Det er en sammenheng mellom folkehelse og praktiske og estetiske fag

Det er ingen overraskelse at Samarbeidsforum for estetiske fag mener det må stilles nasjonale krav til kompetanse for å undervise i skolen, og spesielt i musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving.

Etter innføringen av det nye læreplanverket (LK20) og de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, har skolefagene fått en ny funksjon tilknyttet folkehelsen. Den norske skolen har nå et mer definert ansvar, gjennom undervisningen, å ivareta barnas utvikling, og spesielt utsatte grupper.

Konsekvenser av Covid-19

I tiden etter pandemien har man sett til konkrete resultater som gjelder positive effekter av undervisning i de praktiske og estetiske fagene og barn og unges helse. Under koronapandemien viser undersøkelser at mange barn og unge har blitt isolert, og fagmiljøer melder om stor bekymring knyttet til økte psykiske lidelser og sosial angst. De praktiske og estetiske fagene omfavner ofte undervisning og undervisningsformer der sosial samhandling, inkludering og dialog står i fokus. Fagene er i tillegg ofte grunnlag for fagoverskridende prosjekter, utstillinger, konserter, samlinger og andre møtearenaer. Dette har noe med folkehelse å gjøre.

Til tross for dette har vi sett mange eksempler på at undervisningen i flere av de praktiske og estetiske fagene ble nedprioritert i perioden. Dette hadde sannsynligvis ikke skjedd om statusen til fagene hadde vært bedre og flere av lærerne som underviste i fagene hadde hatt studiepoeng i fagene.

I dag er fortsatt en stor andel av lærere som underviser i de praktisk og estetiske fagene helt eller delvis uten fagkompetanse. SSB-rapporten fra 2018/2019 viser av de som underviser i musikk og kunst og håndverk i grunnskolen har 50 prosent ingen studiepoeng i faget, og for mat og helse er tallet nærmere 60 prosent. For å ivareta undervisningen og fagenes ambisjoner må lærere ha relevant fagkompetanse på alle trinn. Å utvikle flere ferdigheter hos barn og unge, særlig praktiske, gir også økt mestring og selvfølelse. Fagene forbereder samtidig barn og unge på et fremtidig arbeidsmarked som stiller krav om innovasjon, praktiske ferdigheter og evne til å gjøre estetiske og etiske valg. Fagene kan også spille en sentral rolle som bidrar til at flere velger en yrkesfaglig studieretning.

For at skolen skal lykkes med dette må det stilles nasjonale krav til kompetanse for å undervise i de praktiske og estetiske fagene.

Trivsel, motivasjon, frafall og folkehelse

Vi mener at den nye folkehelsemelding må inkludere og sette søkelys på nedgang i trivsel og motivasjon i skolen som igjen kan føre til frafall på videregående og høyere utdanning.

Elevundersøkelsen 2021 viser en fortsatt nedgang i trivsel og motivasjon for elever på skolen, og denne nedgangen er en trend over flere år. Konsekvensen av frafall er en av de viktigste årsakene til dårligere helse og arbeidsmuligheter i et livsperspektiv. Samtidig er den samfunnsøkonomiske konsekvensen av dette enorm.

Les også: Styrking av de praktiske og estetiske fagene har uteblitt

Fagmiljøer og politikere har pekt på at en mer praktisk skole kan bidra til å øke motivasjonen og øke mestringsfølelsen hos barn og unge. De praktiske og estetiske fagene gir de mindre motiverte elevene positive opplevelser og økt mestringsfølelse. Skolen, kommunen og myndighetene må derfor legge til rette for god undervisning i fagene, enten det gjelder rom og utstyr, kompetanse eller fagenes status. Hvert eneste tiltak som kan gi mer motiverte elever og forhindre frafall i skolen er noe både folkehelsemeldingen og myndighetene ta på største alvor.

Vi kan ikke fortsette å se på at mange elever havner i en livslang krise fordi de slutter på skolen.