Koronapandemien er ingen dugnad

Jeg er glad for at barnehagelærere som Kristin Øien Bjørvik sier ifra om hvordan det er å jobbe i barnehagen under koronapandemien, slik hun gjør i Utdanningsnytt 15. desember. Men Bjørviks oppsummering av at det eneste regjeringen gjør for barnehagen er å gi medarbeidere en "ektefølt takk" kan ikke stå uimotsagt.

Barnehagen er i en vanskelig situasjon under koronapandemien. Det er krevende å veie barns behov og rettigheter opp mot behovet for smitteverntiltak. Men problemene som Bjørvik så godt beskriver var der lenge før pandemien.

Bemanningsnormen, som bygger på en god intensjon, var for eksempel bare tilgjengelig i deler av barnehagedagen også før pandemien. Kanskje er det ikke så rart når vi vet at den borgerlige regjeringen innførte bemanningsnormen uten økte statlige overføringer?

Les også: – Krisen i barnehager og skoler er en varslet krise

Da omikronvarianten ble oppdaget ble en allerede krevende bemanningssituasjon enda vanskeligere. Regjeringen har de siste ukene tatt flere grep for å gjøre arbeidsforholdene bedre i norske barnehager, samtidig som vi i tråd med faglige råd legger til rette for at barnehagene kan holde mest mulig åpne.

I motsetning til den forrige regjeringen har vi prioritert medarbeidere i barnehagene i vaksineringen. Vi gjør det fordi vi mener dert er viktig at de som arbeider i direkte møte med uvaksinerte barn blir beskyttet mot smitte og sykdom.

Regjeringen er også tydelig på at vi dekker ekstrautgifter i forbindelse med pandemien, for eksempel til vikarer og overtidsarbeid. KS har inngått en sentral avtale med arbeidstakerorganisasjonene som minst fordobler betalingen for ekstraarbeid under koronapandemien.

Les også: Høye rop om sårbare barn

Regjeringen mobiliserer dessuten pensjonister og studenter til å jobbe i barnehagen under pandemien. Vi setter ikke noe inntektstak for studenter, noe som gjør at de kan jobbe ubegrenset uten å få trekk i stipendet hos Lånekassen. Pensjonister får en egen pensjonistlønn på toppen av pensjonen.

Mange barnehagemedarbeidere etterlyser stengte barnehager og begrensninger i åpningstidene. Regjeringen har imidlertid ikke fått noe helsefaglig råd som tilsier at vi nasjonalt skal stenge helt eller delvis. Vi har likevel vært tydelig på at kommunene må vurdere smittesituasjonen lokalt og innføre strengere tiltak enn de nasjonale, for eksempel begrensinger i åpningstidene, dersom smittesituasjonen skulle tilsi det. Jeg har forståelse for at man i flere kommuner har innført rødt nivå eller gjort andre tilpasninger i barnehagetilbudet.

Jeg har ikke tenkt å bruke tiden som kunnskapsminister på å takke barnehagelærere, snakke om koronapandemien som en dugnad eller sette i gang applausaksjoner for barnehagelærere. Jeg har tenkt å gjøre noe med problemene.

Derfor sa jeg på pressekonferansen Bjørvik refererer til: "Jeg ser dere", og det står jeg fullt og helt for. Jeg ser problemene, men jeg vil også være en ærlig statsråd. Vi trenger mer enn to måneder for å klare å løse de grunnleggende problemene vi ser i barnehagen. Problemene handler i stor grad om at vi ikke har tilgang på nok medarbeidere, og at det over tid ikke har blitt satset nok på både bemanning, kompetanse og kvalitet i barnehagen. En konsekvens er at mange slutter.

Bjørvik spør om regjeringen ønsker at barnehagen skal være et sted barna kan være for at foreldre kan gå på jobb, eller om vi ønsker barnehagen skal være et pedagogisk tilbud.

I løpet av noen tiår har barnehage gått fra å være for de få til å bli et universelt velferdsgode for alle. Barnehagen bidrar til at høy deltakelse og produktivitet er blant de viktigste kjennetegnene på norsk arbeidsliv. Samtidig bidrar barnehagen til at Norge nå er et av de mest likestilte landene i verden. Disse rollene skal barnehagen fortsatt fylle, men det er ikke først og fremst derfor vi har barnehage i Norge. Regjeringen mener barnehagen fullt og helt står på egne bein som pedagogisk virksomhet.

Regjeringens mål er derfor å løfte barnehagen inn i en ny tid og gjøre barnehagen til en fullverdig og integrert del av det 18-årig utdanningsløpet. Barnehagen skal være et pedagogisk tilbud som gir barn trygghet, lek, læring og danning i de første leveårene. Derfor har regjeringen på de to første månedene vi har styrt både lagt inn en kraftig reduksjon i barnehageprisen og samtidig lagt inn en kraftig økning i kommunerammen.

Med det ønsker vi å inkludere flere barn i barnehagefellesskapet og forbedre både bemanningen og kompetansen i barnehagen.

For er det ikke et paradoks at barnehagen, som kanskje betyr mest for barn og unges i utvikling, har den høyest inngangsbilletten og det laveste kompetansenivået i hele utdanningsløpet?