Norsk håndverksinstitutt regner seg som en viktig del av det grønne skiftet

– Tradisjonshåndverk er en del av løsningen for det grønne skiftet, sier instituttleder Eivind Falk ved Norsk håndverksinstitutt til Yrke.

Skomakere, skreddere, møbelsnekkere, smeder, gjørtlere og mange andre små og tradisjonelle fag er med andre ord miljøvennlige fag for fremtiden, mener han.

Skomakeren lager sko som i beste fall kan brukes hele livet. Skredderen syr solide klær som kanskje kan brukes av flere generasjoner. Møbelsnekkeren lager stoler som kan vare i flere hundre år.

– Dette er kortreist håndverk. Håndverkerne bruker mye naturmaterialer fra nærmiljøet. De benytter lite kjemikalier og lite energi, forurenser minimalt og utfører sitt yrke med mye manuelt arbeid, sier han.

Kan repareres

Instituttlederen legger ikke bare vekt på at tingene tradisjonshåndverkerne lager, varer mye lenger. Disse tingene kan også repareres. Når sålene på skoene til skomakeren er utslitt, setter skomakeren på ny såle. Bunaden som har fått et hull, eller som ikke passer lenger, kan sys om eller repareres. Når et bein på stolen blir ødelagt, kan snekkeren dreie et nytt og montere det på den gamle stolen.

Tradisjonshåndverkerne lager eksklusive ting. Ofte finnes det bare ett produkt, én sko, én bunad, ett møbel som er akkurat slik. Dette står i sterk kontrast til industriell produksjon. Tradisjonshåndverkerne jobber ofte i små verksteder, i snekkerverkstedet, i systua eller i skomakerverkstedet. De arbeider mye manuelt og bruker maskiner lite, sammenlignet med masseproduksjon i industrien.

– De små håndverksfagene lager med andre ord ting på en bærekraftig måte?

-Ja. Dette er bærekraftig. Og det er svært viktig med tanke på miljøet og fremtiden.

– Hva er egentlig definisjonen på tradisjonshåndverk?

– Det man vanligvis forstår med tradisjonshåndverk, er håndverkere som jobber lokalt, eller regionalt forankret, og bygger på en tradisjon. Faget har de lært av andre fagfolk. De bringer kunnskap fra generasjon til generasjon, overført gjennom praksis. Dette er det vi kaller håndbåren kunnskap, sier han.

Fot inne

Store fag som tømrer og murer har også en fot inne i tradisjonshåndverket. Tradisjonelle tømrere kan for eksempel jobbe med å ta vare på gamle hus med samme verktøy, teknikker og materialer som et hus ble bygd med opprinnelig for flere hundre år siden.

Tradisjonshåndverket har – i sterk motsetning til industriproduksjonen – urgamle tradisjoner.

– Ikke minst i et bærekraftsperspektiv har vi mye å lære av tradisjonshåndverket, om materialkvalitet og utforming, sier Falk, og fortsetter:

– Helt siden menneskene krøp ut av hulene og klatret ned fra trærne, har vi mennesker drevet med håndverk, det vil si i mange tusen år. Håndverket er fundamentet for våre liv. Håndverket er det som gjør oss til mennesker. Håndverket – det å lage ting – skiller oss mennesker fra dyrene. Det er umulig å tenke seg en verden uten håndverk.

LES OGSÅ: Even (34) er Norges eneste faste lærer i treskjæring

Han trekker fram et lite fag som har utrolig lange tradisjoner i landet vårt, og også resten av verden:

– Garverifaget er et eksempel på fag som menneskene har drevet med siden steinalderen – det å bearbeide skinn for å lage klær.

Aina redesigner brudekjoler fra Fretex

Norsk håndverksinstitutt er svært viktig for tradisjonshåndverket i Norge. De har bygd opp mye kunnskap på mange områder. Instituttet gir blant annet råd til Utdanningsdirektoratet om de minste håndverksfagene.

Dårlig økonomi

– Mange håndverkere i de små fagene sliter med økonomien. Hva kan gjøres for å hjelpe dem og dermed bidra til det grønne skiftet som du snakker om?

– Jeg tror det er flere ting som kan gjøres. Et eksempel er at håndverksinstituttet, med en gruppe håndverkere og noen fremoverlente museumsbutikker, nå jobber med et spennende prosjekt. I arbeidet med å etablere et bransjenettverk for tradisjonshåndverkere i 2020 kom det fram at mange håndverkere etterlyser flere salgskanaler for sine produkter. Nå jobber vi med et pilotprosjekt for å selge tradisjonshåndverk i museumsbutikker. Svært mange som besøker museumsbutikkene er interessert i tradisjonshåndverk. Det er et stort potensial for salg i disse butikkene. Det er bedre å selge kvalitetshåndverk som norske håndverkere lager, enn ting som er masseprodusert i Kina eller andre land, sier Falk.

