Brenna advarer mot å gjøre nettundervisning til en lettvint løsning

Universitetet i Sørøst-Norge arrangerte tirsdag en debatt om hvordan politikere, skoleledere, lærere og lærerutdannere kan nyttegjøre seg erfaringene med nettbasert undervisning etter pandemien. Debatten fant sted i striregn om bord på verdens eldste seilende ishavsskute, Berntine.

Statsråd Tonje Brenna (Ap) sa at de i Kunnskapsdepartementet nå diskuterer hva det er verdt å ta med seg videre av lærdom fra pandemien.

– Vi lærte blant annet at vi har veldig tilpasningsdyktige lærere og elever. De taklet pandemien godt og det mener jeg vi skal være stolte av. Vi lærte også noe om verktøy vi kan ta i bruk. Men vi vet også nå hvor viktig det er for barn og unge å være sammen. Og selv om vi visste det fra før, så viser erfaringene at det å lære sammen er enda viktigere enn det vi hadde trodd, sa Brenna.

Noen skoler har brukt pandemien til å utvikle et enda bedre nettbasert undervisningstilbud til ungdom. Notodden videregående skole og Horten videregående skole har begge et permanent tilbud om nettundervisning der målgruppen ifølge rektor Karl Agnar Wåle er elever som ikke klarer å følge ordinær undervisning i videregående skole.

Les også: Annenhver lærer har elever med faglig etterslep etter koronapandemien

Nett når alt annet er prøvd

– Nettavdelingen er en del av Notodden videregående skole. Vi betjener tre kategorier elever. Det ene er elever ved små skoler som vil ta smale fag. Det andre er elever i ungdomsskolen som vil forsere utdanningsløpet og ta fag fra videregående. Men den største gruppa er de som ikke klarer å nyttiggjøre seg vanlig undervisning, sa Wåle.

– Vi snakker om noen ganske få elever der alt annet har vært prøvd. De utgjør rundt 1 prosent av elevmassen. Dette er elever med psykiske og fysiske utfordringer. Det kan være kronisk utmattelse, angst, høysensitive eller elever utsatt for mobbing. Mange har store hull i opplæringen. Av disse elevene klarte 70 prosent å fullføre.

DEBATT Nettundervisning

Fjernundervisning i videregående skole. Fremtid, eller fjern undervisning?

Da pandemien førte til at skolene stengte og undervisningen ble flyttet til nett, syntes noen elever at nettundervisning var krevende, mens andre følte de ble inkludert og lærte mer. Etter pandemien har både rektorer og lærere sett behov for et permanent nettbasert tilbud til noen elever.

Brenna vil ikke åpne for mye

Den forrige regjeringen ønsket å endre opplæringsloven og friskoleloven for å åpne for mer bruk av fjernundervisning, men forslaget ble nedstemt i Stortinget i juni 2021.

Tonje Brenna sa at hun kommer til å være varsom med å endre opplæringsloven. Hun vil ikke gjøre det for lett å ty til nettbasert undervisning til elever i grunnskolen og i videregående skoler.

I dagens opplæringslov er det egentlig ikke anledning til å tilby nettbasert undervisning til elever som av ulike grunner har behov for større eller mindre utfordringer enn de får i ordinære klasser. Likevel er det åpnet for å gi nettundervisning til noen elever, blant annet i spesielle valgfag til elever på små skoler.

– Det er åpenbart bedre for elever å få digital undervisning enn ingen undervisning. Men vi må ikke lage et lovverk som gjør at det blir lettere å gi opp elever, sa Brenna.

Også Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund sa nei til lovendring i høringsrunden.

– Vi holder nå på med en strategi for digital kompetanse både i skoler og barnehager, samtidig som vi skal gjøre endringer i opplæringsloven og lage en lov som skal stå seg både til vanlig og i en krisetid. Det er ikke et enkelt oppdrag, sa Brenna.

I tillegg til Karl Agnar Wåle rektor ved Notodden videregående skole deltok Kjersti Bendiksen, undervisningsinspektør ved Mæla ungdomsskole, Cathrine Tømte, professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder og Mette Bunting, instituttleder og dosent i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Ordstyrer var Toril Aagaard, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Dobbelt utenforskap

Dosent i pedagogikk, Mette Bunting, er helt enig med Brenna i at elever helst bør lære i et fellesskap med andre. På spørsmål om hva hun mener man bør gjøre for elever som sliter med å møte på skolen, ga hun dette svaret:

– Eiendomsmeglerne sier; beliggenhet, beliggenhet beliggenhet. Jeg vil si; relasjon, relasjon, relasjon.

Bunting har forsket på elever som enten har droppet ut eller står i fare for å droppe ut av skolen. Mange forteller at de var dårlig i matte, eller ikke fikk læreplass. Men det som går igjen er at disse elevene har en vanskelig relasjon til lærere, til foreldre og andre elever.

– Dette var ungdom som gjerne ville lære, men som sto ganske alene. De har ikke hatt den støtten jeg hadde, som gjorde at jeg fikk mye gratis. En elev fortalte at han var irritert på at skolen ringte mye hjem til moren for å spørre om han hadde gjort lekser, mens moren lå på sofaen og var alvorlig syk av kreft. Det er ikke sikkert skolen visste det, men disse elevene havner i et slags dobbelt utenforskap, sa Bunting.

Rektor Wåle mener at det nettopp er disse elevene som trenger det nettbaserte tilbudet mest. Han oppfordret derfor Brenna til å endre opplæringsloven. Men Brenna er forsiktig.

Krevende å undervise barn digitalt

Undervisningsinspektør Kjersti Bendiksen fortalte at Mæle ungdomsskole er en digital skole uten lærebøker, der lærerne kom kjapt i gang med nettundervisning da pandemien kom. Det berømmet hun lærerne sine for.

Samtidig sa hun at etter en tid viste det seg at det er krevende å undervise digitalt over tid, elevene blir mindre motivert og for lærerne kreves det noe annet enn det å stå i klasserommet. Særlig for elever i ungdomsskolealder eller yngre byr nettundervisning på utfordringer. Men Bendiksen mener at for elever som er for syke til å være på skolen, så er nettundervisning bra.

Hun etterlyste etterutdanning i relasjon på nett, klasseledelse på nett og metoder for nett.

– Vi har forsøkt at elever kan delta via teams. Men det er ikke godt nok, sa hun.

Også professor Cathrine Thømte som har forsket på nettundervisning, i blant annet matematikk, sa at relasjoner er viktig. Hun mener Norge har kommet langt med nettbasert undervisning for voksne, men kort med nettbasert undervisning for barn og unge.

– Man må jobbe med pedagogikk på en annen måte enn i klasserommet, sa hun.