Ill.foto: Mostphotos
En mer praktisk skole krever mye mer enn utstyr
Debatt: 120 millioner til nytt utstyr til skolene er bra. Men når skal lærerne få kompetansen de trenger til å sikre elevene mer praktisk undervisning?
Se for deg en skole hvor de som synes mattestykket blir abstrakt
på papiret, kan få det illustrert gjennom eksperimenter ute i naturen. Der time
på time med stillesitting blir byttet ut med en mer variert og mer håndgripelig
opplæring.
Det høres fint ut, gjør det ikke? Det synes regjeringen også.
Konturene av deres satsning på en mer praktisk skole har gjort seg synlig både
i Hurdalsplattformen, Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjettet for
2023, og i arbeidet med stortingsmeldingen for 5-10. trinn.
Nylig kom de også med en budsjettlekkasje der de lover
skolene en tilskuddsordning på 120 millioner og 8 milliarder i rentekompensasjon.
Midlene skal
brukes
på investeringer i utstyr og læringsarenaer i alle landets kommuner.
«Der meteren
får mening»
Det er flott at regjeringen nå kommer med det de kaller et «krafttak for
mer praktisk læring». Men det trengs mer enn symaskiner og sløydbenker for å
sikre elevene en aktiv, variert og undrende skolehverdag.
En av de aller best dokumenterte metodene for praktisk opplæring
er bruk av uteskole.
Når den abstrakte matteundervisningen blir flyttet ut i naturen, kan
vi vise hva matte faktisk er. Det er «der meteren får mening», som statsministeren
så godt sa det på det
direktesendte folkemøtet i Tromsø under valgkampen.
De mange fordelene ved å bruke naturen som læringsarena er grundig
dokumentert. Senest i fjor kom en samling anerkjent
internasjonal forskning som viser at uteskole gir positivt utbytte på både faglig
og sosial læring, og elevrelasjoner.
Selv om vår egen læreplan påpeker at elevene skal få oppleve
naturen og innføring i friluftsliv, har Skottland tatt dette et steg videre ved
å eksplisitt ha utendørs
undervisning som en del av læreplanen.
Vi trenger et kompetanseløft
Så hva skal til for at norske elever skal få oppleve mer
uteskole? En
fersk kartlegging gjennomført av Norsk Friluftsliv viser at ikke bare tilgang
til uteområder, men også lærerens egen kompetanse, er helt avgjørende for at
lærere tar med barn i skole, SFO og barnehage ut.
Det er altså ikke det fysiske utstyret det står på, men at læreren
får flere gode pedagogiske verktøy i verktøykassa og føler seg trygg på å
undervise på nye måter.
I påvente av at regjeringen skal sette sin egen satsing ut i
livet, har friluftslivsorganisasjonene og universitet- og høyskolesektoren tatt
saken i egne hender, og begynt å kurse framtidens lærere. Til sammen har vi
gitt over 300 lærerstudenter to dager med opplæring
i å bruke naturen som klasserom.
Vi er nå i gang med en videreføring
av dette pilotprosjektet, og har fått kjempegode tilbakemeldinger fra de som
har deltatt. Men det krever ressurser, og det kan ikke være opp til frivilligheten å skape det kompetanseløftet som kreves for å gjøre norske
lærere trygge på uteundervisning.
Regjeringen må stake ut kursen
Elever lærer på forskjellige måter, og alle er enige i at vi
trenger en mer praktisk skole. Dette målet er innen rekkevidde, men da må
regjeringen også komme med et krafttak for praktisk undervisningskompetanse hos
lærerne.
De må stake ut en klar kurs for hvordan lærerutdanningen
skal forberede sine studenter til å drive praktisk, aktiv og utforskende
opplæring, der de tør å ta elevene med ut. Uten et
slikt kompetanseløft er det vanskelig å se for seg den endringen i skolen som
både kunnskapsministeren og statsministeren selv drømmer om.
Vi venter spent på statsbudsjettet som kommer 6. oktober.
Forhåpentligvis blir det der regjeringen viser at de for alvor er villige til å
satse på det som kan gi en langt bedre skolehverdag for barn og unge i Norge.