Forsker: – Skal skolene klare å endre vurderingskultur, må de legge mindre vekt på karakterer

Professor Lise Vikan Sandvik er også med i utvalget som har fått i oppdrag av regjeringen å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen på oppdrag fra regjeringen.

Den 31. januar skal utvalget, som ledes av professor Tine Sophie Prøitz ved Universitetet i Sørøst–Norge, levere sin første delrapport til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Delrapporten inneholder kunnskapsgrunnlaget som utvalgsmedlemmene skal arbeide videre med. Sluttrapporten, med eventuelle forslag til endringer, er planlagt ferdig høsten 2023.

– Helt siden «Vurdering for læring» ble introdusert i skolen i 2010, har det gradvis skjedd endringer i måten elever blir vurdert på, særlig underveis. Ti år senere, i 2020, har både grunnskolene og de videregående skolene fått nye læreplaner i alle fag og vi har fått en ny vurderingsforskrift. Først og fremst er det underveisvurderingen som har endret seg, sier Sandvik.

Sluttvurderingen i form av standpunktkarakterer og skriftlig og muntlig eksamen er så langt beholdt. Men det at de nye læreplanene ble innført midt i en pandemi, førte til to år uten eksamen. Om det vil få innvirkning på eventuelle endringsforslag fra utvalget, gjenstår å se.

– Det som er helt sikkert, er at både forskere, lærere og elever begynte å tenke nytt om vurderingens plass i skolen da «Vurdering for læring» kom. Og de siste årene har både ungdomskoler og videregående skoler, innført karakterdempet hverdag. Men så langt vet vi lite om konsekvensene. På dette feltet mangler vi forskning, sier Sandvik.

Nylig fortalte Utdanningsnytt om Mæle ungdomsskole i Skien, der lærerne og skoleledelsen har jobbet over lengre tid for å endre sin vurderingspraksis i tråd med den nye forskriften.

Det har resultert i en liste over hvilke vurderingsmåter og plattformer som skal brukes. Nå kan blant annet elevene velge om de vil levere skoleoppgaver med podcast og TikTok-videoer.

Fra og med dette skoleåret har Mæla ungdomsskole også innført karakterdempet hverdag for elevene på 8. trinn. Det betyr at elevene bare får vurdering med karakter en gang hvert halvår, som er opplæringslovens krav. Fra neste år skal samme praksis rulles ut på 9. trinn og deretter 10. trinn.

Skal forske på praksisfeltet

Også internasjonalt har det skjedd store endringer på vurderingsfeltet. Men også der mangler det forskning som beskriver endringene som skjer i praksisfeltet på skolene. Det skal Sandvik nå bidra til å få endret på.

– Forskningsprosjektet vårt tar for seg praktiseringen av karakterdempet hverdag på 1. trinn i videregående opplæring, både på studieforberedende og på programfag på yrkesfag. Det kalles «Going gradeless» og ble påbegynt i 2020 og skal avsluttes i 2024, forteller hun.

Sandviks kollega Henning Fjørtoft, som også er professor på NTNU, leder forskningsprosjektet. De to professorene har hatt et forskningssamarbeid i mange år allerede og de har skrevet flere fagbøker om vurdering, både sammen og hver for seg.

– Vi har begge lærerutdanning og lang erfaring som lærere i skolen før vi begynte å undervise på Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Den erfaringen kommer godt med når vi nå skal forske på hvordan vurderingspraksisen i videregående skole har endret seg over tid, sier Sandvik.

Må skje en kulturendring

På spørsmål om hva som skal til for å lykkes med å endre vurderingsmåte, sier hun:

– Hvis skolene skal klare å endre vurderingskultur, må de legge mer vekt på underveisvurderingen og mindre på karakterer. Det betyr at lærerne også må endre måten de undervisning på.

Stiller spørsmål ved ny vurderingsforskrift:
– For meg er det uklart hvordan vurdering kan bidra til lærelyst

Hun får støtte fra sin kollega Henning Fjørtoft. .

