Forsker Trond Løge Hagen spør forsamlingen på et seminar om fysisk læringsmiljø i Drammen. Svarene kommer spredt. Bekken. Et tre. Hoppbakken. Å bygge hytte.
Hagen nikker. Dette har han gjort en rekke ganger før når han holder foredrag.
– Og jeg har aldri hørt noen svare dette, sier han og peker på bildet av et lekestativ fra en klassisk lekeplass i barnehagen.
Hagen er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, og funnene i den nye forskningsrapporten rimer med det han selv har sett i egen forskning.
Han spurte barna i fire barnehager om hvor de likte aller best å leke ute i barnehagen. Han observerte barnehagehverdagen, snakket med barna og fikk også barna til å tegne sitt favorittlekested.
Favorittstedet til barna var nemlig noe helt annet enn lekeapparatene.
– Det var det de kalte skogen, sier Hagen.
Hentet fra forskningsartikkelen «Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet».
Skogen var en liten stripe med trær og litt terreng helt i ytterkanten av uteområdet. Det var ikke noe planlagt område fra utbyggerne side. Der klatret barna, hadde rolleleker, lekte gjemsel og helteleker. Den lite planlagte delen av uteområdet var blitt stedet ungene elsket mest av alt.
Lekeapparatene på uteplassen ble også brukt, men ofte til noe helt annet enn det de var laget for, som for eksempel rolleleker.
Hagen er derfor oppgitt over at man fortsatt prioriterer å fylle opp uteområdene med lekeapparater.
– Og de er kjempedyre. De enkleste lekeapparatene koster fort et par hundre tusen. Det er helt vilt. Da kan man i mange tilfeller heller utnytte naturen og få lekeapparater helt gratis, sier Hagen.
– Det finnes studier hvor de har gjort GPS-målinger av barn som går i barnehager med dårlige uteområder. Og da blir de som dyrene i en dyrepark. De løper fram og tilbake langs gjerdet i barnehagen og vil ut. Det er så viktig at barna har noe å gjøre når de er ute, sier Hagen.
Trond Løge Hagen. Foto: Privat.
Han understreker at han ikke er noen motstander av lekeapparater i seg selv, og at mange av disse er bra. Men han etterlyser at man også tenker på at det kan være bedre alternativer enn å sette opp enda et lekeapparat.
– Skal vi bruke 100 000 kroner på husker, når vi kan lage noe mer spennende med det vi finner i naturen, spør han.
Da han studerte bruken av uteområdene i flere barnehager, så han hvor sterkt frileken står i barnehagene. Barn får i stor grad styre leken selv.
– Og det er bra med frilek, men …, sier Hagen og tar en liten kunstpause.
– Barnehagene bør ta med barna til forskjellige utemiljøer for å stimulere til ulike aktiviteter. I mine observasjoner så jeg at det var for mange barn som gjorde de samme tingene dag etter dag, sier han.
Han anbefaler barnehagen å lage et nærmiljøkart som de kan bruke sammen med barna. Det innebærer å lage en enkel tegning over nærområdet hvor man tegner inn forskjellige uteområder barna kan dra til på utflukter.
– Da blir man bevisst mulighetene for å variere utemiljøet, sier Hagen.
