Nye lekemiljø skal hindre psykiske plager hos barna

Smedhusåsen barnehage i Rygge er en av ni barnehager som skal jobbe for å fremme barnas psykiske helse gjennom et forskningsprosjekt. Det er i regi av STYD kommunikasjon og går frem til 2020.

Norske barnehagebarn har færre psykiske vansker enn barn i andre land, ifølge en ny studie blant 1430 barnehagebarn i Midt-Norge. Likevel sliter minst 1 av 10 norske barnehagebarn med vanskelige følelser som frykt, tristhet, sinne og oppmerksomhetsvansker, ifølge studien.

– Vår studie viser at en mindre gruppe av barna har et høyt nivå av psykiske vansker, men selv om det er få som sliter, er det viktig å fange opp barna tidlig, understreker May-Britt Drugli, professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern (RKBU) Midt Norge. Hun har ledet studien.

Barns rettigheter viktig

– Målet er at barnehageansatte skal bli mer bevisste på hvor viktig det er at alle barn blir møtt med aksept og forståelse, og at det å ivareta barns rettigheter er fundamentet i arbeidet, sier Line Melvold i STYD kommunikasjon.

Målet er å lage et system for å heve kompetansen rundt psykisk helsefremmende arbeid, etter at livsmestring kom inn i rammeplanen. De ni pilotbarnehagene får opplæring og veiledning. Personalets relasjonskompetanse, kunnskap om omsorgssvikt og overgrep, det fysiske rommet og tilgjengelig materiell påvirker barns psykiske helse, ifølge Melvold. To av tiltakene er å gjøre noe med det.

Melvold mener det bidrar til å flytte perspektivet fra de voksnes behov til barns rettigheter og behov.

Flere stressede barn enn før

– Å jobbe med psykisk helse handler om oss voksne; hvordan vi er i møte med barna. Fysisk og mental tilstedeværelse er viktig for å fange opp barn som sliter psykisk, sier daglig leder Royne Berget i Smedhusåsen barnehage. Han sier de ser flere barn som sliter nå enn tidligere. Barna er mer stresset, urolige og slitne enn før.

– Det viktigste for oss er å unngå at barn får psykiske problemer. Da må vi være til stede for barna, sier assisterende styrer Gunn Melby Refsnes.

– Har vi små barn det er vanskelig å få kontakt med, som sutrer, gråter og ikke finner roen blir vi bekymret. Vi forsøker å bli kjent med barna, og finne ut hva det kan være. Får vi også informasjon fra foreldre, så forstår vi barnets reaksjonsmønstre bedre, sier pedagogisk leder Hanne Thorsen.

– En av våre viktigste oppgaver er å ruste barn til å takle livets små og store utfordringer. Ved å være tilstedeværende voksne og veilede barna hjelper vi dem godt på vei, sier pedagogisk leder Lise Bunæs Pedersen. To av tiltakene i forskningsprosjektet er nye lekemiljø og mer tilstedeværelse blant ansatte.

Nye lekemiljø

Nye lekemiljø betyr blant annet lave puffer og fargerike madrasser i stedet for høye bord og stoler. Kjøkkenkroken er erstattet av en kube med fargerik tyll barna kan leke gjemsel bak. Mange plastleker med en forhåndsdefinert funksjon er byttet ut med ekte kjøkkenredskaper og matemballasje.

– Vi så at enkeltleker førte til krangling og konflikter. Løsningen ble å kjøpe inn store mengder av få ting, slik at det er nok til alle. Da slipper barna følelsen av å bli avvist, når de ønsker å leke med en leke, forteller Refsnes.

– Det beste kjøpet vi har gjort er baljer fra IKEA. Vi kjøpte mange og nok til de yngste barna. De fyller dem med leker, eller drar dem etter seg, forteller Thorsen. Når barnehagen samler inn klær, vesker og sko barna kan kle seg ut i, ønsker de at det skal være nok til alle barna på samme avdeling. Barnehagen har ikke bare kastet og byttet ut leker, de har også endret lekepraksis.

Kølapp ved huska

– Jeg husker jeg sto med en kølapp på huska i lomma. Ved siden av meg sto en jente på to år helt i ro i stedet for å leke. Det ble en oppvekker, for det gjør noe med et barn når det må vente i kø mange ganger, sier Thorsen.

De la en presenning over huska, slik at det ble et telt med plass til mange barn i stedet. De har fjernet en spesiell sykkel, fordi barna skyndte seg å spise og ville ikke på do for å komme raskt ut til sykkelen.

Barnehagen jobber ut fra sju psykologiske helserettigheter, som å gi barn trygghet, mestring, fellesskap og følelsen av å ha noen å dele følelser og erfaringer med. (se liste). Gjennom forskningsprosjektet får personalet også systematisk kompetanseheving via en digital håndbok.

– Det beste for samfunnet er å jobbe forebyggende i barnehagen. De 14 milliardene vi trenger til full bemanning er lite i forhold til de 185 milliardene Norge bruker per år i reparasjon av psykisk helse, mener Royne Berget.

