Kommunene har ikke behov for endringene regjeringen vil innføre:
– Vi har bare fått fem flyktningbarn og håper det snart kommer flere
Regjeringen vil endre loven og gi kommunene mer tid til å skaffe skoleplass til flyktningbarn, men kommuner over hele landet sier at de ikke har hatt problemer med å få ukrainske barn inn i skolen.
– Vi har rigga oss til å imot barn i både barnehage og skole. Vi har så langt bare fått fem barn og håper det snart kommer flere. Hos oss kan de starte i barnehage og skole med en gang de klar, sier Anne Sofie Bjelland Kjeka, sektorleder i oppvekst i Kvinherad i Vestland.
Også i Asker i Akershus har de fått alle inn i skolen, og er klare for å ta imot flere.
– Det har ikke vært vanskelig for oss å møte det opprinnelige kravet om skoleplasser innen en måned, sier Terje Larsen, kommunalsjef for grunnskole i Asker.
Tall fra UDI viser at det er kommet nesten 4000 barn i skolealder til Norge fra Ukraina i år. Til Asker har det kommet 12 skolebarn, og alle har fått skoleplass.
Utdanningsnytt har vært i kontakt med skolesjefer i 33 norske kommuner, spredt over hele landet. 32 av dem opplyser at de kan gi flyktningbarn et skoletilbud innen en måned.
Ifølge Opplæringsloven har flyktningbarn rett til skoleplass innen fire uker. Men nå vil regjeringen ha en midlertidig endring av loven, og utvide fristen til å gi barn i grunnskolen et fullverdig opplæringstilbud fra fire uker til tre måneder. Forslaget skal diskuteres i Stortinget neste uke.
Les også: Trondheim har ingen morsmålslærere som kan ukrainsk
– Vi trenger ikke tre måneder
– Vi har ingen vansker med å skaffe plass i barnehage og skole til barna som kommer fra Ukraina og blir bosatt i vår kommune. Vi klarer det innen kort tid og lenge før fire uker , sier Marianne Mortensen, kommunalsjef i Ringerike.
Skolesjefen i Asker, Terje Larsen, sier at de ikke har behov for endringen som signaliseres fra regjeringen.
– Våre skoleledere har vært svært fleksible og har ønsket å bidra for å gi barn og unge som har flyktet fra Ukraina, et god velkomst og et godt tilbud, sier Larsen.
Les også: Oksanas elever sitter i bomberom i Kharkiv - hun underviser dem fra Trondheim
Kommunene Utdanningsnytt har vært i kontakt med har ikke behov for lovendringen nå, men dersom det plutselig kommer veldig mange kan ting endre seg.
– Vi trenger ikke tre måneder til dette per nå. Skulle det komme mange på en gang så vil det ta noe lengere tid å organisere tilbud, dette som følge av tid til rekruttering av lærere, sier Eli Nerbø i Eidsvoll kommune.
I Sula i Møre- og Romsdal er det heller ikke problemer med å skoleplasser til flyktningene.
– Vi vil ikke ha vansker med å skaffe plass i barnehage og skole for barn som kommer fra Ukraina. Vi vil klare dette innen fire uker, Pål Digernes, seniorrådgiver i Sula kommune.
– Regjeringen ønsker å endre loven slik at kommunene har tre måneder på seg til å skaffe plass til barna i skole og barnehage, trenger dere tre måneder?
– Nei, vi trenger ikke tre måneder, sier Digernes.
Ønsker mer tid hvis det kommer mange
I Sortland i Nordland får alle flyktningbarn skole- og barnehagetilbud fort.
– Vår oppfatning er at det er til det beste for barn og elever å komme inn i barnehage og skole så snart som mulig. Også fordi foresatte da kan komme inn i introduksjonsprogram og eventuelt arbeid raskt, sier Liv Edrun Johansen, rådgiver Oppvekst i Sortland kommune.
– Vi ser imidlertid at det for mange kommuner vil være et behov for utvidet frist og derfor er vår anbefaling at fristen utvides selv om Sortland kommune har mulighet til å gi skole og barnehage relativt raskt, sier Johansen.
Tromsø kommune sier at de kan komme til å trenge mer enn fire uker å skaffe skoleplasser til flyktninger. Tromsø har sagt ja til å ta imot 550 flyktninger i år.
– For å kunne gi et tilbud til en stor gruppe barn er kommunen også avhengig av å ansette flere lærere, barnehagelærere, assistenter og dette er en prosess som nødvendigvis tar tid. Der er derfor ønskelig med en lovendring som gir kommunen anledning til å skaffe plass innen tre måneder, sier Kari Henriksen direktør for avdeling for oppvekst, utdanning og kultur i kommunen.
Fjerner valgfrihet
Flyktningbarn kan enten gå i ordinær skole eller innføringstilbud, og foreldre eller eleven selv må samtykke til valg av opplæringssted. Nå foreslår regjeringen at det kan gjøres unntak fra samtykke dersom innføringstilbud er nødvendig for at elevene skal få et forsvarlig opplæringstilbud. Det betyr at de da ikke kan velge å gå i ordinær klasse.
I Trondheim ønsker de fortsatt å kunne tilby nærskole til barna som vil det.
– Vurdering av barnets beste og familiens ønsker skal vektlegges både ved oppstart i barnehage og skole. Ukrainske skolebarn som kommer til Trondheim kan få plass på nærskolen der de bor. For en del barn vil innføringsgruppe for nyankomne barn være aktuelt, sier Lasse Arntsen, oppvekst- og utdanningsdirektør i Trondheim.
Regjeringen foreslår at de midlertidige endringene i opplæringsloven skal gjelde til 1. juli 2023.