Dansedommer Tore Petterson hadde en barnehagelærer han aldri vil glemme
– May så superkraften min og bygde selvfølelsen min, forteller han.
May på førskolen var det første forbildet mitt utenfor familien. Hun pleide å be meg ta ting ned fra de øverste hyllene. «Du som er så høy, Tore, kan ikke du …» sa hun alltid. Høyden ble min superkraft på førskolen, sier Tore Petterson, blant annet kjent som den sprudlende dansedommeren i Skal vi danse på TV2.
Tore minnes året som seksåring på førskolen ved Nordal skole i Lier i Buskerud med varmt hjerte. I ettertid har Tore snakket med flere av de andre – og det viste seg at May hadde fått alle til å føle seg spesielle. Ett av barna hadde bodd i Afrika – og derfor hadde May satt i gang et prosjekt om Afrika.
Et annet barn hadde tegning som sin styrke – og et annet kunne skrive. May gjorde et poeng ut av begge deler.
– Vi følte oss unike, alle sammen. En sånn førskole burde vi hatt fortsatt. Det skulle vært tre år på førskole. I stedet begynner seksåringene på skole. Dét er synd, for det vi lærte som førskolebarn, er jo det viktigste i livet, sier Tore.
Barn trenger trygghet
Som førskolebarn lærte Tore å akseptere at man kan være uenige, han lærte å dele, å le sammen med andre og å være sårbar. Grunnleggende ting ved det å være menneske – som er langt viktigere enn det å lære seksåringene å lese, ifølge Tore.
– Jeg er redd barna ikke får denne grunnmuren i dag. Det er fint at de kan lese som seksåringer, men jeg er opptatt av at vi må sørge for at ungdommer orker å bli voksne. Det er så mange som ikke håndterer livet sitt – og da kunne det faktisk ha vært det samme med den leseleksen!
Jeg er evig takknemlig for at mamma alltid har støttet meg i være meg selv, selv om alle sa jeg var rar.
Tore Petterson
Tore er opptatt av at vi må bekrefte barna.
– I dag glemmer vi å bekrefte dem for annet enn at de får ting til, mener han.
Han tror May var bevisst på det hun gjorde for barna på førskolen i Lier, og tenker at hun var forut for sin tid.
Tore husker at de lekte butikk, tegnet og malte. På førskolen fikk han også det første møtet med musikk. Han lærte seg å lage melodier på xylofonen. May var god på høytlesning også.
– Alt handlet om trygghet – og det er jo det vi trenger for å få et godt liv, sier Tore.
Mobbet på skolen
– Jeg vokste opp i en rundkjøring. Her følte jeg meg trygg. Ja, det var vel egentlig bare her og på førskolen, sier Tore stille.
Etter et fantastisk år på førskolen fulgte mange år med mobbing på barne- og ungdomsskolen. Tore ble mobbet fordi han var feminin. Annerledes.
Heldigvis hadde han en mamma som hørte og så ham. Hun sa at Tore aldri måtte forandre seg. Uansett hva mobberne sa. Ei venninne av Tore ble også mobbet.
– Hun fikk råd om å bli best på skolen, gå med de klærne, få den hårsveisen … Bare hun gjorde sånn og sånn, ville det ordne seg. Jeg er evig takknemlig for at mamma alltid har støttet meg i være meg selv, selv om alle sa jeg var rar. Ber vi barna forandre seg, tror de at det er noe galt med dem. Og det er det faen meg aldri!
Tore brenner for at alle skal få lov til å være seg selv. I dag holder han foredrag for skoleelever, lærere, foreldre, næringsliv og fagpersoner. Tidligere hadde Tore søkelys på mobbeofferets ståsted. Nå handler foredraget mest om mobberne.
– Det er mobberne som er «problemet» – og det er hos dem vi må legge ned ressursene. Det er de som strever i utgangspunktet, sier Tore Petterson.