Nå fylles de ofte med elektronisk aktivitet. Når oppmerksomheten er spredt i flere retninger svekkes kvaliteten i vårt nærvær overfor andre, og det indre stressnivået øker. Stress kan svekke den pedagogiske kvaliteten i arbeidet med barn, selv om vi i det ytre gjør de riktige tingene.
Barn trenger voksne som er til stede, ikke bare fysisk men også mentalt og følelsesmessig. Det innebærer at vi som arbeider med barn må bevisstgjøre oss distraksjoner og ta i bruk redskaper for å regulere eget stress og uro. Slik at vi kan være nærværende, gode omsorgspersoner, også når stress og kaos råder. (Sælebakke 2015).
Stress og pedagogens utfordring
I barnehagen kan trykket være høyt og oppgavene mange. Det er utvidede krav til læring og dokumentasjon. Enkeltbarns behov, gruppas dynamikk og personalet skal ivaretas. Pauser fylles med skjermbruk. Pedagogens virkelighet kan dermed bestå av utallige gjøremål uten særlig opphold. Å være i konstant utadrettet aktivitet uten regelmessige pustepauser kan gi et fragmentert sinn, stress-symptomer og på sikt føre til utmattelse. I USA har økende utbrenthet i helse- og omsorgsyrker fått begrepet «Compassion-Fatigue». Det viser til at det å yte omsorg uten å ha tilstrekkelig fokus på selvomsorg på sikt kan svekke evnen til omsorg (APA 2017). Tilsvarende kan høyt tempo og stort trykk i barnehagen svekke pedagogens evne til nærvær.
Godt samspill
Flere pedagogiske kilder fremhever nærværskompetanse som vesentlig for kvalitet i relasjonsarbeidet i barnehagen. Den voksnes oppmerksomme, relasjonelle nærvær beskrives som forutsetning for blant annet romslige, medvirkende samspill (Bae 2009), for barns psykiske og følelsesmessige utvikling (Lekdal mfl. 2016) og for godt samspill og trygg tilknytning (Hansen 2016).
Det er ikke tvil om at nærværskompetanse er både ønsket og nødvendig.
Men instruksjoner i hvordan vi oppøver nærværsevnen er mangelvare. Dette beskriver Sælebakke som et manglende ledd i arbeidet med å ruste pedagogene til å håndtere vår tids utfordringer, styrke evnen til nærvær og empati og fremme gode utviklings- og omsorgsmiljøer i barnehagen.
Vi kan det, men må øve
Det er lett å tenke at oppmerksomt nærvær er abstrakt og vanskelig å gripe. Men det er helt naturlig for oss og kan oppøves.
Det handler om å forsterke det vi allerede kan; evnen til å være bevisst vår egen opplevelse i øyeblikket og å forholde oss empatisk til oss selv og andre. Å klare dette handler i stor grad om å oppdage vårt eget fravær. At vi ofte har tankene og oppmerksomheten rettet helt andre steder enn der vi er, og bevisst velge nærværet igjen. Praksisen har vist seg nyttig for å motvirke stress, lindre smerter og redusere angst og depresjon (Kabat-Zinn 2009). I tillegg kan treningen fremme utvikling av menneskelige ressurser, som å utvikle god selvfølelse, empati og lære oss selv bedre å kjenne (Sælebakke 2015).
5 hjelpemidler
Det høres enkelt ut men hindringene for nærvær er mange for de fleste av oss. Som påminnelse trenger vi noen hjelpemidler. En av dem er modellen Femkanten, benyttet av Børns Livskundskab i Danmark. Den beskriver fem naturlige ferdigheter vi alle har og som ved trening kan forsterke evnen til autentisk nærvær og empati (Jensen mfl. 2012). Modellen brukes i skoler og barnehager, som verktøy til selvregulering og for å fremme læring, utvikling og gode sosiale interaksjoner.
Femkanten tar utgangspunkt i det vi alltid har tilgjengelig men ofte tar for gitt: Vår egen kropp, pusten, hjertet, kreativitet og oppmerksomhet. Med utgangspunkt i disse kan man bygge opp en nærværspraksis som fremmer empati og bevissthet.
Kroppen og pusten
Jo flere kompetanser fra femkanten du tar i bruk desto større virkning. Du kan teste det ut, akkurat nå, gjennom å merke kroppens tyngde og hvordan du sitter. Merk føtter, hender og ansikt. Hvis det er noen spenninger, se om du kan gi litt slipp. Uten å tvinge, med en vennlig innstilling til deg selv. Deretter flytter du fokuset til pusten. Ta noen rolige åndedrag. Merk pustens bevegelser i kroppen.
Følg pusten hele veien på hver innånding, og ut igjen. Innimellom tar tanker og distraksjoner over – når du oppdager det vender du rolig tilbake til pustens bevegelser. La den være et anker du kan komme tilbake til hver gang forstyrrende tanker melder seg.
