Ved Tåsen skole i Oslo har venneforeningen betalt for idrettsutstyr, bøker, leker, klatrevegg, sandvolleyballbane, lydanlegg og lerret.

– Modulveggene her er en gave fra Tåsen skoles venner, sier styremedlem Kaja Aubert og peker på veggene like innenfor hovedinngangen til Tåsen skole i Oslo.

Skolen er over for dagen. Nå er elevene på Aktivitetsskolen (Aks), som skolefritidsordningen kalles i hovedstaden, og de er i full gang. Høyhus blir til på gulvet, med treklosser i fundament, tak og vegger, og ivrige barnehender lager kunstverk på hvitt papir. Herman, Jonas og Selma i tredje klasse vil se i bøker. Gutta henter ned to bokbusser i papp og setter dem på gulvet. De blar seg gjennom titlene, åpner bøkene, leser og ser på bildene.

Bokbussene er en gave fra venneforeningen. I 2017 ga de bøker for 15.000 kroner til skolen.

– I år er det 40 år siden Tåsen skoles venner ble stiftet. Helt siden 1980 har venneforeningen bidratt med økonomisk støtte til ulike arrangementer, tiltak og utstyr, forteller avgående styreleder i foreningen Anne-Grethe Nordli.

– Men det gis ikke tilskudd til innkjøp av noe skolens vanlige driftsbudsjett skal dekke, presiserer hun.

Årskontingent og kakesalg

Ved mange skoler i Norge arrangeres det dugnader én eller to ganger i året. Da stiller foresatte opp med feiekost i skolegården når snøen endelig er borte, eller arrangerer 17. mai-fest på omgang. Kakesalget den dagen er kjærkomne inntekter for skoler og korps.

Ved noen skoler har man i tillegg opprettet venneforeninger, der medlemmene; være seg foresatte, kanskje lærere, tidligere elever, noen steder også bedrifter, yter økonomisk støtte til tiltak ved skolen.

Søkene «venneforening», «skoles venner» og «venner av» i Brønnøysundregistrene gir 29 relevante treff. Noen er tilknyttet privatskoler, kunstskoler eller gamle skolebygg nærmiljøet vil bevare. 17 av dem er venneforeninger ved offentlige skoler. Av disse er 13 registrert i Oslo, langt de fleste på vestkanten.

Inntektssystemet i foreningene er ulike. Et medlemskap i Tåsen skoles venner er frivillig og koster 250 kroner per år for familiemedlemskap og 150 kroner for enkeltmedlemmer. Andre inntekter kommer fra 17. mai-arrangementet der de får inn rundt 50.000 kroner. Venneforeningen er registrert i Brønnøysundregistrene. Det lages årlige rapporter om hva pengene går til, men det finnes ikke noe medlemsregister. Ingen får vite hvem som bidrar eller med hvor mye. Ved Midtstuen skole, også i Oslo, har man sluttet med medlemskontingent. Der får venneforeningen inn penger ved å arrangere jegerkurs, båtførerprøven og trafikalt grunnkurs.

Felles for venneforeningene er at de hvert år bidrar med penger til skolene og elevene. De står for innkjøp av juletrær, støtter skoleturer, skidager og avslutninger, teateroppsetninger, kor og korps. De kjøper inn leker og utstyr til skolene.

I 2017 fikk for eksempel Slemdal skole i Oslo 65.000 kroner til tiltak som biblioteksbøker, uteleker, instrumenter og undervisningsmateriell i matematikk. Venneforeningen ved Vinderen skole i Oslo slo på stortromma til skolens jubileum i 2005 og spanderte nytt lys- og lydanlegg i samlingssalen til 50.000 kroner. På Tåsen har skolens venner blant annet kjøpt inn trykkpresse til skolens håndverkssal og lydanlegg og lerret.

– Vår viktigste oppgave er å bidra til et godt skolemiljø. Det vi finansierer, skal komme alle elevene til gode, iallfall alle på ett trinn. Vi støtter noen faste arrangementer ved skolen, og så kan FAU (foreldrenes arbeidsutvalg, red.anm.), elevrådet og lærere søke om midler til tiltak eller utstyr de ønsker seg, forklarer Anne-Grethe Nordli.

Søknadene får de fire ganger i året.

– Deretter bestemmer styret hva pengene skal gå til, men FAU og skolens ledelse blir orientert før endelig vedtak fattes, sier Nordli.

– Knytter bånd

Rektor ved Tåsen, Hilde Røssum Strandenæs, viser rundt i skolebygget som var ferdig totalrehabilitert i 2011. Spor av venneforeningen finnes mange steder. Ifølge nettsiden deres har de bidratt med idrettsutstyr, bøker, leker, klatrevegg, sandvolleyballbane, mobile utstillingsvegger, og lydanlegg og lerret. Rektor snakker varmt om samarbeidet.

– Det er flott med en venneforening som knytter bånd mellom foreldre, elever og lærere. Venneforeningen samarbeider også tett med skolens driftsstyre. De spør også meg: Hva trenger barna? sier hun.

Venneforeningens styreleder Anne-Grethe Nordli mener foreningen bidrar til å knytte bånd mellom skole og hjem.