Samtidig mener han at det offentlige, som museer, fylkesantikvar og Riksantikvaren, bør forplikte seg til å handle tjenester fra tradisjonshåndverkere som smeder og gjørtlere når de skal ha ting som disse fagene kan tilby.

– Billig. Billig. Billig. Lavpris. Lav pris. Tilbud. Tilbud. I Norge er det massiv markedsføring, som fokuserer på at tingene skal være billig. Det er sjelden å se reklameplakater med: Kom og kjøp kvalitet fra norske håndverkere!

– Derimot lager tradisjonshåndverkere ting som er kostbare, svært kostbare i mange tilfeller. Hva er din mening om dette?

– Jeg mener vi som kunder bør tenke mer på kvalitet. Kjøper du en ting som er laget av en tradisjonshåndverker, kan denne tingen vare livet ut, i motsetning til plastting som du kanskje kaster og må kjøpe igjen og igjen. Betal heller litt ekstra. Tenk også på at du kan unngå å kjøpe så mye når du kan reparere ting som er laget av tradisjonshåndverkere. Når man kjøper dyre ting, tar man bedre vare på dem.

– Hva kan politikerne i Norge gjøre for å hjelpe tradisjonshåndverkere økonomisk?

– Det som kjennetegner ting som lages av tradisjonshåndverkere, er at de arbeider mye med det. Dette er såkalte arbeidsintensive produkter. Arbeidet er som regel en mye større verdi enn materialkostnadene. Dette må de få betalt for, sier Falk.

Lavere moms

En kurvmaker kan plukke selje bak sitt eget hus og skaffe materialene ved eget arbeid og uten inngående merverdiavgift. Men den samme kurvmakeren må kanskje bruke flere dager på å lage sitt produkt.

– Vi mener det er et godt forslag å redusere merverdiavgiften generelt for alle tradisjonshåndverkere fra 25 prosent til 12 prosent, som museer, fornøyelsesparker og idrettsanlegg har, slik at det blir et riktigere forhold mellom inngående og utgående merverdiavgift.

– Hva annet kan gjøres for å hjelpe håndverkerne økonomisk?

– Vi har utført mange intervjuer med håndverkere som sier at statusen på deres arbeid må bli høyere. Vi i Norsk håndverksinstitutt har siden starten i 1995 forvaltet en treårig stipendiatordning for håndverkere. Dette er et viktig grep for å løfte håndverkets status i samfunnet vårt. De beste ambassadørene for håndverket er håndverkerne selv, sier han.

Lærer og skredder Veronika:Vi må forberede oss på å ha færre klær

Disse stipendiatene er håndverkere på et skyhøyt nivå og faglige fyrtårn i sine fag.

Hver enkelt håndverker i disse stipendiatene får full lønn i tre år mens de spesialiserer seg på og utforsker sitt håndverk, tilsvarende en doktorgrad i det akademiske miljøet. En gitarmaker, en keramiker og en garver er blant disse nåværende og tidligere håndverksstipendiatene.

– Hvordan kan tradisjonshåndverkere få fart på salget med god fortjeneste?

Se til Japan

– Kanskje vi kan gjøre i Norge som de har gjort i Japan. Japan har egne utsalg for tradisjonshåndverk i de tøffeste forretningsbyggene, varehusene med høy status. Disse varehusene har butikker med et fantastisk utvalg av håndverksprodukter av høy kvalitet. I disse varehusene er det mange kunder som ikke spør etter pris, men etter kvalitetsvarer, sier instituttleder Eivind Falk.

Han mener det er mulig å etablere tilsvarende utsalg for tradisjonshåndverk her til lands.

– I Japan har de til og med laget en egen lov om tradisjonshåndverk. Det er også mulig i Norge.

– Hvordan ser du på fremtiden for tradisjonshåndverksfag med tanke på det grønne skiftet?

– Veldig positivt. Stadig flere yngre blir interessert i tradisjonshåndverk. Det er høy søkning til for eksempel Hjerleid Handverksskole. Det er åpenbart at tradisjonshåndverk er en viktig del av det grønne skiftet. Det er et så godt bidrag at det er umulig å komme utenom tradisjonshåndverket, mener instituttlederen.