Snevert å tro at daglige økter med fysak er løsningen på folkehelseutfordringer
Debatt: Regjeringen bør se nærmere på kroppsøvingsfaget som læringsfag, her ligger det et stort potensial til å utjamne sosiale forskjeller i bevegelseskompetanse.
Regjeringen la nylig frem en ny folkehelsemelding med tittelen ‘Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar’. Meldingen føyer seg dermed inn i rekken av sosialdemokratiske prosjekter hvor målet er å utjevne ulikheter i samfunnet. Sånn sett applauderer vi regjeringens ambisjoner. Samtidig mener vi at regjeringen viser sviktende forståelse når det settes likhetstegn mellom tilbud om daglig fysisk aktivitet og utjevning av sosiale helseforskjeller.
I Norge har vi kullsviertro på at fysisk aktivitet er et ubetinget gode for alle alltid. Det er lange tradisjoner i Norge for å fremheve økt fysisk aktivitet som veien til bedre helse. Ikke minst har arbeiderbevegelsen sett på idrett, friluftsliv og trening som en måte å «vaksinere» unge mennesker mot rusbruk, kriminalitet og en inaktiv og helseskadelig livsstil.
Vi har på den ene siden sympati for dette synspunktet – frivillig og lystbetont fysisk aktivitet gjennom idrett og friluftsliv kan lede unge mennesker inn i det gode liv, både fysisk, psykisk og sosialt. På den andre siden mener vi at folkehelsemeldingen bommer på målet om sosial utjamning. Dette fordi folkehelsemeldinga avslører manglende kunnskap om grunnleggende ulikheter mellom ulike grupper i samfunnet og deres forhold til fysisk aktivitet.
Den norske enhetsskolen skal gi like muligheter for alle, uavhengig av sosial bakgrunn. Samtidig er de sosiale ulikhetene økende i befolkningen. Forutsetningene for å ha glede av fysisk aktivitet er derfor svært ujamt fordelt blant de barna som kommer til skolen hver dag.
Noen barn er med på idrettsaktiviteter allerede fra 3-årsalderen av og kommer fra hjem hvor fysisk aktivitet og turer i skog og mark utgjør en naturlig del av livsutfoldelsen. Andre kommer fra hjem hvor en slik livsstil er fremmed eller helt ukjent. Det er et for lengst etablert faktum at det er en nær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og fysisk aktivitetsnivå. Sagt på en annen måte; forskjellene i sosioøkonomisk status skaper ulik erfaringsbakgrunn, noe vi mener vil gi barn og unge ulikt utbytte av tilbudet om daglig fysisk aktivitet.
Gitt variasjonene i barn og unges erfaringsbakgrunn, mener vi regjeringen blir for snever når de i folkehelsemeldingen framhever et stort og variert uteområde og daglige økter med såkalt fysak som løsningen på folkehelseutfordringer. Et stort og variert uteområde gir slett ingen garanti for at alle barn og unge får bedre helse, ei heller at alle elever automatisk «blir stimulert til spontan leik og variert fysisk aktivitet gjennom leik rørsle og læring,» slik folkehelsemeldingen påstår (meld.st.15, 2022-2023).
Vi vil heller invitere regjeringen til å se nærmere på kroppsøvingsfaget som læringsfag. Her ligger det nemlig et stort potensial til å utjamne sosiale forskjeller i bevegelseskompetanse.
Kroppsøvingsfaget har en læreplan som skal tilby en tilpasset opplæring, noe som også inkluderer barn og unge som ikke besitter de rikeste og mest mangfoldige bevegelses- og friluftslivserfaringene. Kroppsøvingsfaget i skolen er derfor den mest egnede arenaen hvis vi ønsker å gi alle elever, uavhengig av sosial bakgrunn, bevegelseskompetanse og kroppslig læring. Vi mener det er nettopp denne formen for læring som bereder grunnen for barn og unges inkludering, deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter i fremtiden.
Vi vil derfor oppfordre regjeringen til å snu på flisa! Dersom dere ønsker å utjamne sosiale helseforskjeller, må dere i større grad forstå og løfte frem hvordan kroppsøvingsfaget som læringsfag kan gi økt bevegelseskompetanse tilpasset det mangfoldet av bevegelse- og erfaringskompetanse som finnes blant barn og unge.
Først når man har sikret at alle barn, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, har tilegnet seg grunnleggende bevegelseskompetanse, kan alle nyttiggjøre seg lek, spill og aktivitet i et spennende utemiljø og i de daglige fysak-øktene.
Dersom målet er å utjamne sosiale helseforskjeller må blikket derfor rettes mot ulikhetene i befolkningen snarere enn overfladiske aktivitetstiltak. Det handler om å gi ulike mennesker like muligheter til å nyttiggjøre seg de velmente aktivitetstiltakene! Da må de barn og unge som mangler bevegelseserfaring få dette gjennom en god og gjennomtenkt opplæring, noe som kroppsøvingsfaget har et spesielt ansvar for. Dette må tydeliggjøres i folkehelsemeldingen.