– Man blir også kjent med andre foreldre, sier hun.

– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra FAU når det gjelder tildelingene fra venneforeningen?

– Vi har bare opplevd positive tilbakemeldinger fra foreldre, sier Nordli og kikker spørrende mot styremedlem Kaja Aubert, som nikker.

– Hva tenker dere om å spe på skolens budsjetter på denne måten?

– Så lenge venneforeningen ikke bruker pengene til å styrke skolens ordinære driftsbudsjett, mener vi at en venneforening bare er positivt, sier Nordli.

– Delte meninger

På det siste møtet i FAU høsten 2019 var imidlertid gavene til skolen ett av temaene. Møtereferatet viser at det ble stilt spørsmål ved praksisen med å motta gaver fra Tåsen skoles venner. «Er det prinsipielt riktig at ekstra lesebøker og friminuttleker betales gjennom private tilskudd av Tåsen skoles venner? Burde man heller synliggjøre skolens behov, og kreve at dette dekkes gjennom offentlige bevilgninger?» står det.

Ifølge referatet er det enighet i FAU om å drøfte fremtidig organisering av venneforeningen.

– Meningene om venneforeningen er delte, sier FAU-leder Paal Sigurd Hilde.

– Noen foreldre mener tiltakene foreningen støtter, burde vært dekket av det offentlige. Og noen har påpekt at dette er en ordning som kanskje er uproblematisk i vårt område, med ressurssterke familier, mens det stiller seg annerledes i andre deler av byen.

Han forteller at den forrige rektoren var ukomfortabel med en del av tiltakene som fikk støtte fordi han mente disse gikk inn på områder som var skolens ansvar. Rektor ønsket derfor klarere retningslinjer.

– Da ble det bestemt at skoleledelsen og FAU skal involveres når pengene tildeles, og at foreningen ikke skal støtte tiltak som hører til på driftsbudsjettet. Men det kan være vanskelig å si nøyaktig hvor den grensen går, sier Hilde.

Ifølge ham har det vært spørsmål om FAU burde overta foreningens oppgaver.

– Mye fordi det ikke er så lett å rekruttere frivillige til styret i foreningen, men det har ikke vært ønskelig med en slik overdragelse. I dag har vi ikke et økonomisk ansvar i FAU, og det ville passet dårlig om vi skulle tatt inn medlemskontingenter, sier han.

– Utfordrer gratisprinsippet

På Utdanningsdirektoratets (Udir) hjemmesider heter det at skolen «i utgangspunktet kan motta gaver fra foreldre, elever og andre». Betingelsen er frivillighet og anonymitet. Skolen kan ikke ta initiativ til aktiviteter som krever egen- eller foreldrebetaling. Men foreldre kan på eget initiativ foreslå å bidra til en tur som krever mer penger enn hva skolen kan bruke. Da har skolen et ansvar for at foreldreinnsamlingen foregår på lovlig måte.

«Bidragene må være frivillig og anonyme», skriver Udir. «Foreldre som gir gave må gjøre det uten å føle press til å gi».

Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener venneforeningsgavene utfordrer gratisprinsippet i skolen.

– Sosial ulikhet er noe man forsøker å unngå i det offentlige skolesystemet. Dersom det blir slik at det skolene får av pengegaver, reflekterer hva slags ressurser foresatte har i akkurat det området, vil det være problematisk, sier han.

– Det er vanlig at foreldre gjør dugnadsarbeid og sparer skolen for kostnader, eller de bidrar til arrangementer som gir inntekter, som 17. mai-feiring. Frivillig arbeid kan imidlertid virke mer utjevnende. Om man ikke har så god råd, kan det være lettere å bidra med noen timer. Det gir også muligheter for å møte andre foreldre.

Sivesind er sosiolog og har frivillighet, organisasjonsliv og ideelle velferdsaktører som sitt forskningsfelt. Han påpeker at venneforeninger ikke er nytt i offentlig velferd. Mange sykehus og sykehjem har også venneforeninger som arrangerer aktiviteter og kjøper inn alt fra flatskjermer til bøker.

– Da er tilknytningen til institusjonen likevel ofte bredere i befolkningen enn den er for skoler, sier han.

Sivesind peker på at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at en stadig større andel barn lever i familier med vedvarende lav inntekt.

– De familiene har ikke to-tre hundre kroner til gave til skolen. Og selv om det er frivillig i utgangspunktet, kan det fort bli en viss synlighet knyttet til slike pengegaver likevel, mener han og legger til: – Gratisprinsippet er skjerpet inn på flere områder, som i høst da regjeringen lovfestet retten til gratis leirskole for alle elever. Pengegaver fra foresatte står således i strid med dette.

Utdanningsforbundet: «Problematisk»

– Jeg kjenner ikke til disse gruppene, men ut fra beskrivelsene tenker jeg nok at slike venneforeninger utfordrer både gratisprinsippet og det at vi ønsker et likeverdig skoletilbud for alle elevene, sier Marit Himle Pedersen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet (UDF).

