Dette kan norske barn om miljøvern
Norske barnehagebarn kan mindre om søppelsortering og hagebruk enn australske barn, men er mer ute i naturen, viser studie.
Publisert
Sist oppdatert
Mens 13 av 20 norske barna sier de sorterer søppel i barnehagen, sier 17 av 20 australske barn at de gjør det, viser en kvalitativ studie fra Universitetet i Stavanger og Queensland University of Technology med 20 norske og 20 australske barn.
– Norske barn ser ut til å ha større muligheter til å være ute i naturen enn australske barn, mens barna i Australia har flere tanker og kunnskap om bærekraftsrelaterte sammenhenger, som å spare på vannet eller hva som skjer med komposten, sier forsker og førsteamanuensis Barbara M. Sageidet ved Universitetet i Stavanger.
Australske barn kan mer
Flesteparten av barna liker å være ute, og opplever at de voksne i barnehagene også gjør det.
Mens norske barn liker å klatre i trær, fange fisk, plukke blomster og se på fugler, er australske barn opptatt av å leke med vann, leite etter slanger, bygge med planker eller lage raketter. Bare 5 av 20 norske barn kunne fortelle hva de hadde lært om naturvern, mens 15 av 20 australske barn kunne det.
– Det kan bety at australske barn får mer undervisning og har mer veiledning av voksne ute enn norske barn, sier Sageidet. 13 av 20 norske barn sa de hadde hagebruk i barnehagen, mens alle de australske barna sa de hadde det.
– Lange perioder uten hageaktiviteter på grunn av vintervær kan forklare hvorfor norske barn ikke vet om de driver med hagebruk eller komposterer, forklarer forskeren.
Under halvparten komposterer
60 prosent av norske barnehageansatte sier de er interessert i hagearbeid, men de får sjelden brukt kunnskapen. I Australia er det vanlig å ha hagebruk i barnehagen. 40 prosent av de norske barna sa de komposterte mat i barnehagen, mens 65 prosent av de australske sa de gjorde det.
Halvparten av de norske barna sier barn kan være med å ta vare på naturen, mens 70 prosent av de australske barna har tro på det.
– Australske barnehager legger mer vekt på å snakke med barn om større sammenhenger. Når barna, fra begge land, først hadde forstått en sammenheng, som at plastposer kan bli farlig for dyr, så ble barna mer trygge på emnet og mer ivrige til å dele sin kunnskap. Mer helhetlige innsikter gir barna antagelig mer tro på egne muligheter til å påvirke, sier Sageidet.
Gi barna tro på at det nytter
– Hvis bare halvparten av norske barna tror de kan gjøre noe for miljøet, har vi en jobb å gjøre, sier sjefsagent Sonja Silvana Lubiana i Miljøagentene, som er barnas miljøvernorganisasjon. Hun tror norske barn kan mer om miljøvern enn undersøkelsen viser.
– Vårt formål er at barna skal få troen på seg selv og at det nytter å gjøre noe, sier Lubiana. Miljøagentene arrangerer ulike aktiviteter der barna får gjøre noe konkret, enten i lokallag, i familien eller via skolekampanjer. Det kan være å ha byttefest, ha kjøttfri middag eller at klassene konkurrerer om flest bilfrie kilometer til skolen. Lubiana sier foreldre og barnehagelærerne kan være gode forbilder. Det kan være å sykle barna til barnehagen når de kan, reparere klær eller snakke opp ferie i Norge.