Han mener karakterdempet underveisvurdering er bra for elevene, dersom lærere klarer å gi elevene skriftlige og muntlige tilbakemeldinger som fremmer læring. I dag krever opplæringsloven bare vurdering med karakter to ganger i året, ved slutten av hver termin.

Men det å fjerne karakterene helt, ser han ikke for seg. Fjørtoft ser ikke noe godt alternativ til karakterer som sluttvurdering og grunnlag for inntak til høyere utdanning.

– Noen elever lar seg motivere av å få karakterer, særlig de faglig sterke, sier han.

Sandvik er likevel opptatt av at de nye læreplanene legger opp til at vurderingskulturen skal endres.

– Både i overordnet del av læreplanen, og i de nye læreplanene i fag, er underveisvurderingen vektlagt. Det gjør at skoleledere, lærere og elever må forholde seg til nye krav og forventninger, sier hun.

Fjørtoft sier at endringene i vurderingskultur i Norge både er preget av politiske føringer og av internasjonale trender.

Hvilke tester og prøver norske elever bør gjennomføre, og på hvilke trinn, er et stadig tilbakevendende debattema og forskere, politikere, lærere og elever er heller ikke enige seg imellom.

Vanskelig å tolke for elever

På spørsmål om hva som er mest utfordrende for lærere og elever med en karakterdempet hverdag, sier Fjørtoft:

– Skal man lykkes, er det ikke bare å slutte å gi elevene karakterer underveis. De skriftlige og muntlige tilbakemeldingene som elevene får, må ha noen klare mål.

Forslaget til hvordan underveisvurderingen kan gjøres mer systematisk, har Fjørtoft og Sandvik beskrevet både i forskningsartikler og i bokform. Om de problematiske sidene, sier Sandvik:

– For elever kan det være vanskelig å tolke hva som er formålet med vurderingssituasjonene. Elever gir ofte tilbakemelding på at de synes det er uklart hva som blir vurdert. Og selv om elevmedvirkning er vektlagt i fagfornyelsen, så rapporterer mange elever om at de i liten grad blir involvert i vurderingsarbeidet.

Dette gjenspeiles blant annet i Elevundersøkelsen, forklarer Sandvik og legger til:

– Mange elever svarer at de ikke opplever at tilbakemeldingene de får fra lærerne hjelper dem videre i deres faglige arbeid. En del bruker også tid på å engste seg for vurderingssituasjoner, noe som kan gå utover læringen. Dette er noe av bakgrunnen for at karakterdempet hverdag er innført.

De siste årene har blant annet Ung–dataundersøkelsen avdekket mer stress og press blant elever.

Hva som gjør at noen skoler lykkes bedre enn andre i underveisvurderingen, er problemstillinger de to forskerne skal forsøke å finne ut av gjennom forskningsprosjektet «Going gradeless».

Varierende praksis på skoler

– Mye tyder på at vi har fått store forskjeller i måten skoler driver underveisvurdering på?

– Ja, vurderingspraksisen er ikke bare ulik fra skole til skole. Praksis kan også variere innad på skoler. Samtidig er det lagt opp til at skolene og lærerne skal ha stor frihet i vurderingsarbeidet. Hvordan skolene skal legge opp vurderingsarbeidet slik at det både gir lærere og elever stor frihet, samtidig som forventningene til elevene blir kommunisert klart, det er noe av det vi ønsker å se nærmere på, sier hun.

På spørsmål om det har sittet lengre inne å begynne med karakterdempet hverdag i videregående enn på ungdomstrinnet, sier de to forskerne at de har et klart inntrykk av det.

– Det handler blant annet om forventninger hos både elever, foreldre og samfunnet ellers. Vi vet foreløpig ikke så mye om hvilke faktorer som skal til å for å lykkes med karakterdempet hverdag. Men det finnes nok ikke en løsning som passer alle. Derfor må vurderingskulturen tilpasses de utfordringene den enkelte skole, lærer og elev har, sier Sandvik.

– Om man lykkes, vil også avhenge av hva slags vurderingskompetanse læreren har, sier Fjørtoft.