– At foreldre og tidligere elever er med på å betale for drift av den offentlige skolen, rimer dårlig. Slike ordninger vil være med på å skjule de reelle kostnadene ved skoledrift. At slike private gaver avgjør hvor praktisk og variert skolen er, eller skaper forskjeller skoler imellom, er problematisk, sier hun.

Ifølge Pedersen utfordres gratisprinsippet stadig, på flere måter.

– Mange steder finansierer elevene skoleturer og lignende ved å selge dopapir og annet. Mange foreldre reagerer også på dette. For lærerne er det ofte utfordrende å si nei til slike innsamlingsaksjoner, siden resultatet da gjerne er at elevene ikke får reise på klassetur.

– Kan slike gaver og pengebidrag bli en hvilepute for skoleeier?

– Helt klart. Jo mer som dekkes av private eller lag og organisasjoner, desto mindre synlig blir de trange skolebudsjettene for innbyggerne. Mange lærere synes det er utfordrende å oppfylle læreplanen i ulike fag hvis skolen aldri har råd til ekskursjoner og lignende. Det er ikke vanskelig å skjønne at man da takker ja hvis foreldre og andre eksterne tilbyr seg å bidra økonomisk.

Frivillige, anonyme gaver

På Tåsen skole mener derimot både venneforeningen og rektor at de holder seg innenfor regelverket, siden venneforeningens bidrag ikke er knyttet direkte til undervisningen.

Kaja Aubert, styremedlem i Tåsen skoles venner, viser til at det er ulikt hva foreldrene kan bidra med økonomisk: – Vi oppfordrer foreldre til å støtte oss, men det er helt frivillig. Betalingen skjer anonymt, sier hun.

– Gjør du deg noen tanker om at nesten alle venne-foreningene i Oslo er ved skoler på vestkanten?

– Målet med venneforeningene er jo å sørge for tiltak som kommer alle elevene til gode, uavhengig av foreldrenes økonomi. Derfor mener vi det er bra at skolen har en venneforening. Det bør også være mulig å få til det samme på Oslos østkant, sier hun.

Rektor Hilde Røssum Strandenæs er enig.

– Da jeg jobbet ved Ellingsrudåsen skole, satte foreldrene også i gang med aktiviteter og dugnader som kom alle barna til gode. De arrangerte også 17. mai med salg av kaker, og inntektene ble brukt litt på samme måte som her. Man kaller det bare ikke for en venneforening. Der er det foreldreutvalget som disponerer pengene som, slik som her, har gått til aktiviteter, leker eller bøker, sier hun.

– Kan det at foresatte og venneforeninger betaler, bli en hvilepute for kommunen som skoleeier?

– Ja, med trange budsjetter kunne det lett blitt sånn. Men der jeg har vært rektor, har vi sørget for at dette ikke er penger vi egentlig skulle hatt på det ordinære budsjettet.

Skolebyråden i Oslo:
– Aktiviteter skal være gratis

– Ingen skal være prisgitt rike foreldre for å få et godt skoletilbud, sier Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap.

– Kan venneforeninger bli en hvilepute for kommunen?

– Nei. Skole er et offentlig ansvar. Ingen skal være prisgitt rike foreldre for å få et godt skoletilbud. Etter at vi overtok, har det rød-grønne byrådet satset på skolen med mange hundre millioner kroner ekstra, sier Thorkildsen.

– Hvordan står venneforeninger i stil med gratisskoleprinsippet?

– Aktiviteter som foregår i skoletiden eller som er fellestilbud i regi av skolen, skal naturligvis være gratis. Det er udiskutabelt.

– Venneforeningene i Oslo ser ut til å være et Oslo Vest-fenomen. Hva tenker du om det?

– Ressurser og levekår er på ingen måte jevnt fordelt i Oslo. I visse områder står svært mange mennesker i alvorlige og krevende situasjoner. Dette påvirker også mulighetene foreldre har til å bidra for barna sine. Vi må som samfunn drive aktivt arbeid for sosial utjamning i alt vi gjør.

– Ved mange skoler jobber foresatte på dugnad, for eksempel på 17. mai-arrangementet, hvor inntektene også går til skole og korps. Er det noen forskjell på det og venneforeninger?

– Min erfaring med dugnadsjobbing er at dette som regel er besluttet av FAU, og at også FAU beslutter hvordan dugnadspengene skal brukes, sier Inga Marte Thorkildsen.

Januar

Lærere punger ut for undervisningsopplegg

Februar

Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

Mars

Ved Tåsen skole betaler venneforeningen for idrettsutstyr, bøker, leker

April

Lærerne sørger for de estetiske fagene selv når de driver fjernundervisning

Mai

May Irene slutter som lærer på grunn av smittefrykt

Juni

Snart blir det lærertørke

Juli

– Jeg er bekymret for de sterke kreftene i Utdanningsforbundet og på venstresiden

August

«Foreldre er lei av å måtte slåss for å få et godt tilbud»

September

Arbeidsgiver sviktet da Terje ble dødssyk av korona

Oktober

Eit hint, ein gjetteleik og ein mikroleksjon får opp læreviljen i ein fjerdeklasse

November

Én av tre lærere er redde for å vise Muhammed- karikaturer

Desember

Mobbeofre tror det er deres feil