–Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i kvalitet og innhold i praksis og at studentene etterlyser småbarnspedagogikk i utdanningen. Studentene er overrasket over hvor små de minste barna i barnehagen faktisk er, sier Mimi Bjerkestrand, leder av Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen (BLU) som legger frem sin sluttrapport om den nye barnehagelærerutdanningen på en konferansen i Bergen torsdag.
BLU – Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen (BLU):
Har fulgt og vurdert barnehagelærerutdanningen i den nye høgskolereformen fra 2012 til 2017.
Har levert fire årsrapporter om hvordan barnehagelærerutdanningen kan bli bedre i tillegg til en sluttrapport og årlige studentundersøkelser.
Har kommet med 78 forslag til institusjonene som utdanner barnehagelærere og 42 forslag om forbedring til Kunnskapsdepartementet.
Kilde: blu.hib.no
En tidligere rapport fra følgegruppen viser at målet om 50 prosent barnehagelærere i barnehagen er mulig å få til allerede i august 2018.
Kan lite om de yngste
I tillegg til sluttrapporten som kommer med 10 anbefalinger til utdanningsinstitusjonene, kunnskapsministeren og departementet, legger gruppa frem sin fjerde og siste rapport om den nye utdanningen.
–For at reformen i barnehagelærerutdanningen skal lykkes må det gjøres noe med de 10 anbefalingene vi kommer med, sier Mimi Bjerkestrand.
En av undersøkelsene i den fjerde rapporten viser også at studentene ikke er godt nok forberedt på å lede andre voksne, eller å møte motstand fra erfarne assistenter, eller andre barnehagelærere, som er motvillige til det de kommer med som nyutdannede. Undersøkelsen er gjort blant 32 nyutdannede barnehagelærere. Studentene opplevde også at de var for lite forberedt på å arbeide med de yngste barna, og at praksistiden har stor variasjon i kvalitet og innhold. Studentene følte heller ikke de hadde nok kompetanse til foreldresamarbeid som omtaler mer vanskelige og ømtålige emner; som barn med spesielle behov, overgrepsproblematikk og mobbing.
En tidligere rapport fra BLU viser at barnehagelærerstudentene er mest fornøyd med praksisen og minst fornøyd med det de lærer om IKT, ledelse og barn med særskilte behov.
Vil følge opp rapporten
Kunnskapsminister Henrik Asheim fikk overlevert rapporten torsdag.
–Nå skal vi gå grundig gjennom den og følgegruppens anbefalinger, og vurdere hvordan vi kan gjøre utdanningen enda bedre, men jeg har merket meg noen av funnene, sier Asheim.
–Rapporten viser at barnehagelærerutdanningen er blitt bedre på flere områder. Utdanningens relevans og barnehageforskningen ved lærestedene er styrket. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet står også sterkere nå enn tidligere. Det er gledelig, sier Asheim.
– Men rapporten viser også svakheter som vi må følge opp. Det er alvorlig at nyutdannete barnehagelærere er for lite forberedt til arbeidet med de yngste barna mellom 0-3 år, og at de ikke er godt nok forberedt på foreldresamarbeid om mer vanskelige og sensitive tema. Det er også et problem at de ikke føler seg kompetente nok for arbeid med barn med spesielle behov, mobbing og overgrepsproblematikk. Denne typer utfordringer må vi jobbe videre med fremover, sier kunnskapsministeren. Han sier det er viktig at vi har en god barnehagelærerutdanning.
–Vi trenger dyktige barnehagelærere for å sikre at alle barn får et godt barnehagetilbud og en god start i livet, sier kunnskapsministeren.
En av de tidligere BLU-rapportene anbefaler mer pedagogikk og praksis og flere mastergradstilbud i ny barnehagelærerutdanning.
10 anbefalinger
Her er anbefalingen følgegruppa mener institusjonene og myndighetene må gjøre noe med.
1. Barnehagelærerutdanningen må heves til en høyere kategori i utdanningssystemet på linje med grunnskolelærerutdanningen.
-Det må flere ressurser til om de skal klare å gjennomføre den nye barnehagelærerutdanningen med høye ambisjoner til praksis og ny struktur. Utdanningen må blant annet ha penger nok til at faglærerne kan dra ut i barnehagene å møte studenter i praksis, forklarer Mimi Bjerkestrand.
2. Praksisopplæringen må ha et mer forpliktende samarbeid.
I dag er barnehageeierne lite involvert i samarbeidet om praksisopplæringen.
–Private aktører og kommuner må være med. Praksisbarnehagene bør også være med på å påvirke utdanningen, sier Bjerkestrand.
3. En profesjonsrettet barnehagelærerutdanning må være mer enn en praksisnær utdanning.
I dag handler begrepet profesjonsrettet i stor grad om praksisopplæringen, og det å være nær praksis.
–Profesjonsrettet utdanning må prege både undervisning, arbeidskrav, vurdering og litteratur i studiet. Når studentene lærer om religion og etikk holder det ikke bare å lære om islam, men om barns religiøse utvikling og hvordan du som barnehagelærer møter barn, sier Bjerkestrand.
4. Nødvendig med mer fleksibelt innhold og form på utdanningen.
En utfordring er å integrere pedagogikkfaget i de sju kunnskapsområdene og å gi faget en tydelig plass.
–De 7 kunnskapsområdene skal konkretiseres med læringsutbytte, slik at det kommer tydeligere frem hva en fremtidige barnehagelærer skal kunne. Institusjonene oppfordres til å bruke den fleksibiliteten som ligger i forskriften, slik at modell og struktur blir best mulig, sier Bjerkestrand.
5. Oppgavene og ansvaret til pedagogikkfaget må avklares.
–Pedagogikkfaget skal inn i alle kunnskapsområder. Det fungerer ikke i dag, så vi må fine en annen løsning på det, sier Bjerkestrand.
6. Det må komme klart frem hva de gjennomgående temaene er og hvem som har ansvar for det.
– I dag faller en del av temaene som de yngste barna, IKT og mangfold mellom to stoler, og utdanningene prioriterer de ulikt, sier Bjerkestrand.
7. Mer penger til barnehageforskning
Det er ifølge BLU viktig for utviklingen av barnehagene i Norge. Penger bør gis til de institusjonene som allerede har barnehagelærerutdanning.
– De ansatte må få tid til å forske, sier Bjerkestrand.
8. Flere tilbud om mastergrad
–Det bør være en mulighet for studentene å gå videre på master. Vi trenger kompetansen i barnehagen og i sektoren. Det er for få mastergradstilbud i dag, sier Bjerkestrand.
9. Studien kan bli mer krevende, ifølge en studentundersøkelse i rapporten.
– Vi må diskutere om det skal være inntakskrav i for eksempel norsk, sier Bjerkestrand.
10. Må være samsvar mellom mål og økonomiske rammer for fremtidige utdanningsreformer.
–I fremtiden må vi sørge for at det er god sammenheng mellom analyse, visjoner og mål hvis nye reformer skal gjennomføres, sier Bjerkestrand.