Gutter like redde som jenter

Guttene har mest problemer, ifølge Midt-Norge-studien. De har større utagerende vansker med sinne og oppmerksomhet enn jentene, men like mye innadrettede vansker, som frykt, angst og tristhet.

– Det er et interessant funn og viser at du kan være en trist og redd gutt like mye som en trist og redd jente, sier forsker May-Britt Drugli. Flesteparten av barna i studien (30 prosent), har innadrettede vansker, som at de lett blir såret.

– Det er like mange gutter som jenter som sliter med angst, depresjon og tilbaketrukkethet, sier Drugli. Både kjennetegn ved hjemmemiljø, som omsorgssvikt og negative livshendelser, og barnehagemiljø, som negative relasjoner, vansker i lek og mobbing, kan bidra til at barn utvikler psykiske vansker, ifølge Drugli.

Ikke tenk at det går over

– Når vanskene går ut over barnas fungering i hverdagen er det snakk om psykiske vansker, eller psykiske lidelser, sier professoren. Hun mener det er viktig at barnehageansatte fanger opp barn som er ekstra stille, engstelige eller trekker seg unna, og barn som er ofte sinte, svirrer rundt og ikke klarer konsentrere seg. Hvor ofte skjer det? I hvilke situasjoner?

Drugli råder barnehageansatte til å ta bekymringen på alvor, snakk med kollegaer, foreldrene og søk råd hos PPT eller BUP.

– Ikke tenk at det går over, for noen barn vil det gå over, men vi vet ikke hvem. Og det er alltid en grunn til at barn utagerer, så vær opptatt av å forstå hvorfor barna gjør som de gjør, sier Drugli.

– En god barnehage kan forebygge og reparere, gjennom trygghet, glede, mestring, positive relasjoner og erfaringer og fysiske aktiviteter, påpeker professoren. Hun sier psykiske vansker hos barn ikke må sees på som et individuelt problem.

– Vanskene oppstår i et samspill mellom barnet og barnets miljø, og det er der endringene må gjøres, sier Drugli.

Her er de 6 alvorligste feilene på norske lekeplasser

Bedre i Norge enn andre land

Norske barnehagebarn har færre psykiske vansker enn barn i mange andre land, sammenlignet med en internasjonal studie ledet av psykologiprofessor Leslie Rescorla. Kosovo, Litauen, Iran og Romania har flest barn med psykiske vansker, mens Island, Danmark og Østerrike har færrest.

Norge har nest færrest sammenlignet med disse tallene. Professoren tror lang foreldrepermisjon, syke barn- dager, relativt gode barnehager og at barnesyn som tar barn på alvor, kan forklare hvorfor norske barn har mindre psykiske vansker enn barn i andre land.

Ser ikke de engstelige

Studien Tidlig Trygg viser at sju prosent av alle barnehagebarn har alvorlige psykiske lidelser, som gir diagnoser som ADHD, atferdsvansker, depresjon og angst. 1000 barn har vært med i studien fra de var 4 til 14 år.

– Mens vi har hatt fokus på de utagerende barna i mange år, har de triste og redde barna systematisk blitt oversett, sier professor Lars Wichstrøm. Han leder studien i regi av Institutt for psykologi og samfunnsforskning ved NTNU og Trondheim kommune. Årsaken er at barn med atferdsvansker blir sett, fordi de skaper utfordringer rundt seg.

– Barnehageansatte rapporterer om mindre tristhet og engstelse enn foreldrene gjør, noe som tyder på at de ikke ser, eller identifiserer disse psykiske utfordringene, sier Wichstrøm. Han sier det er viktig at disse barna får hjelp ved at foreldre samarbeider med hjelpeapparatet.

DE 10 MEST VANLIGE PSYKISKE SYMPTOMENE

• Blir lett såret 30,7
• Ønsker mye oppmerksomhet 27,9
• Skifter raskt fra en aktivitet til en annen 27,8
• Ønsker må oppfylles umiddelbart 25,7
• Trassig 24,4
• Svarer ikke når andre snakker til han/henne 24,1
• Har vanskelig for å følge rettledning 23,3
• Tåler ikke å vente, må ha alt med en gang 22,6
• Kan ikke konsentrere seg 22,1
• Uoppmerksom, blir lett distrahert 21,2

Tabellforklaring: Tabellen viser hvor mange barnehagebarn mellom 1–6 år som har symptomet noen ganger, av og til eller ofte. Tallene er i prosent. De fleste av barna har disse symptomene av og til. Rundt 5,5 prosent har en eller flere av disse symptomene ofte.
Kilde: May-Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt-Norge.

DETTE SKAL DU SE ETTER

• Barnet fungerer ikke i leken eller i hverdagsaktiviteter.
• Barnet strever i overgangssituasjoner.
• Barnet viser ikke gleder, tør ikke eller er redd når andre barn synes det er gøy.
• Barnet er fortsatt like redd etter at det har fått støtte og hjelp.
• Barnet er aggressivt og utagerende.
• Barnet blir avvist i lek.
• Drøft med kollegaer og foreldre: Hvorfor har barnet vanskene og hva kan gjøres for å hjelpe barnet?

Kilde: Styd.no