Barneskolelærer Gunhild var 45 dager i karantene i 2021
Lærer Gunhild Nohre-Walldén er skuffet over manglende beredskap fra myndighetenes side etter snart to år med pandemi. Hun mener de burde gjort mer for sårbare barn og lærere i førstelinja.
– Da juleferien kom, var jeg akkurat ferdig med min siste karantene i 2021. Da hadde jeg vært i karantene i 45 dager, det vil si 12 prosent av fjoråret. Og mange lærere har sittet i enda flere karantener enn meg. En lærer jeg kjenner satt 62 dager i karantene mellom høstferien i 2020 og påsken i fjor, sier Gunhild Nohre-Walldén.
Annonse
Hun er kontaktlærer på Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo.
Torsdag 6. januar våknet hun til nyheten om at det er registrert 8385 koronatilfeller i Norge. Det er det høyeste smittetallet registrert på ett døgn siden pandemien startet. Samme dag fikk 2170 personer påvist coronaviruset i Oslo. Det er også rekord. Søndre Nordstrand er nå den bydelen i Oslo med høyest smittetrykk viser ferske tall fra FHI. Og trenden er stigende.
– Vår bydel har hatt høyt smittetrykk gjennom hele pandemien. I bydelen bor det mange sårbare barn og familier. Sårbarhet handler om belastningen for familier med dårlig økonomi, dårlige boforhold, arbeidsledighet og utenforskap. Politikerne og folkehelsemyndighetene har stadig vært i media og snakket om viktighetene av å holde barnehager og skoler åpne av hensyn til de sårbare barna. Men denne bekymringen speiles dessverre ikke i budsjettene. Det koster penger å bekjempe barnefattigdom, segregering og utenforskap, påpeker Nohre-Walldén.
Mortensrud skole ligger i Søndre Nordstrand, den bydelen i Oslo med høyest smittetrykk viser ferske tall fra FHI.Foto:
Ønsker ikke rødt nivå i skolen
Hun forteller at det i bydelen er lagt opp til et budsjettkutt på 40 millioner kroner, hovedsakelig på grunn av overforbruk i barnevernet.
– Bydelen vår har altså brukt for mange penger til å hjelpe sårbare barn. Det blir jo et absurd resonnement. Spesielt provoserende blir dette med tanke på de enorme summene som ble bevilget for å støtte det private næringsliv, nesten helt uten betingelser, sier hun.
Nohre-Walldén vil helst unngå en ny nedstenging av grunnskolen, og ser heller ikke hvordan man kan innføre rødt nivå i grunnskolene med dagens bemanningssituasjon.
– Hvis skolene skal settes på rødt nivå, trenger man enda flere lærere som kan undervise kohortene. Det vil jeg tro mange skoler får problemer med å gjennomføre i den krevende bemanningssituasjonen vi allerede har i dag. Hjemmeundervisning rammer dessuten vår elevgruppe særlig hardt. De fleste elevene på vår skole har flerspråklig bakgrunn, og mange elever har vedtak om særskilt norskopplæring, sier hun og legger til:
– Vi har i tillegg flere nyankomne elever som ikke snakker norsk. Det kan bety at verken foreldrene eller elevene snakker norsk. Da er det selvsagt svært krevende å gi denne elevgruppen likeverdig opplæring på hjemmeskole. Vi lærere kan heller ikke undervise 20 fem- og seksåringer samtidig på teams. Hvis elevene har hjemmeundervisning, må hver enkelt elev ringes opp og undervises én til én eller i mindre grupper. Det medfører arbeidsdager langt utover arbeidstiden.
Hvordan situasjonen blir for elever og lærere hvis smittetallene fortsetter å stige, er hun usikker på.
– Tre av fire lærere har fortsatt ikke fått dose 3 av vaksinen. Samtidig ser vi at den nye varianten av viruset sprer seg raskere. Selv har jeg fått tredje vaksinedose og slipper karantene. Det er jeg glad for. Men flere kolleger får ikke dose 3 før om flere uker. Det kan bety et fortsatt høyt smittetrykk, flere i karantene og flere sykemeldinger framover, sier hun.
Det som har fått det til å koke over for mange lærere, er kravet om fritidskarantene for lærere.
– På en måte er det litt pussig at denne debatten kommer først nå. Vi lærere havnet jo i fritidskarantene i 2021 også – det var jo ikke bare i jobbsammenheng vi havnet i karantene da vi hadde smitte i klassen. Før sommerferien i fjor satt jeg 30 dager i karantene. Dette gikk selvsagt utover hele familielivet og fritiden min. Vi lærere har ikke fått noen kompensasjon for denne merbelastningen, påpeker hun.
