Olweus-programmet er et godt antimobbeprogram om det faktisk tas i bruk

Den siste elevundersøkelsen viser at mobbing øker på 7. trinn, 10. trinn og vg1. Gitt alle de negative konsekvensene av mobbing, både for den som blir utsatt og den som utsetter andre, er dette meget bekymringsfullt. Dette er utvilsomt også en stor belastning for familiene til barna. Vi er alle enige om at utviklingen er negativ, men hvordan vi best kan snu denne trenden er det større uenighet om.

Frode Heiestad peker i et debattinnlegg, publisert på Utdanningsnytt.no 29.januar, helt riktig på at det faktisk allerede finnes hjelp gjennom virksomme antimobbe- og skolemiljøprogrammer i Norge, men at de blir i for liten grad tatt i bruk av skolene. Silje K. Couling-Aas er sterkt uenig (Utdanningsnytt, 03.02) og argumenterer for at det har vært brukt mange skattekroner på antimobbeprogram som ikke fungerer. Hun lurer på hvordan Frode Heiestad «kan si at det finnes antimobbeprogrammer som er gode, bl.a. Olweus og Positiv adferd som bygger på PALS-modellen, bare de tas i bruk?»

Her virker det som at Couling-Aas mangler innblikk i forskningen som er blitt gjort på effekten av antimobbeprogram de siste 40 årene. Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd er det eldste antimobbeprogrammet og det programmet som er blitt gjenstand for klart flest evalueringsstudier i verden. Det er solid forankret i forskningsbasert kunnskap og kan tilby skoler kunnskap og redskaper for å arbeide systematisk og målrettet over tid.

Studier tyder på stor effekt

Det er gjennomført en rekke effektstudier av Olweus-programmet i Norge og i andre land som USA og Tyskland. Resultatene fra flere systematiske forskningsgjennomganger tyder på at Olweus-programmet er blant de antimobbeprogrammene med størst effekt. Effekten har vært særlig stor i Norge, hvor andelen barn som blir mobbet har blitt redusert med ca. 30-50 prosent ett år etter innføring av programmet på barneskolen.

Positive effekter har også blitt funnet på ungdomsskolen, om enn noe mindre markant enn på barnetrinnet. Kvaliteten på forskningen har blitt evaluert av flere uavhengige forskergrupper til å holde høy standard og har fått positiv omtale bl.a. i rapportene: «Forebyggende innsatser i skolen» og «Bedre føre var» fra Folkehelse instituttet og «Felles fokus» fra NOVA. Ungsinn har nylig klassifisert Olweus-programmet til å ha høyeste evidensnivå (5 – sterk dokumentasjon på effekt). Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord ved UiT Norges arktiske universitet, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Ungsinn gir uavhengige forskere grundige vurderinger av hvor god dokumentasjonen er på at ulike tiltak rettet mot barn og unge er virksomme i vanlig praksis i Norge.

Det er også viktig å presisere at PALS ikke er, eller utgir seg for å være, et antimobbeprogram, som Couling-Aas betegner det som. PALS favner bredere enn dette og er en skoleomfattende tiltaksmodell med mål om å utvikle en positiv skolekultur for å styrke elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter, samt å forebygge og redusere problematferd. I likhet med Olweus-programmet er dette et av få programmer som er i bruk i dag som har oppnådd høyeste karakter i Ungsinn på bakgrunn av den sterke dokumentasjonen på effekt i både norsk og internasjonal forskning.

Problematisk sammenligning

Videre kan vi skyte inn at det er høyst problematisk å sammenligne mobbetall på enkelte PALS-skoler mot landsgjennomsnittet på et gitt tidspunkt, og så konkludere med at programmet ikke virker. En kan for eksempel tenke seg at en del av skolene som innfører omfattende programmer gjør dette nettopp fordi de har problemer med mobbing eller det sosiale miljøet.

Så selv om noen skoler kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet, kan de ha hatt en forbedring sammenlignet med forekomsten de hadde før tiltaket ble tatt i bruk. Det er nettopp derfor det er så viktig å benytte et robust forskningsopplegg når en undersøker effekten av tiltak og programmer. Vurderingen av kvaliteten til forskningsdesignene som er brukt for å måle effekten av programmene er sentral i f.eks. Ungsinn sine oppsummeringer, som gir forståelig og pålitelig informasjon om holdbarheten til funnene.

Selv om det finnes mye forskningsstøtte for at Olweus-programmet har effekt mot mobbing, hjelper dette lite om skolene ikke tar det i bruk. I følge Udir var det 2776 grunnskoler i Norge i skoleåret 2020-21. Av disse skolene regner vi bare ca. 110 som aktive brukere av Olweus-programmet i dag. Dette er vanskelig å forstå da innføring av Olweus-programmet faktisk er gratis for skoler i Norge.

Les også: Stadig flere mistrives på skolen

En grunn til at enkelte skoler vegrer seg, kan selvfølgelig være myter om at evidensbaserte programmer som Olweus-programmet ikke har effekt. Å neglisjere konklusjonen fra årelang forskning på denne måten tjener hverken barna eller samfunnet vårt, hverken på kort eller lang sikt.

En annen mulig årsak til at skoler ikke tar i bruk programmet, er at det er tidkrevende å arbeide med kompetanseheving og systematikk i den grad som programkomponentene krever. Når vi vet hvor grunnleggende det er for barn og unge å ha det trygt og godt på skolen burde dette likevel være verdt innsatsen. Spesielt skoler som har hatt høye mobbetall over tid, burde prioritere en satsing som vi vet gir effekt.

Når elevundersøkelsen viser stigende mobbetall uttaler både politikere, skoleledere, foreldre og elevorganisasjoner bekymring. For vår del inkluderer bekymringen over utviklingen også en undring over at ikke kommuner og skoler tar i bruk verktøy som vi vet hjelper. Vi skylder alle barn i skolene våre å gjøre mer for å hindre mobbing. Da må vi gjøre valg basert på godt dokumenterte vurderinger av hva som virker.

Med dette ønsker vi å snu saken på hodet, og heller si at det brukes for få skattekroner på antimobbeprogram som fungerer. Om flere skoler hadde valgt å bruke evidensbaserte programmer ville dette krevd en økt statlig investering, men ville vært god samfunnsøkonomi på sikt. Ikke minst ville det spart mange barn for den lidelse mobbing medfører.