Voldelige og truende elever: Det handler aller mest om barna
Debatt: De aller fleste barn må gå på skolen. Voksne som ikke har det bra på jobb, kan bytte jobb eller sykemelde seg.
I det siste har mediene skrevet om barn som bruker vold eller truer i skolen. At lærere kan bli redde, frustrerte og lei seg, skal tas på dypt alvor. Samtidig har debatten manglet beskrivelser av hvor skadelig fysisk maktbruk kan være for barn og betydningen av at vold og trusler stoppes på måter som oppleves trygge for barna. Vi tror de fleste voksne i skolen ønsker å stoppe barn på trygge måter og ikke bruke fysisk makt, så langt som mulig.
Noen barn kjenner seg redde eller utrygge overfor voksne eller medelever. Likevel må de aller fleste barn gå på skolen. Voksne som ikke har det bra på jobb, kan bytte jobb eller sykemelde seg. Disse reelle valgene har de færreste barn. Får ikke barnet til å gå på skolen, kan det bli mye styr, og mange barn tør ikke fortelle hva det virkelig handler om.
To undersøkelser viser at få barn forteller det vondeste eller vanskeligste til voksne i skolen:
- To av tre barn, 8–16 år, får ikke fortalt det viktigste til skolen, om det skolen bør vite for at de skal lære og trives godt (Snakke trygt i skolen, undersøkelse med 1200 elever, FF 2021).
- Ett av fem barn, 12–16 år, har væSrt utsatt for ulike former for vold eller overgrep av voksne eller jevnaldrende. Fire av fem har ikke fortalt dette til noen i det offentlige (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2019)
Kunnskapsdepartementet skriver i høringsnotatet til ny opplæringslov og privatskoleloven at de ønsker at det skal jobbes forebyggende og at inngrep skal være så få, korte og skånsomme som mulig. Samtidig åpnes det for at voksne i skolen kan bruke fysisk makt mot barn når det er nødvendig for å avverge skade på personer eller eiendom. Lovforslaget går lenger enn dagens regler om nødrett og nødverge og åpner for at voksne i skolen kan bruke mer fysisk makt.
I høringsutkastet står det blant annet at det ikke er nødvendig at handlinger lager fysisk smerte for at en voksen skal kunne bruke fysisk makt. Et eksempel som gis er at en voksen kan bruke fysisk makt mot en elev som spytter på en jevnaldrende. Hvorfor ønsker staten dette, og hva slags signal gir det til voksne og barn i skolen?
Statistikken viser at økningen i antall rapporterte hendelser de siste årene har vært størst fra lærere på 1.-4. trinn, altså der barn er seks-ni år. Dette er veldig bekymringsfullt. Voksne må huske at de har makt overfor barn. Voksne er oftest større, sterkere og kan ta beslutninger i klasserommet. Kanskje burde det derfor også finnes systemer der barn kan melde om og rapportere når voksne bruker makt eller trusler mot dem.
Forandringsfabrikken har i undersøkelser hentet inn erfaringer og råd fra barn som har opplevd fysisk makt (Hvis jeg var ditt barn. Om tvang i barnevernsinstitusjon, 2019, Hvis jeg var ditt barn. Om tvang i psykisk helsevern, 2019, Sint utenpå vondt inni, 2020). Barna beskriver at fysisk makt lager skader i livet deres og kan ødelegge tilliten til voksne på skolen og i tjenester. Det kan gjøre skolen til en utrygg og direkte skummel plass. Det kan stå i veien for læring og for at barn kan få hjelp på skolen. Det kan både trigge og lage nye traumer i barn. Kan vi leve med dette?
Det er alltid en grunn
Funn fra disse undersøkelsene viser at det alltid er grunner til at et barn bruker vold eller truer. Barnet kan være redd, bære på mye vondt eller trigges av noe de voksne ikke forstår. Det kan være noe som skjer på skolen, hjemme eller blant venner. Det kan også handle om hvordan barnet har blitt møtt av voksne. Mange barn bruker vold eller truer for å beskytte seg selv.
Barn vil ikke skade andre barn, voksne eller seg selv. De vil heller ikke måtte leve med dumme eller vonde ting som de har gjort mot et annet barn eller en voksen. Barn vil og må stoppes, men på måter som oppleves trygge og som ikke lager mer skade. Hvis ikke er risikoen stor for at de fortsetter å gjøre dumme eller vonde ting mot seg selv eller andre. Fastholding og annen fysisk maktbruk kan bidra til mer skade.
Barn ber om ydmykhet og varsomhet i vurderingen av hvordan man stopper et barn. Det må skje mest mulig skånsomt, for ikke å påføre barn nye skader. Barn ber om at voksne må være så rolige de kan, i kroppsspråk, stemme og ord. At barnet kjenner menneskevarme fra voksne og et barnesyn som viser at barnet ikke vil være slemt, kan avgjøre hvordan situasjonen utvikler seg. Må den voksne holde barnet fast, ber barn om at det gjøres varsomt og at barnet slippes så raskt som mulig. Å legge et barn på gulvet eller bakken må kun være lov som nødrett. Det kan lage stor skade i et barn.
Et hovedsvar fra barn med erfaring fra å bli holdt fast i skolen, psykisk helsetjeneste eller barnevern, er at situasjonene ofte møtes ulikt, avhengig av hvem som er på jobb. Noen voksne får som oftest eller alltid til å stoppe vonde eller farlige situasjoner, rolig og uten fysisk makt. Blir høringsutkastet stående, tror vi dette kan åpne opp for at voksne som i dag ikke lykkes med å møte utfordrende barn på en trygg måte for barna, oftere får mulighet til å bruke fysisk makt. Dette kan gjøre stor skade på barn som før har vært utsatt for mye vanskelig eller vondt. Et barn som spytter, skal ikke kunne bli møtt med fysisk makt. Det må kalles straff av barn. Det trodde vi norsk skole hadde sluttet med for lenge siden.
Vi ber om at myndighetene nå avgir noe som barn og voksne i skolen kan leve trygt med. Barn må møtes på måter som ikke lager skader inni dem. Voksne må lære om og få øve på hvordan møte barn uten at situasjonen eskalerer, men oppleves trygt. For å lykkes i det, må myndighetene lytte bedre til barn med erfaring fra å bli holdt fast og stoppet trygt.
Veiledere og opplæringsprogram for voksne i skolen kan ta disse i bruk. Da kan vi nå målet om å stoppe barn i skolen trygt. Verken barn eller voksne kan leve med at situasjoner blir verre og mer skade skjer.
