Et forståelig kroppsøvingsfag?

Som en del av prosjektet Forskningsbasert undervisning og samarbeid om læring i kroppsøving (FUSK), har 14 kroppsøvingsforskere og lærerutdannere fra USN, OsloMet og NIH samlet inn erfaringer og opplevelser fra det «nye» kroppsøvingsfaget. 1910 elever og 56 kroppsøvingslærere fra ungdomsskole og videregående skole deltok i en digital spørreundersøkelse som ble gjennomført i mai 2022.

Overskriften «Et forståelig kroppsøvingsfag?» er ikke en bekymringsmelding eller en ensidig elendighetsbeskrivelse. Rapporten som presenterer resultatene fra studien forteller oss at det er mye å glede seg over. Blant annet antyder resultatene at vi har kroppsøvingslærere som opplever at de leverer på det mandatet de har fått – og at et flertall av elevene er enige. Vi finner også en sterk indikasjon på at elevene trives svært godt i kroppsøving sammenlignet med de aller fleste andre fag.

Ulik forståelse mellom lærere og elever

Vi sparer imidlertid disse karamellene til slutt, og starter med å forklare hvorfor vi stiller spørsmål om vi har et forståelig kroppsøvingsfag. Resultatene fra undersøkelsen viser indikasjoner på ulik forståelse mellom elever og lærere knyttet til:

- hva idrettsaktiviteter er og hvor ofte de forekommer i undervisningen
Elevene oppgir et betydelig større omfang av idrettsaktiviteter i undervisningen enn hva lærerne oppgir, men resultatene antyder også at elevene oppfatter begrepet «idrettsaktivitet» som bredere innholdsmessig sammenlignet med lærerne.

- relevansen av nivået på idrettsferdigheter når kompetanse i faget vurderes
Et klart mindretall av lærerne oppgir at elevene må ha svært gode ferdigheter i flere idretter for å få karakteren 6, mens et flertall av elevene oppfatter at dette er nødvendig.

- hva som faktisk har preget den undervisningen de begge har erfart
Eksempelvis er cirka 9 av 10 lærere i undersøkelsen helt eller delvis uenige i at undervisningen har vært preget av konkurranse, sammenligning og aktiviteter der man teller mål og poeng. Et flertall av elevene uttrykker derimot enighet til at den samme påstanden. Vi ser en lignende tendens, selv om den ikke er like sterk, knyttet til påstanden om at terping på tekniske ferdigheter har preget undervisningen.

- mengden av friluftsliv og naturferdsel i undervisningen

Utdanningsdirektoratet slår fast at «Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel er sentralt i faget». 28,1 prosent av elevene oppgir at de aldri har hatt rolige friluftslivsaktiviteter eller naturferdsel i skoleåret 21/22, mens ingen av lærere velger dette svaralternativet når de oppgir omfanget av denne aktiviteten.

Hva betyr egentlig «et mindre idrettsrettet fag»?

Utdanningsdirektoratet bruker begrepet mindre idrettsrettet fag om kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen. Lærerne i undersøkelsen har ikke en felles stemme når de velger å koble seg til ulike alternativer for hva dette begrepet betyr for dem.

Et flertall av lærere forstår det mindre idrettsrettede kroppsøvingsfaget som «mindre terping på teknisk riktig utførelse av ulike kroppslige og idrettslige ferdigheter» og «mindre konkurranse, sammenligning og aktiviteter hvor vi teller mål og poeng».

Andelen av lærere som er uenige, er imidlertid betydelig. Det er et mindretall blant lærerne som kobler både mindre tid til idrettsaktivitet og færre idrettsaktiviteter i undervisningen, til betydningen av «et mindre idrettsrettet fag». Også her kan mindretallet karakteriseres som betydelig.

Elevenes forutsetninger, en del av vurderingsgrunnlaget?

I Utdanningsdirektoratets støtteskriv for vurdering finner vi en tydelig formulering om at elevens forutsetninger ikke skal være en del av vurderingsgrunnlaget, selv om enkelte har argumentert for at andre formuleringer gjør denne delen av det aktuelle støtteskrivet selvmotsigende.

