Vil ha de samme læremidlene ved alle kommunens skoler

– Mitt ønske er at vi nå drøyer innkjøp av nye læremidler og bøker, og heller bruker neste skoleår på å sette oss inn i de nye læreplanene og hva som finnes av nye læremidler. Så er målet at vi kjøper inn de samme bøkene og digitale læremidlene ved alle de 10 skolene i kommunen, sier oppvekstsjef i Grimstad, Arne Mowatt Haugland .

– Skal det bli noe av må jeg har med meg rektorene ved skolene. Og de skal selvsagt få sitte i førersetet når vi avgjør hva vi kjøper inn. Jeg skal ikke diktere hvilke læremidler skolene skal bruke, legger han til.

Egentlig håpet oppvekstsjefen at de skulle være der allerede denne høsten, men på grunn av korona-pandemien er arbeidet med fagfornyelsen og innkjøp blitt litt forsinket.

Men ideen tar han altså med seg inn i 2021. Mowatt Haugland tror innkjøp av like læremidler kan ha flere fordeler.

– Det vil være positivt med tanke på pedagogisk og faglig utvikling på tvers av skolene. Vi har for eksempel tre ungdomsskoler. Jeg mener at dersom faglærerne på alle disse skolene brukte de samme læremidlene vil det kunne styrke det faglige nettverket og samarbeidet dem imellom, og bidra til mer utveksling av råd og kompetanse.

Les også: Lærere punger ut for undervisningsopplegg

På tvers av fag

Han tror også det vil gjøre det enklere for elever som bytter skole internt i kommunen, og det kan bety at kommunen stiller sterkere i prisforhandlinger med forlagene.

– Nye læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen vil koste mange hundretusen, kanskje millioner. Vi vil få en helt annen pris om vi bestiller mange hundre eksemplarer, enn om en skole kjøper femti sånn som i dag, sier Haugland.

Han mener også tverrfagligheten som ligger i fagfornyelsen krever at man ser innkjøp av læremidler i flere fag i sammenheng.

– Kravet om tverrfaglighet vil kreve noe helt annet av oss. Og hvis vi våger å tenke nytt tenker jeg at det som ligger foran oss nå er kjempespennende. Og det fordrer i alle fall at vi må se på læreverkene i de forskjellige fagene og på hvordan de utfyller hverandre.

Les også: – Korona-tiden har gjort noe med hva skolene kjøper inn av læremidler

Lærerne vil bestemme selv

Øystein Gilje, leder for FIKS-senteret (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo, tror imidlertid Haugland vil slite med å få gehør for ideen sin hos lærerstanden.

– I Norge har vi lange tradisjoner for at det er lærerne, i kraft av sin faglige kompetanse og profesjon, som velger læreverk for de ulike fagene. Kravet om autonomi vokser også for lærerne oppover i skoletrinnene, spesielt når det kommer til trykte lærebøker. Det har vi data på, sier Gilje og viser til rapporten "Med Ark&App" som kom i 2014.

Den var blant annet basert på en landsomfattende spørreundersøkelsen der lærere på 5.– 7. trinn, 8.–10. trinn og i videregående skole ble forelagt påstander om innkjøp av lærermidler.

8 av 10 av dem sa seg stort sett eller helt uenig i påstanden "Ved min skole er lærebøker bestemt av skoleeier". Og svarene tydet på at den faglige autonomien sto enda sterkere blant lærere i videregående enn i grunnskolen. Mens 85 av lærerne i grunnskolen mente påstanden ikke stemte, var tallet 90 prosent i videregående.

Les også: Ved Tåsen skole i Oslo har venneforeningen betalt for idrettsutstyr, bøker, leker, klatrevegg, sandvolleyballbane, lydanlegg og lerret.

– Mye didaktikk i læremidlene

Over halvparten av lærerne er også uenige i påstanden "Jeg synes det er bra at skoleeier og skoleledelse legger sterke føringer på valget av lærebøker". Men her er 70 prosent av lærerne i videregående skole, mot 47 prosent av lærerne i grunnskolen, er helt uenige i påstanden.

– Nå er Haugland leder for grunnskolen i Grimstad, og ting kan ha endret seg siden "Ark&App"-underesøkelsen ble gjort for fem år siden, men han kan få utfordringer med et forslag om likt innkjøp for alle skoler, mener Gilje.

Han peker på at et læremiddel er mye mer enn et verktøy.

– Lærere flest er ikke så opptatt om enn skal bruke skrive og presentasjonsverktøy fra Microsoft, Apple eller Google, men et læremiddel er noe annerledes, det rommer så mye mer. Det ligger mye didaktikk i en lærebok. Den har utvalgte fagtekster og forteller hvordan man skal jobbe med kompetansemålene. Og det ligger dypt i læreprofesjonen for den enkelte å mene noe om hva de mener er god undervisning og en god tilnærming til faget. Jeg er spent på reaksjonene blant lærerne i Grimstad hvis noen ett eller to ledd over dem, eller enkeltlærere på vegne av alle, skal ta beslutningen om hvilke læreverk de skal bruke.

– Fare for at lærerne ikke bruker læremidlene

Også forlagsbransjen tror de lærernes krav om autonomi veier tungt når det kommer til valg av læremidler.

– Vi vet at det også er andre kommuner som tenker som Grimstad. Det kan selvfølgelig være enkelte fordeler ved en slik strategi, men vi vet også at behovene for læremidler kan være ganske ulike fra skole til skole, og at det er viktig for lærere å få være med og velge de læremidlene de skal bruke. Når valgene tas over hodet på lærerne, er faren langt større for at de velger å ikke bruke dem, sier redaksjonssjef hos Aschehoug, Arne Fredrik Nilsen.

– Dette har de sett helt tydelige bevis på i Danmark, der de fleste kommuner har sentralisert innkjøp av digitale læremidler. Resultatet har vært at svært mange lærere føler lite eierskap til læremidlene, og bruker dem i liten grad. Dessuten har slike sentraliserte innkjøp bidratt til et stadig større fokus på kvantitet og pris, og ikke på kvalitet. Da har man vunnet svært lite ved sentraliserte innkjøp. Vi mener derfor det er viktig at valgene tas nærmest mulig de som faktisk skal bruke dem. Det vil bidra til å stimulere til et variert og mangfoldig tilbud av læremidler i Norge, mener han.

– Ikke tvang

Arne Mowatt Haugland understreker at ikke han skal ta avgjørelsene, og sier at han heller ikke vil tvinge noen lærere til å bruke den læreboka eller den appen de i så fall kjøper inn.

– Lærerne vil også fortsatt ha metodisk frihet, men jeg mener at vi på denne måten kan styrke de faglige og pedagogiske arbeidet, og skape en likere skolehverdag for elevene ved både små og store skoler. Jeg har selv vært nyutdannet lærer en gang og vet at jeg hadde satt pris på å være en del av et nettverk som brukte den samme læreboka den gangen, for råd og støtte, sier han.

Gilje på sin side har mer tro et bredere faglig samarbeid blant lærere om de heller satser på å ta i bruk samme planlegginsverktøy, som for eksempel det som er utviklet av Udir.

– Da kan man generere filer og dele periodeplaner, med lenker til læremidler på tvers av skoler. Det kan gi mye mer rom for delingskultur mellom lærere, sier han.