Regjeringen skroter det nye «fremtidsfaget» i videregående

Det skriver Dagbladet.

- Det viktigste for meg har hele tiden vært at elevene skal bruke mindre tid på fellesfag, ha mer fordypning, og mer valgfrihet. Det er ikke viktig for meg å forfølge framtidsfaget - det var aldri det viktigste for meg, uttaler Guri Melby til avisen.

Som en del av Fullføringsreformen har regjeringen foreslått å kutte i antall fellesfag i videregående skole. De har ikke bestemt hvor mange fellesfag det skal være, men har sagt at de minimium ønsker fire slike obligatoriske fag: norsk, matematikk, engelsk og et nytt fag som tar opp i seg tematikk som demokrati, likestilling, kritisk tekning og som skal gi elevene historisk og kulturell innsikt.

Men ideen om et nytt fag har møtt stor motstand, både blant lærere og hos Frp - som regjeringen er avhengig av for å få et flertall i Stortinget.

Dermed er det såkalte "fremtidsfaget" historie før det en gang ble en del av de videre diskusjonene i "Fullføringsreformen".

– Vi har kommunisert for dårlig om det nye faget. Det har skapt uro og usikkerhet, sier Melby til Dagbladet.

Les også: Slik vil regjeringen endre videregående skole: Større valgfrihet, rett til å fullføre og færre fellesfag

– For idealister

Kritikken fra Frp kom fort etter at Melby la frem Fullføringsreformen fredagen før påske.

– Frp er litt undrende til dette nye «fremtidsfaget», hvor etisk handel, miljø og bærekraft skal være sentralt. Dette er vel allerede dekket av samfunnsfaget, og virker mer som en lekegrind for radikalere og idealister hvor muligheten for politisk påvirkning vil være stor, uttalte Roy Steffensen, stortingspolitiker for Frp og leder for Utdannings- og forskningskomiteen til NTB.

– Jeg hadde ikke ventet annet fra Venstre. Men jeg kan ikke forstå at Høyre går med på dette. Min første tanke er at dette oppkonstruerte faget bør gå rett i makuleringsmaskinen, sa Steffensen.

Påtroppende partileder i Frp, Sylvi Listhaug, sier i en pressemelding at hun er godt fornøyd med at regjeringen snur.

– Faget virket designet for at hvem som helst skal kunne fylle det med det som var «riktig» ut fra sitt eget syn og kunne ført til politisering av skolen. Det advarte jeg regjeringen mot. Folk må få leve sine egne liv, her føler jeg handlingsrommet ble forsøkt snevret inn, sier Listhaug.

Les også: Elevorganisasjonen heier på fullføringsreformen

– Lite gjennomtenkt

Kritikken er også kommet fra lærerhold.

Langer ut mot planene om å kutte i fellesfagene

Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Tormod Korpås, hadde lite til overs for det nye faget da han kommenterte på reformen kort tid etter pressekonferansen.

– Det virker det lite gjennomtenkt å foreslå et helt nytt fag. Hva er motivasjonen? Å bøte på skaden som oppstår ved en eventuell fjerning av andre fag? sa Korpås.

Uro

Så langt har det vært stor tverrpolitisk støtte til Fullføringsreformen. Før sommeren skal partiene på Stortinget ta stilling til saken. Deretter venter etter planen en fagutredning og prosess som inkluderer universiteter og høyskoler, lærer- og elevorganisasjoner, partene i arbeidslivet, Sametinget og fylkeskommunene.

Overfor NTB understreker Melby at regjeringen bare må ta konsekvensen av at det ikke er støtte for et nytt fellesfag i Stortinget.

– Vår intensjon var å legge et godt grunnlag for en utredning av fag- og timefordeling. Vi har aldri hatt som intensjon å kutte historie og samfunnsfagene. Samtidig har debatten skapt en uro som jeg har behov for at vi nå får avsluttet, påpeker Melby.