SV vil gi barnehagebarna mer plass å boltre seg på utendørs

– Gode utearealer reduserer omfanget av vold og mobbing og i barnehagen og stimulerer til trivsel, lek og læring. Godt utrustede og store nok utearealer i barnehagen med rom for positive aktiviteter, er et sentralt element for å styrke kvaliteten i barnehagen, sier stortingsrepresentant for SV, Mona Fagerås og legger til:

– Gode, grønne utearealer er ensbetydende med tidlig innsats, i ordets rette forstand.

Nå går partiet til valg på at de vil gi norske barnehagebarn mer boltreplass utendørs.

Les også: Skolens uteområder utgjør en helsetrussel

"SV vil lovfeste rett til gode grønne uteareal i barnehager, og ha større arealnormer for barnehager", heter det i partiprogrammet.

– Kunnskapsdepartementet utviklet i sin tid en veileder hvor arealnormen tilsier at utearealet per barn over tre år bør være 24 kvadratmeter og om lag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Dette mener vi i SV er for knapt, og det er slett ikke alle barnehager og kommuner som overholder disse normene i dag, sier Fagerås.

– Hva mener dere normen bør være?

– Dersom vi skal gjennomføre en lovendring, må dette utredes på nytt før vi kan si hva som skal være et hensiktsmessig minstekrav.

– Men en ny norm, vil det være virkningsfullt nok?

– Det er kjempeviktig å legge politisk press på slike saker. Vi ser at i de kommunene der uteareal blir vektlagt av lokalpolitikerne, får man det til. Men det er en grunn til at vi ønsker en nasjonal arealnorm som gir barna krav og rett på et godt utemiljø i barnehagen. Det vil være enormt virkningsfullt både når nye barnehager skal bygges ut og i oppfølgingen av eksisterende barnehageanlegg.

Da barna ble spurt om å tegne favorittstedet i barnehagen, tegnet de skogen, ikke lekeapparatene

Finnes ingen oversikt

I dag finnes det ingen oversikt over hvor store utearealer det er i norske barnehager og skoler. Slik statistikk finnes kun for innearealene.

I en rapport fra forskere ved NMBU fra 2019 heter det imidlertid at størrelsen på barnehagers uteområder har blitt betydelig redusert etter at barnehageutbyggingen skjøt fart etter årtusenskiftet.

Forskerne kom med nye anbefalinger om uteområder i skoler og barnehager.

• Uteområdet i barnehager bør være minst 25 kvadratmeter per barn. Det inkluderer ikke utesoveplasser eller oppbevaringsplasser for barnevogner. I bysentrum eller tett bebyggelse kan arealet reduseres til 15 kvadratmeter per barn.
• For skolegårder anbefaler de 30 kvadratmeter per elev. Kan reduseres til 18 kvadratmeter i tettbygde strøk.

– Vi må forstå hvor viktig utearealene er for fysisk aktivitet og barnas utvikling. Særlig når vi har institusjonalisert barna våre så til de grader. Da bør vi ha høyere ambisjoner, uttalte Kine Halvorsen Thorén, professor ved Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til Utdanningsnytt den gangen.

Grønne lunger

Flere kommuner har satt egne, lavere normer for utearealer i barnehager enn det anbefalingen fra departementet er. Årsaken som oppgis er ofte begrenset tilgang til tomteareal og høye tomtepriser.

SVs Mona Fagerås mener det er ekstra viktig at lokalpolitikerne prioriterer utearealer i byer og tettsteder der det bygges stadig tettere.

– Utearealene i barnehagene kan også benyttes utenom barnehagens åpningstider og kan bli viktige aktivitets- og treffsteder. Barnehagene kan være grønne lunger i tettbygde strøk med grønne aktivitetsanlegg som også skal være tilgjengelig etter at barnehagen er stengt, til glede for alle som bor i nærmiljøet. Her handler det om at politikerne må forstå å verdsette hvor viktig gode utearealer er for barnas oppvekst. Hvis denne forståelsen ligger til grunn, vil politikerne se på dette som et satsingsområde det er verdt å bruke penger på, sier hun.