96 prosent av lærere har godkjent kompetanse

KS vil både rekruttere flere med lærerutdanning til skolen og fortsette å gi personer med tilsvarende pedagogisk kompetanse mulighet til å være lærere. Disse to tankene er det fullt mulig å ha i hodet samtidig, og det er i samsvar med opplæringsloven.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal svarer i Utdanningsnytt på KS’ kritikk av Utdanningsforbundets mediekampanje foran tariffoppgjøret. Her hevder forbundet at 11.600 lærere i grunnskolen mangler godkjent lærerutdanning, og at det er «lærerkrise».

Handal skriver at det er «liten grunn til å krangle om tallene», som er hentet fra offentlig statistikk. Men han vet veldig godt at dette faktagrunnlaget er omstridt. KS og Utdanningsforbundet har diskutert disse tallene i et eget utvalg. Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU laget en utredning om tallgrunnlaget i fjor, som Handal kjenner godt til.

I den aktuelle debatten peker både forskere og kommentatorer nå på det mangelfulle faktagrunnlaget i Utdanningsforbundets kampanje.

Utdanningsforbundet bruker Statistisk sentralbyrås (SSB) tall, som viser at 17 prosent av lærerne mangler «godkjent utdanning». Utdanningsdirektoratets GSI-tall gir et helt annet bilde av situasjonen i skolen: Rundt 3.600 lærere i grunnskolen, 4 prosent, mangler «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Dette er kravet i opplæringsloven, som 96 prosent av lærerne oppfyller.

Dette er rammen nasjonale myndigheter setter til lærernes kompetanse, og som KS og kommunene forholder seg til. Utdanningsforbundet bruker en snevrere lærerdefinisjon enn lovverket, og får dermed flere «ukvalifiserte». Med deres strenge definisjon «avskiltes» en rekke av dagens dyktige og kvalifiserte lærere. En slik kald skulder til kollegaer på lærerværelsene landet over synes vi det er skuffende at Utdanningsforbundet viser.

Handals karikerte framstilling av KS’ syn er at «så lenge det står en person i klasserommet, og arbeidsgiver kaller denne for lærer, er alt i orden». Disse skrøpelige stråmennene argumenterer Handal mot. Det er en ganske lettvint debattform.

Selvfølgelig skal vi stille krav til lærernes utdanning og kompetanse. Opplæringslovens forskrifter spesifiserer at de som skal undervise i skolen sk skal ha faglig og pedagogisk kompetanse, i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene – eller tilsvarende pedagogisk kompetanse. De som ikke har slik kompetanse kan bare ansettes midlertidig, eller de må forplikte seg til å fullføre lærerutdanning.

Over halvparten av lærerne Utdanningsforbundet etterlyser i sin kampanje har relevant universitets- og høyskoleutdanning. I tillegg har de altså like god pedagogisk kompetanse som de med lærerutdanning. Det kan være lærere med pedagogisk utdanning fra utlandet, eller med videreutdanning i spesialpedagogikk eller andre pedagogiske fag.

KS mener det ikke er grunnlag for Utdanningsforbundets påstand om en lærerkrise. Men det er en utfordring at 3.600 ikke oppfyller lovens kompetansekrav, og at det i noen kommuner er vanskelig å få tak i kvalifiserte lærere. Dette samarbeider KS med staten og lærerorganisasjonene om å løse – om å rekruttere flere til lærerutdanningen og til skolen, om bedre overganger fra utdanning til yrket og om kompetanseutvikling.

Handal ber KS svare på hvorfor noen skal velge lærerutdanning, når man også kan bli lærer med annen utdanning. Vi kan ikke se hvorfor unge mennesker skulle la være å ta lærerutdanning fordi ikke alle deres framtidige kolleger har nøyaktig samme utdanning og kompetanse som dem selv. Tverrfaglige fellesskap er vanlig i norsk arbeidsliv, strenge profesjonskrav er unntaket. Vi tror mange lærere verdsetter sine kolleger med annen faglig eller pedagogisk bakgrunn, og ikke ser dem som en trussel mot seg selv eller elevene.

Lærerutdanningen og læreryrket gir en spennende jobb med store muligheter til å utgjøre en viktig forskjell i mange barn og unges liv. Det er en trygg jobb, de aller fleste lærere trives og få slutter i jobben. Det viser flere undersøkelser.

Utdanningsforbundet er opptatt av sammenhengen mellom utdanning og lønn. Fra i år uteksamineres alle grunnskolelærere med 5-årig masterutdanning, og vil automatisk få et høyere lønnsnivå. Det er gode nyheter for læreryrket, skolene, kommunene og ikke minst elevene.