Det må innføres normtall for gruppestørrelser i videregående opplæring

Gruppestørrelse i videregående opplæring er under press i hele Norge. Fylkeskommunene får stadig trangere kår, og det må spares penger. Et innsparingstiltak er å øke antall elever i hver gruppe. Dette kunne vært en fornuftig tankegang dersom elever var maskiner der man bare kan fylle på i den ene enden, og kunnskapen kommer ut i den andre.

Men alle som er lærere vet at det ikke fungerer på den måten. Læring kan ikke bare fylles på, den skjer først når elevene er aktive i egne læringsprosesser. En forutsetning for dette er læringsmiljøer hvor læreren har mulighet til å se og til å følge opp hver enkelt elev. Og blir gruppene store, så er regnestykket enkelt: mindre tid til hver enkelt elev. Hvis du har 30 elever i en økt på 60 minutter, har du 2 minutter til å se og følge opp hver elev.

Tidligere var det satt en maksgrense på klassestørrelsen i videregående opplæring; ikke mer enn 30 elever i klassen i det som før het allmenne fag (studiespesialiserende) og maks 15 elever på yrkesfag. Denne maksgrensen ble fjernet i 2003, og hovedbegrunnelsen var en mer fleksibel bruk av lærerpersonalet ved skolene. En forutsetning fra Stortinget da vedtaket ble fattet, var at dette ikke skulle brukes som et sparetiltak i fylkeskommunene.

Gruppestørrelsen øker

Etter 2003 har vi sett at antall elever i gruppene har økt. Dette har skjedd både gjennom politiske vedtak og gjennom sparetiltak. I 2016 vedtok fylkestinget i tidligere Østfold at det skulle innføres et normtall på inntil 20 elever per klasse på utdanningsprogram på yrkesfag.

Liknede vedtak ble gjort både i Akershus og Buskerud, og antall elever i hver gruppe på flere yrkesfag økte.

Les denne: Slik vil regjeringen at fullføringsreformen skal se ut

Viken fylkeskommune har ennå ikke gjort lignende vedtak, men nye skolebygg prosjekteres med klasserom som skal kunne romme inntil 35 elever, og det kommer stadig meldinger fra lærere på studiespesialiserende som har ansvaret for grupper på mer enn 30 elever. Hvor skal dette ende?

Kartlegging av gruppestørrelser

På oppdrag fra Utdanningsforbundet gjennomførte rådgivingsselskapet Rambøll i perioden våren 2017–våren 2018 en kartlegging av faktiske gruppestørrelser i undervisningssituasjonene på utvalgte trinn i videregående opplæring. 

Bakgrunnen for oppdraget er landsmøtevedtaket fra 2015 som sa at «Utdanningsforbundet vil jobbe for nasjonale bestemmelser for antall barn/elever per lærer».

Les også: Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

Resultatene baserer seg på rapporteringer fra 5155 undervisningssituasjoner i VG1 studiespesialisering (våren 2017) og yrkesfaglige og studieforberedende studieprogram (høsten 2017 og våren 2018).

Rapporten viser at selv om det meste av undervisningen både på yrkesfag og de studieforberedende retningene gjennomføres i grupper som ligger innenfor de tidligere klassedelingsreglene, er variasjonen innenfor de enkelte studieretningene til dels ganske stor.

Mer enn en fjerdedel av undervisningen på Vg1 helse og oppvekst og Vg2 Barne- og ungdomsarbeider ble gjennomført med 16 elever eller flere. I over halvparten av undervisningssituasjonene ved Vg1 studiespesialiserende var antallet elever per lærer 25 eller flere. I 36 prosent av situasjonene har læreren ansvar for 28 elever eller flere.

Som en følge av at alle elever har til videregående opplæring har et gjennomsnittlig klasserom i videregående en minst like sammensatt elevgruppe som en tilsvarende grunnskoleklasse. I dag begynner 98 prosent av elevene i hvert årskull i videregående skole, men gjennomføringsgraden er bare 78 prosent. Nå har regjeringen lansert en gjennomføringsreform for videregående skole. Intensjonen er blant annet å få flere elever til å fullføre og bestå, men hvordan kan denne intensjonen realiseres uten at vi også ser på gruppestørrelsene?

Hva er forsvarlige gruppestørrelser?

I dag er eneste krav at gruppestørrelsen i videregående skole skal være «pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg», noe som stadig settes under press av trange økonomiske rammer i fylkeskommunen. Men er det forsvarlig når gruppene blir så store at lærer ikke har mulighet til å følge opp hver enkelt elev, verken pedagogisk eller sikkerhetsmessig?

Paradoksalt nok så ligger det inne i vår egen arbeidstidsavtale at årsrammene i enkelte fag skal økes når det er under 15 elever i gruppen, men ingen nedgang i årsrammene dersom det blir flere enn det som er forsvarlig.

Et samlet fylkesstyre i Utdanningsforbundet Viken mener det er på høy tid at forbundet jobber for at det innføres normtall for gruppestørrelser i videregående opplæring, både på yrkesfag og studiespesialiserende.

Dette er nødvendig både av pedagogiske hensyn, og ikke minst som en sikringsbestemmelse i fylkeskommunal finansiering av studietilbud. De siste årene er det innført minstenorm for bemanning i barnehage og en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen.

Nå er det videregående skole sin tur.