Lærerkompetanse er et politisk ansvar

Dette er til syvende og sist et alvorlig partipolitisk problem. Vi vil derfor rette henvendelser til de ulike politiske partienes ledelse for å etterspørre hvor KS-administrasjonen har sine styringssignaler fra. For KS er politisk styrt, og nå må partiene og KS-politikerne ta ansvar for lærerkompetanse.

Følg debatten:

• KS: Lærerkrisen kan avblåses
• UDF: – KS sin holdning til lærerutdanning er skremmende
• KS: 96 prosent av lærere har godkjent kompetanse

Det oppleves nærmest absurd at den største arbeidsgiverrepresentanten i Skole-Norge, KS, bruker sin energi og opptakten til lønnsoppgjøret på å undergrave verdien av lærerutdanning for de som skal være lærere. Jeg tror ikke det finnes andre eksempler på en annen arbeidsgiver som mener at de ansatte ikke trenger den utdanningen arbeidet krever.

I stedet for å anerkjenne lærermangelen som et problem, slik for eksempel regjeringen gjør i Hurdalsplattformen, bruker den administrative KS-ledelsen sin tid på å undergrave og bortforklare situasjonen, og snakke ned betydningen av at lærere har lærerutdanning.

Gangsø og Eide påstår at det er tvil om tallene vi bruker i vår kampanje for elevers rett til å bli undervist av ansatte med lærerutdanning. Det er direkte feil.

Det er ingen uenighet om at det er 16 400 lærerårsverk i skolen som utføres av ansatte uten lærerutdanning. Disse tallene er hentet fra SSB, og ingen har påstått at det noe feil med denne statistikken. Uenigheten handler om hvorvidt dette er et problem eller ikke. Den største arbeidsgiverrepresentanten for skoleverket mener dette ikke er noe problem og vil gjerne fortsette med et system hvor det er den enkelte arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer om en ansatt er kvalifisert som lærer. Det gjør meg dypt bekymret på elevenes vegne.

Jeg er også bekymret for hva dette forteller om de politiske partienes holdning til lærerkompetanse. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen fra Høyre, skriver i en melding til meg at «alt KS gjør er forankret i politisk valgte organer nasjonalt og regionalt». Det gjør at vi må finne ut hvor de politiske standpunktene om at lærere ikke trenger lærerutdanning kommer fra.

Helgesen er selv Høyre-politiker, og vi må derfor spørre om dette er Høyre-politikk. På samme måte må vi etterspørre holdningen til lærerutdanning hos de andre partiene som er representert i KS sitt styre: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi vil derfor rette formelle henvendelser til alle disse partiene for å få klarhet i hvor KS-administrasjonen har sitt politiske mandat fra i vurderingen av at lærere ikke trenger lærerutdanning.

I sitt innlegg forsøker også Gangsø og Eide å fremstille det som om vi i Utdanningsforbundet ikke anerkjenner eller ønsker variert kompetanse og bakgrunn blant lærere. Dette er så virkelighetsfjernt at det nesten er vanskelig å ta på alvor.

Vi har i Norge åtte ulike lærerutdanninger – åtte veier til godkjent lærerkompetanse. Disse veiene er svært ulike, og vi anerkjenner alle sammen og det mangfoldet av kompetanse de representerer. Men felles for dem, er at de representerer en kvalitetssikret lærerkompetanse. De har barn og unges læring og utvikling som grunnmur i utdanningen.

Det er nemlig ingen garanti for at du er en god lærer selv om du kan mye matematikk selv. Du må også kunne noe om hvordan barn og unge lærer matematikk. Det er blant annet dette lærerutdanning handler om.

Alle elever i norsk skole har rett på å møte en lærer i alle fag som vet noe om hva som skal til for at de lærer mest og best mulig. Dette er en viktig kvalitetssikring, og det er på høy tid at arbeidsgiverne i skolen anerkjenner dette og bidrar til, ikke motarbeider, rekruttering av lærere med lærerutdanning.