I denne barnehagen går gutter og jenter på hver sin avdeling
I Norges eneste kjønnsdelte barnehage øver guttene på å vise nærhet og jentene på å klatre. Det skal gjøre dem mer likestilt.
Publisert
Sist oppdatert
.– Jeg trodde jeg var god på likestilling, helt til jeg observerte en liten gutt som satt på benken i garderoben med armer og bein utstrakt til siden, mens to små jenter kledde av ham yttertøyet. Siden la jeg merke til mange lignende situasjoner, og jeg ser at barna tidlig tar kjønnsbestemte roller, sier pedagogisk leder i Bakken barnehage i Skien, Randi Svege.
Barnehagen følger den islandske Hjalli-pedagogikken med mål om å bryte kjønnsroller og forventninger til hvordan gutter og jenter skal oppføre seg, og er den eneste barnehagen i Norge der gutter og jenter går på hver sin avdeling.
Barnehagens styrer ble inspirert av Hjalli-modellen etter en studietur, og nå har barnehagen en avdeling for 18 gutter og en for 18 jenter, i tillegg til tre avdelinger med begge kjønn.
Når barna begynner i barnehagen får de en rød og en blå T-skjorte. Personalet ønsker at barna skal bruke T-skjortene hver dag, men det er ingen tvang.
– Vi ønsker minst mulig fokus på klær og ting. Vi vil se personen, ikke den fine genseren, eller kjolen, sier fungerende styrer Halla Jörundardóttir.
Les også: Jenter som leker Batman, får beskjed om å slutte. Mens gutter som leker med dukker, får ros
Har ikke kjønnsdelte leker
Barnehagen har åpent lekemateriell. Det vil si at dukker, biler og andre kjønnsdelte leker er fjernet. Alle barna får samme lekemateriell, som klosser av skummateriale og gjenbruksmateriell.
Tanken er at leken ikke skal bli låst av lekene, men at lekene skal stimulere fantasien og kreativiteten.
Det er ikke lov å ha med egne leker i barnehagen.
– Men det er aller best å leke ute, og jeg leker mest med guttene der, sier Lea Høgman Skogstad. Hun er også glad i formingsrommet.
Ute finnes både sandkasser, klatrevegg og hinderløype. Om ettermiddagen er guttene og jentene ofte sammen ute.
Gode tilbakemeldinger
I gangen møter vi Ea N.J. Skjønstad og mamma Kjellaug Sørum Juva. Hun er svært godt fornøyd med barnehagen. De valgte den mest på grunn av beliggenhet, og er glade for valget, når de ser hvor trygg Ea har blitt på seg selv.
Alle barna i barnehagen går på kjønnsblandet avdeling det siste året før skolestart.
– Vi har fått positive tilbakemeldinger fra lærerne til førsteklassingene. De sier barna er modne, gode til å ta imot beskjeder og har et lavt støynivå, forteller styreren.
Les også: Vi må tørre å erkjenne at vi behandler gutter og jenter ulikt
Guttene trener på nærhet
Kompensasjonsarbeid er et viktig begrep i Hjalli-pedagogikken. Gjennom øvelser forsøker forsøker barnehagen å tilføre dem det de mangler.
Det betyr at de på gutteavdelingen trener spesielt på nærhet, ved at to gutter for eksempel deler stol. De trener på fremføringer uten å leke bajas, på å lytte, på finmotorikk og på å oppfatte at andre trenger hjelp.
På jenteavdelingen jobber de med at jentene skal tørre å ta plass, våge å stå i midten og bruke stemmen sin, fremføre en sang eller noe annet med høy stemme.
De øver på grovmotorikk, særlig i klatreveggen og i hinderløypa. Kanskje får jentene dressen på bak frem en dag, for å vise at det er greit å være annerledes.
– Selv om barna går på kjønnsdelte avdelinger, er de mye sammen med barn av motsatt kjønn. Det er også viktig at gutter får være gutter og jenter får være jenter, sier Halla.
Møter skepsis
Styreren forteller at noen barnehager har tatt i bruk elementer av Hjalli- pedagogikken, men at Bakken er den eneste norske barnehagen med kjønnsdelte avdelinger.
– Mange som ikke kjenner modellen, er skeptiske, og mener man går tilbake i stedet for fremover i tid ved å dele gutter og jenter, sier Halla.
– Jeg har fått høre at Hjalli-modellen prøver å gjøre kjønnene likere, og at det ikke er noen vits i å jobbe med likestilling i så ung alder. Men vi erfarer det motsatte, nemlig at gutter og jenter blir mer likestilte av å leke hver for seg. Vi får mulighet til å styrke de svake sidene som hvert kjønn har. Og vi tar selvfølgelig hensyn til at det er store individuelle forskjeller på barn av samme kjønn, påpeker Halla.
