- Lei av bare vakre løfter

Norges Handikapforbund har gjennom mange år jobbet for å få til en mer inkluderende skole, og Lein sier at det er veldig godt å få på plass noen tall som kartlegger omfanget.

- Det er veldig beklagelig at det har vært så dårlig oversikt på feltet, sier Lein.

Les hovedsaken om de 5000 elevene som tas ut av normalskolen.

- Politikerne må ta dette på alvor

Han forteller at de får mange tilbakemeldinger fra sine medlemmer som forteller at de ikke får mulighet til å være på nærskolen.

- Og da har mange av dem en opplevelse av å bli segregert. Når våre barn må inn i egne spesialtiltak, blir de lært at de er annerledes og spesielle. De lærer aldri å være en del av samfunnet som alle andre. Allerede fra skolealder blir de stemplet som annerledes, og det er det såre ved denne situasjonen, sier Lein.

- Har det vært for mange fagre ord og lite praktiske resultater?

- Ja, politikerne snakker veldig vagt om inkluderende skole og ikke-diskriminerende praksis, men så viser fakta at situasjonen er en helt annen i virkeligheten. Vi har opplevd å bli møtt med skepsis på om det vi har hevdet rundt dette har vært sant, men denne saken viser jo at vi har hatt rett. Politikerne må nå ta dette på alvor. Vi er lei av bare å få høre alle de vakre løftene, sier Lein.

Han mener det er helt nødvendig å få på plass tilrettelegging av alle skolebygg og god og riktig fagkompetanse.

- Er det en grense for inkludering?

- Ja, det er nok en grense, men det er veldig vanskelig å si at den går et spesielt sted. Og den grensen er det foreldrene og eleven selv som må sette, ikke skoleeier, sier Lein.

Les - Myndighetene svikter.

- Kun symbolpolitikk

Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), er enig med Lein. Han mener det er et problem at kommunene har fått helt fritt spillerom til å utvikle disse tilbudene.

- Kommunene har fått et vanvittig handlingsrom, helt uten statlige føringer. Og svært ofte blir ansvaret delegert helt ned til den enkelte rektor og lærer, sier Gitlesen.

Han sier at dette langt i fra er noe nytt, men at segregering av utviklingshemmede elever i stadig større grad er blitt allment akseptert.

- I 37 år har man snakket om inkludering, men det er kun symbolpolitikk. Ansvaret som er gitt til kommunene følges ikke opp med noen krav. Og når vi tar opp dette temaet med lokalpolitikere, så gir de blaffen i det. Dette er aldri på den lokalpolitiske dagsorden, sier Gitlesen.

Han peker på at slike tilbud også har en rekrutterende effekt.

- Når du har spesialavdelinger i en kommune, vil du aldri se at kommunen lar de stå tomme. Det at de finnes, er den beste forklaringen på at de opprettholdes, sier Gitlesen.

Trine Skei Grande: - Jeg tror man har lukket ørene for dette.

- Forsøker ikke godt nok

Gitlesen er opptatt av at skolen er den eneste virkelige fellesarenaen som står igjen i samfunnet.

- Konsekvensen av denne segregeringen er at vi lærer elevene at det er noen mennesker som er helt greit å ta vekk, og som ikke hører hjemme blant de andre, sier Gitlesen, som samtidig er klar over at ikke alle idealene om inkludering nødvendigvis kan nås.

- Vi må erkjenne at dette kan være vanskelig. Det er en illusjon å tro at vi kan få et helt og fullt inkluderende samfunn, men det er et ideal vi skal jobbe mot. Og hvis man forsøker, men ikke får det helt til, har jeg full forståelse for det. Problemet i skolen i dag, er at vi ikke engang forsøker skikkelig, sier Gitlesen.

Han ser tegn til at det foregår positive ting i Utdanningsdirektoratet, hvor de er i ferd med å utarbeide programmet «Vi sprenger grenser», som har til hensikt å forbedre opplæringstilbudet for elever med utviklingshemminger og lærevansker.

 Gitlesen mener det er på høy tid å se konkrete resultater og viser til at det på 1970-tallet, da politikerne virkelig begynte å argumentere for den inkluderende skolen, var færre elever som ble tatt ut av normalskolen enn det som er tilfellet i dag.

- Jeg synes det er på tide at politikerne gjennomfører det de har snakket om så lenge. Vi har ventet lenge nok, sier Gitlesen.

Les - Må få oversikt.

 Her er oversikten over Skole-Norges forsterkede avdelinger.