Etterlyste mer lokalt handlingsrom – nå kritiserer de Melby for å åpne for mer hjemmeskole

– For at elevene skal holdes hjemmefra skolen må det være slik at smittenivået i lokalsamfunnet krever det. Dersom det ikke er situasjonen mener vi at man må strekke seg langt for at elevene skal være fysisk tilstede på skolen, sier Mona Fagerås, stortingsrepresentant for SV.

Mandag ble det klart at regjeringen gjør en forskriftsendring som tillater bruk av hjemmeskole også på gult nivå. Det bekymrer Fagerås, som får støtte fra Barneombudet. Arbeiderpartiet er også kritiske til forskriftsendringen.

– Vi må huske et skolen er den viktigste sosiale arenaen for de aller fleste barna. All erfaring fra i vår viser at det får alvorlige konsekvenser når man stenger skoler. Tusenvis har mistet spesialundervisningen sin, og mange har mistet ekstra norskopplæring. Jeg er spesielt bekymret for de sårbare barna, sier Fagerås.

I kunnskapsministerens parti, Venstre, reagerer derimot stortingsrepresentant Solveig Schytz, på kritikken som nå kommer fra opposisjonen.

LES INNLEGGET FRA MELBY:

DEBATT

Tillit til lærerne og skolene

Elevens beste

– Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og SV overhode ikke har tillit til lærerne og skolene når de kritiserer denne ordningen. De kritiserer nå også regjeringen for å gjøre en endring de selv har bedt om. Det er både useriøst og trist, skriver Schytz i en e-post til Utdanningsnytt.

– Endringen som nå gjøres med å åpne for mer hjemmeundervisning år skolen er på gult nivå når det er til elevenes beste. Målet med endringen er at hjemmeundervisning kan brukes i situasjoner der det gir bedre undervisning for elevene. Det skal gi en viss fleksibilitet til skolene men ikke på bekostning av kvalitet i og tilgang til undervisning og sosial oppfølging. Denne muligheten kommer med strenge krav og begrensninger- fordi hensynet til elvens beste skal være styrende. Det er bra, sier hun.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg mener Schytz forenkler en kompleks sak:

– Vi lever ikke i en ettpartistat der alle regjeringens tiltak skal møtes med applaus, spesielt ikke når regjeringen har lagt til side de faglige innvendingene fra FHI og Barneombudet. Vi er bekymra for at forskriften er for vag og utydelig, og vil føre til ulik prakis rundt om i landet. Dette vil kreve mer tid til byråkratisk tolkning i en allerede presse skolehverdag, og jeg frykter at enden på visa er at det ikke gir den fleksibiliteten lærerne ønsker. Vårt krav viktigste krav er fortsatt at skoler og barnehager trenger mer ressurser og mer folk, det er den viktigste medisinen mot korona-utmattelsen vi nå ser, sier Tvedt Solberg.

– Mer bruk av hjemmeskole vil sikre elevene undervisningen de skal ha

– Viktigst med åpen skole

Forskriftsendringen mandag kom med en liste med begrensninger (se faktaboks). Mer hjemmeskole skal kun gjelde når skoler sliter med å organisere opplæringen på grunn av mye fravær hos elever og lærere knyttet til pandemien, og det skal også kun gjelde for elever på ungdomsskolen og videregående. "Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn", heter det i pressemeldingen fra regjeringen.

SVs Mona Fagerås avviser at det er snakk om at de ikke har tillit til lærere og skoleledelse.

– Men erfaringene fra i vår viser at de sårbare barna ikke ble godt nok ivaretatt. Vi må huske at for noen barn og unge er skolen et fristed. Derfor er jeg skuffet over at regjeringen nå gir skolene denne muligheten som kan føre til at disse barn må være mer hjemme. Melby burde heller sørge for at alle kommuner og skoler får de ressursene de trenger til å sette inn vikarer og kompensere lærerne for overtid og merarbeid.

– Melby uttalte mandag at hun heller vil ha noe mer hjemmeskole med faglærte lærere, enn at det settes inn ufaglærte i skolen. Du ville prioritert motsatt?

– Jeg vil ha åpne skoler. Og mener vi må strekke oss langt for å sørge for det. Hjemmeskole forsterker ulikhetene i samfunnet, og vi vet at det er mange barn som har tapt mye på skolestengingene. Dessuten er jeg bekymret for at denne forskriftsendringen skal føre til at lærere føler et press om at de burde jobbe, også selv om de er hjemme i karantene og kanskje med symptomer.

Etterlyste mer handlingsrom

I oktober behandlet Stortinget Prop. 8 L, "Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19".

– I en merknad til innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen heter det at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ba departementet "vurdere behovet for å gi skolene et større lokalt handlingsrom for organisering for å håndtere de lokale utfordringene". Får ikke skolene nettopp nå det handlingsrommet dere etterlyste da?

– Vi vil ha handlingsrom i form av mer ressurser, slik at skolene kan sette inn vikarer, ha mulighet til å dele inn i enda mindre kohorter om nødvendig, eller kan leie seg tilleggslokaler, sier Mona Fagerås.

– I merknaden fra oktober sier dere ingenting om at handlingsrom dreier seg om økonomiske ressurser?

– SV har aldri tatt til orde for mer hjemmeskole etter at vi har sett de konsekvensene det har for enkelte barn og unge. Og vi har aldri etterlyst et forskriftsendring heller.

Les også: Læring hjemmefra er ikke bare et spørsmål om logistikk og oppgaver

– Så dere vil ha handlingsrom, men ikke en forskriftsendring?

– Kravet om mer hjemmeskole hadde aldri kommet dersom det hadde vært satset på skolen i denne pandemien. Utfordringene lærere og skoleledere beskriver kunne vært løst med mer ressurser til skolene og kommunene. Vår kritikk av forskriftsendringen dreier seg ikke om at vi har lite tillit til lærere og skoleledelse. Her rokker regjeringen med en grunnlovsfestet menneskerettighet, nemlig retten til utdanning. Det kan ikke være opp til hver enkelt skole eller kommune å avgjøre om elever skal være hjemme eller på skolen. Vi er bekymret for de konsekvensene det kan få for barn og unge at vi mener det må være strengere regler for bruk av hjemmeskole.

Venstres Solveig Schytz berømmer på sin side statsråden for avgjørelsen hun har tatt.

– Jeg mener at det er klokt av Guri Melby å gi skolene fleksibilitet innenfor meget klare rammer og med signaler om at det må skje til elevenes beste, sier hun.

– Vi har tillit til lærerne og tillit til skolene på dette. Dette er behov for noe lokalt handlingsrom,- nå gis dette. Jeg har full tillit til at lærere og skoler vil bruke det til elevenes beste.