Handal om å repetere et skoleår: Frykter stigmatisering
– Hvordan forteller du et barn at han eller hun ikke lenger skal få følge resten av klassen? spør Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.
I alle de andre nordiske landene praktiserer man ordningen med å kunne gå et skoleår om igjen.
I Danmark var det i overkant av 1.400 elever som gikk første klasse om igjen i 2017. En av dem er Luka. Han går nå 0. klasse en gang til – en avgjørelse både han og foreldrene sier de er svært fornøyde med.
Utdanningsforbundets leder er likevel skeptisk til den danske ordningen.
– Jeg kan ikke se hvordan det kan gjøres uten at det blir svært stigmatiserende, sier Handal.
Spørs hvem som tar avgjørelsen
Samtidig mener han at mange barn, og spesielt gutter, hadde hatt godt av ett år til i barnehagen.
– Når de er størst i barnehagen, får de et annet ansvar. De opplever andre forventninger, men hverdagen består fremdeles mest av lek. De tvinges ikke inn i elevrollen og alt den innebærer, sier Handal, men understreker at det å utsette skolestart også reiser en rekke utfordringer.
– Ikke minst når det kommer til hvem som skal ta avgjørelsen. Dersom det er opp til kommunen, kan det fort bli et pengespørsmål. Det er dyrere å ha barna i barnehage enn i skole. Er det opp til foreldrene, frykter jeg at det er en del som vil ta feil avgjørelse for barna sine. Skal sakkyndige bestemme, kan vi risikere at faglige krav vil telle for mye, sier han.
Frykter mer sosial ulikehet
Høsten 2017 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å innhente mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jenter.
Stoltenberg-utvalget skulle samle kunnskap om hvorfor slike forskjeller i skolen oppstår og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.
I februar i år avleverte de sin rapport der de listet opp 64 tiltak. Ett av tiltakene der ekspert-utvalget var delt, var fleksibel skolestart.
Handal mener også det er et tiltak som kan være utfordrende.
– At elevene starter på ulike tidspunkter vil prege gruppen som læreren har ansvaret for. Hvis det fører til ustabile grupper, er ikke det bra, uttalte han til Utdanning da Stolteberg-rapporten kom.
Han er også bekymret for utilsiktede konsekvenser av at foreldre i større grad får påvirke når barnet begynner på skolen.
– Det kan bidra til mer sosial ulikhet, sa Handal.