Les også: Nytt støtteskriv for kroppsøvingslærere forsterker uklarheter

Resultatene i vår undersøkelse antyder at det kan være manglende samsvar mellom lærernes vurderingspraksis og denne delen av Utdanningsdirektoratets beskrivelse av hvordan vurderingspraksisen skal være.

Et klart flertall av lærerne oppgir at elevenes forutsetninger var en del av vurderingsgrunnlaget deres i 2021/22.

Kun indikasjoner og tendenser

Etter en slik oppramsing passer det å understreke at vi har tatt pulsen på kroppsøvingsfaget. Ikke med pulsbelte, men «med fingeren på håndleddet». Sagt på en mer vitenskapelig måte: spørreundersøkelsen har hatt et selvrekrutterende design.

Et slikt design gir ikke grunnlag for generalisering fordi utvalgsprosedyren ikke er representativ for hele populasjonen. Fortolkninger av resultatene vil derfor kun være gjeldende for deltakerne i studien, men kan likevel gi interessante indikasjoner og tendenser for kroppsøvingsfaget på ungdoms- og videregående trinn.

Opplever å lykkes med mye av det viktigste

Så var det tid for karameller. Blant lærerne er det et klart flertall som oppgir at de lykkes med å tilrettelegge for undervisning som møter mange av de sentrale ambisjonene vi finner læreplanen. Et overveldende flertall av lærerne oppgir at undervisningen har gitt elevene et godt grunnlag for bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil.

En tilsvarende stor andel av lærerne uttrykker enighet til at undervisningen har gjort at elevene har utviklet respekt for hverandre og bedret elevens evne til å samarbeide. Et lignende flertall mener også at elevene har utfordret seg selv og tøyd sine egne grenser, og at undervisningen har vært tuftet på anerkjennelse av ulikheter og inkludering ut fra elevenes individuelle forutsetninger. De aller fleste av lærerne uttrykker også at undervisningen har gitt elevene allsidige kroppslige erfaringer.

De fleste elevene lærer og trives

Elevenes oppfatning av læringsutbytte knyttet til sentrale målsetninger i faget, samsvarer delvis lærernes erfaringer. Det er likevel en større andel elever enn lærere som uttrykker uenighet til at undervisningen har resultert i forventet læringsutbytte. Dette er ikke overraskende, da lærerne gir et generelt svar på grunnlag av deres oppfatning av alle elevenes læringsutbytte, mens eleven svarer på egne vegne.

Det er et gjennomgående flertall av elevene som uttrykker enighet til at sentrale læringsområder er ivaretatt. Resultatene i undersøkelsen gir en klar indikasjon på elevene trives i faget. Nærmere 80 prosent av respondentene fra både ungdoms- og videregående trinn oppgir å trives godt eller veldig godt. Kun 8,3 prosent (ungdomstrinn) og 6,4 prosent (videregående trinn) oppgir å trives dårlig eller veldig dårlig. De resterende oppgir alternativet «verken godt eller dårlig».

Hvem er den dyktige kroppsøvingseleven? I FUSK-prosjektet ønsker vi å jobbe tett sammen med interesserte skoler og lærere om videre utvikling av kroppsøvingsfaget. Da håper vi denne rapporten kan være en del av utgangspunktet for fruktbare diskusjoner om veien videre.

Denne våren vil vi undersøke hva som kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven. Det finnes nemlig indikasjoner i årets undersøkelse på at meningene kan være delte, både blant elevene og blant lærerne. I tillegg er det indikasjoner på delte meninger mellom elevene som gruppe og lærerne som gruppe. Vi vil undersøke dette nærmere – og forsøke å fange alle deler av elever og læreres oppfatning av hva som blir ansett som dyktighet i faget. Igjen er alle elever og kroppsøvingslærere i Norge invitert til å delta (www.usn.no/fusk).