Får barnehagebarna daglig massasje blir det færre konflikter og mer ro

Pedagogene ser også barna i et nytt lys, og blir glad i selv de mest krevende barna.

– Massasje og berøring er ikke de mest brukte redskapene i pedagogenes verktøykasse, og det er synd. Berøring, massasje og nonverbal kommunikasjon er ikke bare viktig for barns utvikling, men gir også mer ro, nærvær og færre konflikter, sier lektor Lone Svinth ved Danmarks institut for pædagogik og uddanning (DPU), Aarhus Universitet. Det styrker også barnets selvregulering og utvikling av sosial kompetanse, ifølge forskeren.

LES OGSÅ: Har barnet betydningsfulle relasjoner i barnehagen, er det med på å styrke barnet

Startet meg egne erfaringer

Resultatene kommer frem i det danske forskningsprosjektet Barnet i Centrum.

Lone Svinth har sammen med 13 pedagoger undersøkt hvilken betydning berøring og massasje har for samspill og nærværet mellom pedagogen og barnet, og barna imellom.

Ideen til studien kom fra pedagogene selv, som så at små barn som ofte havnet i konflikter, fikk sinneutbrudd og slet med å finne ro. Samtidig erfarte pedagogene at berøring og massasje hjalp barna.

LES OGSÅ: Har barnet betydningsfulle relasjoner i barnehagen, er det med på å styrke barnet

Fjernet uro og sinne

I forskningsprosjektet fikk pedagogene veiledning i bruk av en pensel til å berøre barna med og finger- og kroppsmassasje. De nye verktøyene ga klare resultater. «Da vi forsiktig strøk penselen på en av guttene som har vansker med å roe seg etter et raserianfall og som vi ikke får kontakt med, begynte han å slappe av», forteller en av pedagogene i studien. En annen pedagog fortalte at berøring og massasje førte til at barna sa mer ifra, ble tryggere på seg selv og lettere forsto andre. Barna fikk et tettere bånd til hverandre, de ble mer avslappet og åpne og begynte å klemme hverandre spontant. Massasjen ga barna en ro, som gjorde det lettere for dem å takle vanskelige situasjoner. Den bidro til god stemning, og at barn som kjedet seg fikk ro og ble klar til å leke igjen.

Gestaltveiledning: Ved å puste med magen, kan vi komme i kontakt med ubevisste følelser

Berøringsangst

Det er flere grunner til at massasje og berøring er oversett som pedagogiske verktøy, mener Lone Svith. Dagens store fokus på barns verbale språkferdigheter i barnehagen overskygger det faktum at 93 prosent av menneskelig kommunikasjon er nonverbal, og at barns læring også omfatter kroppslige og følelsesmessige erfaringer, ifølge universitetslektoren.

– 0–2-åringene sliter med å uttrykke seg verbalt. Det kan føre til frustrasjon og raseriutbrudd. Berøring kan være en effektiv måte å kommunisere på og møte det nonverbale barnet, mener Svinth. Den andre grunnen er en økt angst for berøring i danske barnehager. «No-touch»-politikken fra blant annet USA har kommet til Danmark.

Forandret syn på barnet

Lone Svinth mener pedagogene gjennom berøring og massasje kan styrke voksen-barn-relasjonen, og bidra til at barnet får et godt forhold til egen kropp.

– Barnet lærer forskjellen på å være urolig og oppjaget eller rolig og avslappet, og berøring styrker også de voksnes ansvarsfølelse overfor barnet, mener universitetslektoren. En av deltakerne i studien forteller hvordan et barn hun opplevde som slitsomt og belastende, falt til ro under massasjen, og pedagogen begynte å se barnet i et nytt lys.

Barnehageansatte kan stole på «magefølelsen»

– Pedagogen beskriver rørende hvordan hun plutselig så gutten som et elskelig barn, forteller forskeren.

Redde for å ta på barna

Lektor Ole Henrik Hansen ved DPU, Aarhus Universitet forteller at berøring hjelper de minste barna med å oppdage seg selv. Han leder forskningsprosjektet Barnet i Centrum. Når barna får massasje, eller blir rørt ved merker de hvor noe starter og slutter. Stresshormonet kortisol går ned, mens kjærlighetshormonet oksytocin skilles ut og gir barnet en følelse av velvære, ifølge Hansen. Men det for-utsetter at den som berører barnet har sympati for barnet og omvendt.

– Overgrepssaker har gjort mange pedagoger redde for å ta på små barn. Det påvirker det nære samspillet mellom pedagogene og de minste barnehagebarna, mener Hansen.

– Ingen ønsker å bli mistenkt for overgrep på et barn. Men angsten for mistanken må veies mot de små barnas behov for fysisk kontakt. For de minste barna er berøring ikke bare et behov, men viktig for utviklingen, understreker Hansen.

– Hvis vi ønsker at barna våre som i løpet av dagen er mange timer sammen med andre enn foreldrene, skal utvikle seg best mulig må vi finne måter å være fysisk nær barna på uten at det kan misforstås. Små barns trivsel og utvikling er avhengig av kos og berøring, sier Hansen.