En mer praktisk skole krever mye mer enn utstyr
Debatt: 120 millioner til nytt utstyr til skolene er bra. Men når skal lærerne få kompetansen de trenger til å sikre elevene mer praktisk undervisning?
Publisert
Se for deg en skole hvor de som synes mattestykket blir abstrakt på papiret, kan få det illustrert gjennom eksperimenter ute i naturen. Der time på time med stillesitting blir byttet ut med en mer variert og mer håndgripelig opplæring.
Det høres fint ut, gjør det ikke? Det synes regjeringen også. Konturene av deres satsning på en mer praktisk skole har gjort seg synlig både i Hurdalsplattformen, Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2023, og i arbeidet med stortingsmeldingen for 5-10. trinn.
Nylig kom de også med en budsjettlekkasje der de lover skolene en tilskuddsordning på 120 millioner og 8 milliarder i rentekompensasjon. Midlene skal brukes på investeringer i utstyr og læringsarenaer i alle landets kommuner.
«Der meteren får mening»
Det er flott at regjeringen nå kommer med det de kaller et «krafttak for mer praktisk læring». Men det trengs mer enn symaskiner og sløydbenker for å sikre elevene en aktiv, variert og undrende skolehverdag.
En av de aller best dokumenterte metodene for praktisk opplæring er bruk av uteskole.
Når den abstrakte matteundervisningen blir flyttet ut i naturen, kan vi vise hva matte faktisk er. Det er «der meteren får mening», som statsministeren så godt sa det på det direktesendte folkemøtet i Tromsø under valgkampen.
De mange fordelene ved å bruke naturen som læringsarena er grundig dokumentert. Senest i fjor kom en samling anerkjent internasjonal forskning som viser at uteskole gir positivt utbytte på både faglig og sosial læring, og elevrelasjoner.
Selv om vår egen læreplan påpeker at elevene skal få oppleve naturen og innføring i friluftsliv, har Skottland tatt dette et steg videre ved å eksplisitt ha utendørs undervisning som en del av læreplanen.
Vi trenger et kompetanseløft
Så hva skal til for at norske elever skal få oppleve mer uteskole? En fersk kartlegging gjennomført av Norsk Friluftsliv viser at ikke bare tilgang til uteområder, men også lærerens egen kompetanse, er helt avgjørende for at lærere tar med barn i skole, SFO og barnehage ut.
Det er altså ikke det fysiske utstyret det står på, men at læreren får flere gode pedagogiske verktøy i verktøykassa og føler seg trygg på å undervise på nye måter.
I påvente av at regjeringen skal sette sin egen satsing ut i livet, har friluftslivsorganisasjonene og universitet- og høyskolesektoren tatt saken i egne hender, og begynt å kurse framtidens lærere. Til sammen har vi gitt over 300 lærerstudenter to dager med opplæring i å bruke naturen som klasserom.
Vi er nå i gang med en videreføring av dette pilotprosjektet, og har fått kjempegode tilbakemeldinger fra de som har deltatt. Men det krever ressurser, og det kan ikke være opp til frivilligheten å skape det kompetanseløftet som kreves for å gjøre norske lærere trygge på uteundervisning.
Regjeringen må stake ut kursen
Elever lærer på forskjellige måter, og alle er enige i at vi trenger en mer praktisk skole. Dette målet er innen rekkevidde, men da må regjeringen også komme med et krafttak for praktisk undervisningskompetanse hos lærerne.
De må stake ut en klar kurs for hvordan lærerutdanningen skal forberede sine studenter til å drive praktisk, aktiv og utforskende opplæring, der de tør å ta elevene med ut. Uten et slikt kompetanseløft er det vanskelig å se for seg den endringen i skolen som både kunnskapsministeren og statsministeren selv drømmer om.
Vi venter spent på statsbudsjettet som kommer 6. oktober. Forhåpentligvis blir det der regjeringen viser at de for alvor er villige til å satse på det som kan gi en langt bedre skolehverdag for barn og unge i Norge.