Nohre-Walldén legger til at med de nye karantenereglene risikerer mange av hennes kolleger å sitte i fritidskarantene gjennom hele vinteren. Samtidig betyr det å gå på jobb med smitte-eksponerte kolleger at mange ikke tør å besøke sine nærmeste.
– Jeg tør i hvert fall ikke å være sammen med eldre syke familiemedlemmer de neste månedene, siden det nye viruset også kan smitte fullvaksinerte. Jeg tror pålegget om fritidskarantenen var dråpen som fikk begeret til å renne over for mange. Vi lærere har strukket oss langt gjennom hele pandemien. Jeg tror mange kjenner på at smertegrensen er nådd. Nå er det ansvarlige politikeres tur til å strekke seg langt for å sørge for god kommuneøkonomi, forsvarlige skolebudsjetter og en anstendig lønnsøkning for ansatte i skoler og barnehager, sier Nohre-Walldén.
Og særlig med tanke på sårbare elever er hun bekymret for vikarsituasjonen framover.
– Det er allerede vanskelig å skaffe nok kvalifiserte vikarer. På vår skole, med mange sårbare barn, er det spesielt krevende å steppe inn uten å kjenne elevene eller ha noen form for undervisningskompetanse. Kvalifiserte og erfarne lærere er særlig viktig for våre elever, sier hun.
– Jeg tror ikke at det finnes mange pensjonister som frivillig vil oppsøke klasserom med skyhøyt smittetrykk uten smittevern i disse tider. Det forslaget er jo nesten litt komisk. Så vidt jeg vet har vi heller ikke en strøm av lærerstudenter som har meldt seg som vikarer, sier Nohre-Walldén .
Språkutfordringer har dessuten gjort det krevende å kommunisere informasjon om korona og smittevernregler gjennom pandemien til bydelens innbyggere.
– Mange frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, også lærere og assistenter, har stilt opp for å hjelpe til med informasjon på flere språk til foresatte og innbyggerne i bydelen. Men jeg synes myndighetene har bidratt alt for lite og lent seg for mye på de frivillige. Jeg forventer at beredskapsplanen overfor den minoritetsspråklige befolkningen blir styrket. Vi kan ikke havne i en slik situasjon igjen, sier hun.
Lei politikere som bare snakker
– Hva ønsker du deg mest nå?
– Jeg er veldig glad i jobben min og i elevene mine og ønsker meg ikke til en annen bydel, skole eller til en annen jobb. Jeg vet hvilken betydning vi lærere har for elevene. Men jeg er lei politikere som snakker om de sårbare barna uten at de er villige til å stille opp med de nødvendige midlene som trengs for å gi elevene en likeverdig opplæring, eller gi oss lærere gode nok rammebetingelser til å håndtere arbeidssituasjonen. I tillegg burde vi lærere blitt kompensert for alt merarbeidet og arbeidsbyrden vi har lagt ned gjennom pandemien. Jeg ønsker også at skolene får forsterket renhold selv om vi ikke er på rødt nivå, sier hun.
– På Facebook spurte du våren 2021: «Må vi bare bøye nakken og jobbe litt hardere?»
– Vi er mange som lurer på det. Gjennom hele pandemien har vi stått i klasserommet uten smittevern og bare beskyttet med en flaske håndsprit mot et luftbårent virus. Lærere ble ikke prioritert i vaksinekøen av Solberg-regjeringen og mange fikk ikke andre dose før langt ut på høsten. Her blir det en følgefeil som gjør det umulig å prioritere mange lærere med 3. dose nå. Med et intervall på 4,5 måneder fra dose 2 til dose 3, er det mange som fortsatt ikke er godt nok beskyttet mot smitte. Den situasjonen burde vi aldri ha vært i. Flere sykemeldte lærere, flere vikarer og kanskje hjemmeskole, det er det siste våre elever trenger nå, sier hun.
Rektor på Mortensrud skole Trond Herbert Johansen deler Nohre-Walldéns bekymring for bemanningssituasjonen framover.
– Den situasjonen vi hadde i desember var veldig krevende med høyt sykefravær og mange vikarer. Nå er vi urolige for at vi igjen kan komme i samme situasjon. Fortsatt er det en god del av våre lærere som ikke har fått dose 3 av vaksinen, sier rektor.
I likhet med Nohre–Waldén er han klar på at det er problematisk å få tak i nok kvalifiserte vikarer.
– Heldigvis har vi små klasser og er forholdsvis godt bemannet slik situasjonen er nå. Men vi ser at smittesituasjonen kan endre seg raskt. Det kan bety flere sykemeldte og flere i karantene, sier han.
– Vi har hatt et møte med Utdanningsetaten om det denne uken og vi håper staten står ved sitt løfte om at kommunene blir kompensert. Men det er fortsatt noen uklarheter rundt ordningen, sier han.
