Skoleforsker: – Å la et barn gå om igjen et år er ren idioti
– Å la barn gå en klasse om igjen, er ren idioti. Det har for mange negative sider ved seg, sier skoleforsker og medlem av Stoltenberg-utvalget Terje Ogden.
– Å gå om igjen er ikke et tiltak vi anbefaler, sier Terje Ogden, seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge og medlem av Stoltenberg-utvalget.
I mange land, deriblant alle de andre nordiske landene, er det en etablert ordning. I Danmark går 2,3 prosent av elevene første, eller 0. klasse som det heter, om igjen. I 2017 telte de 1421 stykker. 70 prosent av disse var gutter. En av de som går første klasse for andre gang er Luka (7 år). Hans foreldre mener det er den beste avgjørelsen de har tatt for ham. Og læreren hans mener hun aldri har opplevd at noen er blitt mobbet fordi de går første klasse om igjen.
Ogden er likevel kritisk.
– Jeg har ikke sett noen forskning som støtter en slik praksis. Det finnes nok forskning på at det ikke er bra, sier Ogden, seniorforsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge og medlem av Stoltenberg-utvalget.
64 tiltak
Høsten 2017 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å innhente mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jenter.
Stoltenberg-utvalget skulle samle kunnskap om hvorfor slike forskjeller i skolen oppstår og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.
I februar i år avleverte de sin rapport der de listet opp 64 tiltak. Ett av tiltakene der ekspert-utvalget var delt, var fleksibel skolestart.
Barnehagelæreren inn i skolen
– Jeg er for at en tester ut fleksibel skolestart, der en integrerer lek og læring i større grad, sier Ogden.
– Hvordan skal det legges opp i tilfellet?
– Jeg mener at vi bør teste ut et førskoleår for seksåringene. Elevene bør ikke være lokalisert på skolen, da blir det for skolsk. Seksårsreformen er feilslått, og en må sikre at de minste barna får en bra start.
– Blant de 64 tiltakene foreslår dere ikke å reversere seksårsreformen. Hvorfor ikke?
– Det toget er gått. Men ved å ha større innslag av førskolepedagogikk de første årene vil en få en bedre skole for alle.
- Les også: - Lek kan hindre frafall i videregående
– Vil du ha barnehagelæreren tilbake i skolen?
– Ja. Og så vil jeg at alle lærere tas opp til en felles utdanning, der de etter en tid velger linje. Slik sikrer vi at alle lærere har samme grunnutdanning de første årene på studiet.
– Over 4000 barn i Danmark utsatte skolestart i fjor, i Norge gjorde 330 det samme. Er det noe du vil anbefale flere å gjøre?
– Med dagens ordning ville jeg ha vurdert det hvis en var født sent på året, men en kommer litt i utakt sosialt. Når en ser at barn født de tre siste månedens på året får mye mer ADHD-medisin enn andre barn, kan det være modning de trenger for å slippe medisinering.
Bedre mental helse
Hans Henrik Sievertsen ved Det nasjonale forsk-ningssentret for velferd i Danmark skriver i rapporten «En god start» at barn som begynner senere på skolen har signifikant færre hyperaktivitetsproblemer enn de som starter tidligere.
De som starter senere, klarer seg også bedre i skoleløpet. De har lavere risiko for å gjenta ett trinn og klarer seg bedre på tester. Det at de klarer seg bedre på tester, kan også ha sammenheng med at barna var eldre da de ble testet.
På lengre sikt klarer de som startet senere seg bedre og tar i høyere grad flere års utdannelse. Skolestartalderen påvirker ikke IQ-test ved 18-års alder, men senere skolestart fører til bedre mental helse ved 18-års alder, ifølge rapporten «En god start».
Utdanning har imidlertid ikke klart å finne forskere i Danmark som har sett nærmere på elevene som tar et skoleår på nytt. Vi har vært i kontakt med forskere ved Det Nationale Forskningcenter for Velfærd, Danmarks institutt for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet og Nationalt Center for Skoleforskning.
Også i Sverige var det nesten 4000 elever som måtte gå en klasse om igjen 2017/2018. Over 800 av disse måtte gå siste år på ungdomsskolen om igjen.
– Jeg er ikke for at man skal gå en klasse om igjen. Ett av tiltakene vi foreslår, er et 11. skoleår, på egne skoler etter dansk modell, sier Terje Ogden.