Regjeringen har bestemt seg for «fritt skolevalg» i alle fylker
Beslutningen om å vedta forskriftsendringen som medfører fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak, i hele landet, vedtas uavhengig av ekspertutvalget som utreder en eventuell ny inntaksordning til videregående skole i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
«Høyre er garantisten for fritt skolevalg,» skriver Mathilde Tybring Gjedde på Høyres nettside. Det bekrefter Tom Erlend Skaug (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD).
Forslaget til forskriftsendring er nå på høring med frist 30. desember 2019. De som leverer innspill er bedt om å kommentere to forslag til inntaksordning. Begge innebærer fritt skolevalg, eller karakterbasert inntak. Alle høringsuttalelsene skal gjennomgås av departementet.
Samtidig er et ekspertutvalg satt ned av skolebyråd i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV). Utvalget, som utreder ny inntaksordning til de videregående skolene i Oslo, skal presentere sine forslag til alternativer i januar 2020.
Men statssekretær Skaug hos Kunnskapsdepartementet sier de vil fatte sin beslutning uavhengig av Oslos ekspertutvalg.
Svenskene advarer
Denne uken fortalte Utdanning om hvordan svenske elever, lærere og forskere advarer Norge mot å gå i deres skolefotspor. I løpet av de siste 30 årene har det svenske skolesystemet gjennomgått store endringer. Svenske har innført fritt skolevalg, både i grunnskolen og i videregående. De har fri etablering av friskoler med 85 prosent kommunal finansiering. Pengene følger elevene, og eierne har mulighet til å ta ut utbytte.
Flere svenske forskere mener skolereformene har ført til en mer konkurransedrevet og markedsstyrt skole, økt segregering og større forskjeller. De advarer spesielt mot å innføre fritt skolevalg.
I dag går 27 prosent av elevene i videregående skole og 15 prosent av elevene i grunnskolen i Sverige på en offentlig finansiert friskole. Landet har totalt 822 frittstående grunnskoler og 434 frittstående videregående skoler.
Les også: Professor advarer mot langtidseffektene av fritt skolevalg
Utdanning har stilt statssekretær Tom Erlend Skaug (H) en rekke spørsmål knyttet til regjeringens politikk på fritt skolevalg, fri etableringsrett for friskoler og mulighet for å ta utbytte av skoledrift. Skaug svarer på epost.
– Mulighet til å velge
– Hvorfor ønsker regjeringen å avvikle fylkenes valgfrihet når det gjelder inntaksmodell i videregående?
– Regjeringen ønsker å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på.
– Kommer regjeringen til å vente med å fatte sin beslutning om fritt skolevalg i videregående skoler i hele landet til etter at ekspertutvalgets rapport om Osloskolen har vært på høring?
– Beslutningen om å innføre fritt skolevalg i hele landet tas i utgangspunktet uavhengig av denne rapporten. Forslaget om fritt skolevalg er nå på høring, og beslutningen vil tas på bakgrunn av blant annet høringsinnspillene vi får. Fristen for å gi innspill til forslaget er 31. desember.
LES OGSÅ: Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er sterkt kritisk til regjeringens fremgangsmåte. – Dette hastverket undergraver det utredningsarbeidet som foregår blant annet i Oslo. Det er udemokratisk og det er uklokt fra regjeringens side.
Holder på nærskoleretten
– Hva mener regjeringen og Høyre om å innføre fritt skolevalg i grunnskolen, slik Frp ønsker?
– Retten til å gå på nærskolen er viktig og følger av opplæringsloven. Det er et mål at barn skal få gå på skole med sine søsken og de andre barna i sitt nærmiljø. Men selv om barn har rett til å gå på nærskolen, kan de likevel søke om at barnet skal tas inn på en annen skole. Vi mener at dagens ordning fungerer godt.
– I Sverige er det stor bekymring for at skolereformene som ble innført for 30 år siden har ført til økt bostedssegregering og økt segregering i skolen. I Oslo er byrådet bekymret for økt segregering. Er det en bekymring regjeringen deler?
– Fritt skolevalg gir alle familier like muligheter til å sende barna til skolene de ønsker, uavhengig av bosted. Når det gjelder friskoler, har loven et grunnleggende prinsipp om at godkjente skoler skal være åpne for alle som fyller vilkårene for inntak til offentlige skoler. Dette prinsippet innebærer blant annet strenge begrensninger for hvor mye skolepenger skolen kan kreve. Etter loven skal ikke en skole få godkjenning dersom det foreligger "særlige grunner" til å avslå. I forarbeidene til loven er hensynet til integrering et slikt særlig hensyn som skal vurderes i saksbehandlingen.
Ikke utbytte av friskoledrift
– Frp ønsker at friskoler skal få etablere seg fritt som i Sverige. Hva mener regjeringen?
– Regjeringens politikk på friskoleområdet fremgår i Granavolden-plattformen. Der står det blant annet at vi vil legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Friskoleloven ble endret i 2015, og gjeldende lov gir uttrykk for regjeringens politikk på området.
– Frp vil at det skal være mulig å ta ut utbytte på skoledrift, på lik linje med barnehagedrift. Hva mener regjeringen?
– Friskoleloven har et strengt utbytteforbud, og dette ligger fast. Utbytteforbudet har vært en del av loven siden 1970, og ble ytterligere presisert gjennom lovendringene i 2015. Blant annet ble det innført nye krav til innsyn og dokumentasjonsplikt.
Overprøvde Udir
– Aftenposten viste nylig at KD har overprøvd Udir i 14 saker som angår etablering av friskoler. KD er klageinstans og i sin fulle rett til å gjøre dette. Men mener KD at Udir generelt er for restriktive?
– Udir behandler alle søknader om godkjenninger innenfor friskolelovens rammer. Under Solbergregjeringen er 14 av Udirs vedtak omgjort etter klage til departementet, mens ni vedtak i samme periode ikke er omgjort. Jeg vil presisere at klagebehandlingen i KD utgjør en mindre del av antallet søknader Udir har til behandling. Udir gjør et grundig og godt arbeid i saksbehandlingen, og vi understreker at direktoratet ikke har anvendt loven feil i de 14 sakene, skriver Skaug og legger til:
– Regelverket gir rom for skjønn. Det ligger i klageordningens natur at klageorganet i enkelte saker vil komme til et annet resultat enn underinstansen. I de sakene hvor KD har omgjort vedtakene til Udir, er dette fordi KD har bedt om mer dokumentasjon fra partene og at vi dermed har vurdert skjønnet annerledes enn direktoratet og landet på en annen konklusjon.
– På Høyres nettside står det at det skal gis avslag på søknad om å starte friskole dersom det får negative konsekvenser for den offentlige skolen. Gjelder det fortsatt?
– Ja, etter friskoleloven skal ikke en skole få godkjenning dersom etableringen vil innebære negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Derfor har vertskommunen, eller vertsfylket, rett til å uttale seg om saken før det blir gjort vedtak. Kommunens, eller fylkeskommunens, uttalelse er ikke alene avgjørende for utfallet, men jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen, eller vertsfylket, er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning får uttalelsen for utfallet i saken.
Kommunen eller fylkeskommunen har dessuten klagerett på vedtak om godkjenning, skriver Skaug.