Hjertet og oppmerksomheten
Se for deg noen du er glad i; en som har vært betydningsfull i ditt liv og vekker varme følelser i deg. Det kan oppleves som om noe strømmer fra ens eget hjerte og ut mot vedkommende. Slipp etter en stund bildet av personen og merk at følelsen, uten å være rettet mot noen bestemt, kan bli værende en tid som en atmosfære.
Som avslutning kan du strekke deg og notere hvordan det nå kjennes i kroppen før du vender tilbake til dine gjøremål.
Nå har du trent alle fem kompetansene. Å gjøre dette regelmessig kan gi en direkte vei inn til ditt eget nærvær og fordype kontakten utad med andre.
Hva sier forskning?
Hjernen er formbar og nærvær kan måles. Studier viser at etter 8 uker med få minutters daglig øving med oppmerksomt nærvær er det målbare forskjeller i hjernens fysiologi. Spesielt i områder knyttet til stressregulering, perspektivtaking, empati og medfølelse (Hölzel mfl. 2011). Forskerne hevder at små, enkle øvinger i løpet av dagen er mer hensiktsmessig enn lengre økter av og til. Og at kapasiteten for selvregulering aktiveres umiddelbart.
Det er så enkelt og nærliggende at vi nærmest overser muligheten. Når jeg senker tempoet og retter oppmerksomheten mot kroppen, pusten eller husker hjertefølelsene, så styrker jeg både min egen motstandskraft og kapasiteten til å kjenne varme og empati for barnet. Barnet trenger at jeg er hjemme hos meg selv og har tankene her og nå, fremfor å være opptatt av det som skal skje, eller noe som skjedde tidligere. Når jeg samler meg slik, endres opplevelsen av øyeblikket, relasjonen til barnet og meg selv.
Pausene er oversett
Regelmessige, korte pauser har en fornyende og justerende effekt på nervesystemet. Å legge merke til pausen gir spontant avspenning og dypere pust (Jensen 2014). Når vi nullstiller oss regelmessig styrker det direkte vår evne til nærvær, selvregulering og empati (Sælebakke 2015). Dette kan heve kvaliteten i vår rolle som barnehagelærer. Pauser forstås her som naturlige overganger, som når vi venter på bussen, går fra ett sted til et annet eller avslutter en oppgave før en ny. Situasjoner hvor vi har mulighet for å stoppe opp eller senke tempoet. Når du er på toalettet: Stopp helt opp og ta tre dype pust. Når du haster på vei til et møte: Oppdag stresset og gir ned. Nøkkelen ligger i å oppdage og nyttiggjøre seg pausenes skjulte muligheter.
Ta profesjonen inn i vår tid
Oppmerksomt nærvær, eller mindfulnesstrening, er relevant for alle som jobber i barnehage og skole. For det første kan det bidra til stressmestring og selvregulering både hos voksne og barn. For det andre kan det forebygge utbrenthet i yrket og styrke personlig og relasjonell kompetanse i profesjonsrollen (NFON 2017). Å øve oppmerksomt nærvær kan bidra til å ta profesjonen inn i vår tid og kvalitetssikre vårt verdiarbeid.
Nærværstrening er en måte å arbeide med barns sosiale og emosjonelle utvikling på, og samtidig styrke den voksnes evne til nærvær, empati og omsorg, selve grunnlaget for at barn utvikler trygg tilknytning i barnehagen (Brandtzæg 2013). Slik kan vi arbeide med barnehagens relasjonelle verdigrunnlag og ivareta både barn og voksne.
Litteratur
APA-American Psychological Association (2017). Compassion fatigue: Toward a new understanding of the costs of caring. http://psycnet.apa.org/psycinfo/1996-97172-001
Børns Livskundskab. Nærvær og empati i folkeskolen. www.bornslivskundskap.dk
Brandtzæg Mfl. (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget.
Hansen, O.H. (2016). Barnehagen: Betydningen av voksen-barn-kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Hölzel BK, Lazar SW, Gard T, Schuman-Olivier Z, Vago DR, Ott U (2011). How does mindfulness meditation work? Proposing mechanisms of action from a conceptual and neural perspective. Perspectives on Psychological Science, 6(6), 537–559.
Jensen, H. (2014). Nærvær og empati i skolen. København: Akademisk Forlag.
Jensen, H., Bertelsen, J., Høeg, P. Mfl. (2012). Empati – Det som limer verden sammen. Oslo: Arneberg.
Kabat-Zinn, J. (2013). Full Catastrophe living: Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain and illness. Bantam Books.
Lekdal mfl. (2016). Barnehagen: Betydningen av kvalitet i barnehagen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
NFON http://nfon.no/Oppmerksomt-narvar.html. Hentet 02.04.2017
Sælebakke, A (2015). Barn i balanse – Nærvær og empati i barnehagen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
