Stiller spørsmål ved ny vurderingsforskrift:
– For meg er det uklart hvordan vurdering kan bidra til lærelyst

Det er 12 år siden norske lærere begynte å jobbe annerledes med vurdering. Endringene kom med det fireårige prosjektet «Vurdering for læring», som kom i 2010 og som ble forlenget til 2018.

I 2020 kom ny vurderingsforskrift og nye læreplaner som alle inneholder et eget avsnitt om vurdering.

Den nye forskriften slår fast at vurdering skal føre til lærelyst. Samtidig har lærerne stor frihet til å velge vurderingsmetode i underveisvurderingen, og elevene skal få mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter.

Ved Mæla ungdomsskole i Skien har det resultert i at de har kvittet seg med det meste av tradisjonelle prøver. Nå kan elevene velge å svare på oppgaver med å lage podkast, videofilm eller skrive en fagartikkel. Og både rektor, lærere og elever skryter av den nye hverdagen.

Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS – Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen ved UiO, stiller seg imidlertid undrende til koblingen mellom vurdering og lærelyst i den nye forskriften. På sin blogg skriver han om nettopp dette.

– Jeg stiller spørsmål om hvorfor de har koblet lærelyst og vurdering. For meg er det uklart hvordan vurdering kan bidra til lærelyst, sier han.

– Det å få en god karakter, eller en god tilbakemelding underveis, kan selvsagt gi lærelyst. Men hva med en elev som får en negativ tilbakemelding eller en dårlig karakter?

– Det er nettopp det som fikk meg til å tenke at koblingen mellom vurdering og lærelyst er forvirrende. Også forskere jeg har snakket med er usikre på denne koblingen, sier han.

Etterlyser en dypere forståelse

Ordet lærelyst er ikke nytt i opplæringssammenheng. Det kom inn i Opplæringsloven i 2008. I formålsparagrafen står det at:

«Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst». Også i Stortingsmelding 21 fra 2016 brukes begrepet.

Bolstad, som selv er tidligere lærer og rektor, etterlyser en dypere forståelse av hva lærelyst og vurdering betyr.

– Ordet lærelyst er ikke nytt. Men det mangler en forklaring. I forskriften dukker ordet lærelyst opp sammen med ord som trivsel og motivasjon. Det jeg tror vi trenger, er en dypere forståelse av hva lærelyst og vurdering betyr. Både undervisning, instruksjon og veiledning kan gi lærelyst, men etter min oppfatning er det noe annet enn vurdering, sier han.

Bolstad mener dessuten at lærelyst er overlappende med andre ord.

– Når jeg snakker med lærere om hva som skaper lærelyst, ender vi gjerne opp med å snakke om undervisningsopplegg som gir elevene engasjement, motivasjon og nysgjerrighet, ikke vurdering.

– Negative tilbakemeldinger kan virke demotiverende

Helt siden «Vurdering for læring» ble innført i 2010, har lærerne jobbet med å endre praksis med mer vekt på formativ og mindre vekt på summativ vurdering. Lærerne har stor frihet. Det har ført til at mange skoler har gått over til såkalt karakterdempet hverdag.

– Kan karakterdempet hverdag skape lærelyst?

– Det er mulig. Men forskriften er ikke instruerende. Den sier ikke noe om forholdet mellom karakterdemping, vurdering og lærelyst. En viktig begrunnelse for karakterdempet hverdag, er erkjennelsen av at negative tilbakemeldinger, i form av dårlige karakterer, kan virke demotiverende på elevene, sier Bolstad.

– Elevorganisasjonen og AUF tar nå til orde for å slutte med skriftlig eksamen som sluttvurdering og erstatte den med mappevurdering. Kan bruk av digitale mapper gi lærelyst?

Oslo kan bli første kommune som tester ut alternative eksamensformer

– Mappevurdering kan nok bidra til lærelyst og det er ikke avgjørende om mappene er digitale eller fysiske. Som lærer holdt jeg på med mappevurdering lenge før «Vurdering for læring» ble introdusert. Mappevurderingen kan foregå både med og uten karakterer, sier Bolstad.

Les også: Mindre vekt på karakterbruk betyr at lærerne må undervise på nye måter

Mer frihet, men også en forskrift

– De nye læreplanene har egne avsnitt om vurdering, men ingen pensumlister, slik mediedebatten ofte handler om. Kan frihet føre til mistillit til lærerne og frykt for at elever ikke lærer det de skal?

– Det er lenge siden man gikk over fra pensumlister til kompetansemål og nå også kjerneelementer i fag. Likevel får vi stadig debatten om hvorvidt alle elever lærer noe om Ibsen hvis Ibsen ikke er nevnt i læreplanen. Men mange lærere ønsker å beholde friheten, sier Bolstad og legger til:

– Det er nytt at læreplanene har egne avsnitt om vurdering. Men formuleringene gir lærere og elever stor frihet i valg av oppgaver og metode. Likevel er læreplanene en forskrift som skal følges. Sluttvurderingen er tydeligere rammet inn enn underveisvurderingen. Det handler om elevenes rettssikkerhet og at de har mulighet til å klage på sluttvurderingen, understreker han.

Bolstad mener det er den summative vurderingen, altså standpunktkarakterer og eksamen, det først og fremst er debatt om i forbindelse med kvalitetsutviklingsutvalgets arbeid.

– Den formative vurderingen handler om å hjelpe elevene underveis i arbeidet med fagene. Den summative er en bedømmelse. Innstillingen fra opptaksutvalget, som har sett på sluttvurderingen i videregående skole, vil også medføre en ny debatt om vurdering, mener Bolstad.

Inntaksutvalget ble ledet av tidligere Ap-politiker Marianne Aasen. De leverte sin rapport 1. desember i 2022. Der foreslår de blant annet å sløyfe tilleggspoeng og heller gi søkere som trenger en ny sjanse mulighet til å gjennomføre opptaksprøve.