– Barnehagen har et ansvar for å servere mat som gjør barn sunne og sterke

At barn som er i vekst får tilgang til mat som hjelper til å bli sunn og sterk, er et grunnleggende behov, forteller Alm. Hun jobber ved Handelshøgskolen i Tromsø, og har skrevet doktorgrad om barns matvaner og hvordan kostholdsvanene påvirkes av sosiale forhold.

– En rekke studier viser at menneskers kosthold og helse i mange tilfeller reflekterer deres sosialøkonomiske bakgrunn. Barn til foreldre med lav inntekt og utdannelse har generelt dårligere matvaner enn andre barn. Matvaner som etableres i barndommen, danner grunnlag for fremtidige matvaner og helse.

For å unngå sosiale forskjeller, må barnehagene sørge for at alle barn får et godt og næringsrikt mattilbud, påpeker Alm.

– Da har alle barn like forutsetninger for å fungere kognitivt og mottakelig for pedagogisk læring, mener Alm.

En kartlegging av matserveringen gjennomført i 324 barnehager, viser at det ikke nødvendigvis er en klar sammenheng mellom pris og kvalitet når det gjelder mat i barnehage.

Alm registrerer at koronapandemien ser ut til å ha rokket ved etablert kostholds praksis i mange barnehager.

– Vi ser en uheldig trend. Barnehager som i flere år har arbeidet for å få et godt mattilbud, har nå sluttet å servere barna mat. De forklarer blant annet at de da får bedre tid til å gjøre andre aktiviteter med barna, forteller hun.

Alm mener at man ikke bør glemme hensikten til de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i barnehagene:

– Nemlig at måltider i barnehagene kan bidra til å redusere sosiale ulikheter mellom barn.

Fargerik mat

Gode matvaner må innarbeides tidlig, påpeker Alm.

– I utgangspunktet er alle barn født med preferanser på søtt og fett, og vil spise de meste det får servert. I 2-5-årsalderen kommer de i en neofobifase, der de er skeptiske til både mat de har spist og ikke spist før, sier hun.

LES: Dersom alle diettkrav skal imøtekommes, får barnehagene umulige dager

Fargen på mat kan ha en forklaring, siden barn kan være mer skeptisk til grønne grønnsaker enn grønnsaker med andre farger.

– Flere studier viser at barn som blir utsatt for ulike farger og teksturer, får et mer variert kosthold også senere i voksen alder. Hvis omsorgspersoner bare serverer mat som barna automatisk liker, kan barna fortsette å være matkresen i voksen alder og på den måten utvikle et mangelfullt kosthold, forteller Alm.

Miljøet i barnehagen blir en viktig læringsarena.

– Barn vil ofte spise det samme som vennene spiser, og da kan barnehageansatte introdusere mat som ikke serveres så ofte hjemme. Foreldre kan nok bekrefte dette, siden barna gjerne kan spise visse matretter i barnehagen, men ikke hjemme. Barnehagene kan derfor ha en viktig rolle for at barn skal tørre å smake på ukjent mat, sier Alm.

Motorikk

Hvorvidt barnehagene som serverer måltider til barna lykkes med å skape matmodige barn, viser Alms studier vil avhenge av prioriteringer fra ledelsen og hvordan måltidene organiseres.

– Ikke minst er det viktig at personalet har et personlig engasjement og synes det er viktig at barna får være med på å lage og smake på mat. Man bør verne om ildsjelene som kan skape engasjement blant de andre ansatte.

Mat, kosthold og matlaging som pedagogisk plattform bør være viktig i barnehagehverdagen.

– Barnehageansatte kan bidra til at barn får holdninger som respekterer både dyrene, plantene og arbeidet til bonden og fiskeren, som på sikt kan redusere matsvinn og bedre utnyttelse av maten, sier hun.

Det kan knyttes mange pedagogiske læringsformer til matlaging. Motoriske evner kan trenes via skjæring, røring og helling.

LES: Hemnes kommune ansetter kjøkkenpersonell i alle offentlige barnehager

– De kan lære seg mengdeforståelse når de måler, teller og veier mat. Og de barna som er kommet i gang med bokstavtrening, kan være med på å følge oppskriftene.

Det er lett å definere matlaging som en pedagogisk aktivitet, mener Alm.

– Det er vel så viktig som å lese og skrive – og å lage leire. De fleste som blir utdannet barnehagelærer har ikke noen matfaglig kompetanse i utdannelsen sin. De lærer mye annet, men ikke mye om mat, kosthold og barn på kjøkkenet. Hvis vi får matlaging som obligatoriske fag i disse utdanningene, så vil det være bra for barna på mange måter.