– Vurderingsarbeid handler om mye mer enn å sette karakterer
Mange ungdomsskoler har redusert bruken av vurdering med karakter. – Karakterer er bare en liten instrumentell del av vurderingsarbeidet, sier prosjektleder Egil Weider Hartberg ved Høgskolen Innlandet.
Bakgrunnen for at flere ungdomsskoler har dempet bruken av karakterer de siste årene, er Utdanningsdirektoratets arbeid med «vurdering for læring». Det pågikk fra 2010 til 2018.
Annonse
I sin sluttevaluering fra 2018, skriver Utdanningsdirektoratet: «Tilbakemeldinger fra skoleeiere og embeter tyder på at flere skoler har nedtonet bruken av karakterer, uten at Utdanningsdirektoratet har oversikt over det fulle omfanget av dette.»
– Det er i tillegg større oppmerksomhet knyttet til internasjonal forskning på vurdering, sier Egil Weider Hartberg.
Hartberg er prosjektleder på Senter for livslang læring (SELL) ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP) på Høgskolen Innlandet. Han er også leder for SELL, og har bakgrunn som lærer i videregående skole og lærer og leder i grunnskolen.
Ett av formålene med «vurdering for læring», var å ta i bruk mer formativ og mindre summativ vurdering. Det betyr at elevene får flere læringsfremmende skriftlige og muntlige tilbakemeldinger underveis, mens vurdering med karakter begrenses til den halvårige sluttvurderingen.
Forskriften til opplæringsloven stiller krav om at elever får vurdering med karakter ved slutten av hvert semester, det vil si en gang hvert halvår. Så lenge skolene følger forskriften, kan de selv avgjøre hvor mange vurderinger med karakter som gis underveis i et skoleår.
I 2019 etablerte Utdanningsetaten i Oslo et vurderingsnettverk for ungdomsskoler som har redusert karakterbruken. Ni ungdomsskoler er med i nettverket, men mange flere ungdomsskoler landet rundt har redusert karakterbruken. Om bakgrunnen for at han ble involvert, sier Hartberg:
– Jeg ble invitert inn i vurderingsnettverket for ungdomsskoler i Oslo som fagperson i 2019. Nettverket samarbeider også med fagpersoner fra andre universiteter og høgskoler. Ved Høgskolen i Innlandet samarbeider vi med skoler over hele Østlandet om utvikling av deres vurderingspraksis.
– Karaktersetting skaper mye debatt. Hva er dere mest opptatt av i nettverket?
– Det å sette karakterer er bare en liten instrumentell del av vurderingsarbeidet. Vi er mest interesserte i det helhetlige tankesettet knyttet til forholdet mellom læringsprosesser og vurderingsprosesser. Det temaet kan det være vanskelig å kommunisere med foreldre, politikere og media om, fordi folk flest har den medisinske forskningen som forbilde. Innen medisin forskes det for eksempel på hvilken medisin som virker best i møte med en definert diagnose, sier han.
Umulig å isolere karakterbruk i forskningen
Det å lykkes med kompetanseutvikling i skolen, ser Hartberg på som langt mer komplekst. Han mener det er vanskelig å forske på virkningen av dempet karakterbruk, isolert fra andre faktorer.
– I det læreren går inn i klasserommet er det svært mange parametre som er i spill samtidig. Det er umulig å isolere ett element og finne ut hvor godt det virker, fordi helheten påvirkes av alle parametrene på en gang. Dessuten påvirker de hverandre. I vurderingsarbeidet er det mer aktuelt å bruke teoretisk kunnskap som er utviklet gjennom forskning over lang tid for å avgjøre hvilke valg som er klokest i ulike kontekster. For eksempel bør man bruke kunnskap fra pedagogisk–psykologisk motivasjonsforskning, sier Hartberg.
Prosjektleder Egil Weider Hartberg ved Høgskolen Innladet deltar som fagperson i Oslo-skolens vurderingsnettverk.Foto: Kathinka Blichfeldt
– Er det planer om å oppsummere hvilke erfaringer de ni ungdomsskolene har og dele det med andre skoler, også utenfor Oslo?
– I alle samarbeid vi har med skoler og kommuner er vi opptatt av å lære av de prosessene vi er involvert i. Vi ønsker å finne ut om vi bidrar til kompetanseutvikling på skolene som gir bedre trivsel og læring for elevene. Det gjør vi gjennom samtaler med ledere, lærere og elever. Det er ingen spesifikk forskningsrigg rundt vurderingsnettverket i Oslo, så det vil ikke bli publisert forskningsbasert kunnskap om det vi gjør akkurat der, men vi skal oppsummere erfaringer, refleksjoner og praksiseksempler fra deltakerne. Det kommer vi til å dele med skoler i og utenfor Oslo, gjennom filmer og podcaster, forklarer han.
For å dele erfaringer, har ressursgrupper fra hver ungdomsskole deltatt i jevnlige nettmøter omtrent hver tredje uke. Lederne ved skolene har hatt møter med omtrent samme frekvens. Denne våren er det også planlagt fysisk samling.
– På grunn av Covid-19-pandemien blir det bare en samling med elever. Her skal 4-5 elever fra hver skole, i grupper på tvers, dele sine råd om hvordan lærerne kan gi tilbakemeldinger som gjør dem motiverte til å jobbe klokere med sin egen faglige utvikling.
– Vet du om interessen for redusert bruk av karakterer i underveisvurderingen har tatt seg opp etter innføringen av nye læreplaner i fagfornyelsen?
– En av intensjonene med fagfornyelsen, er at elevenes kompetansereise skal bli mer helhetlig og gi mer varig og relevant kompetanse. Elevene skal bli gode til å anvende kunnskapene og ferdighetene sine i møte med virkelighetens utfordringer og oppgaver. Da blir det enda merkeligere enn før å gi tilbakemeldinger i form av et «nivåsymbol» på utvalgte oppgaver og prestasjoner underveis. Karakterer på slike småstopp er aldri ment å uttrykke hvor elevene «ligger» i hele faget, selv om elever og foreldre gjerne oppfatter det sånn, sier han.
Hartberg mener slike «småkarakterer» bare forteller hvordan elevene mestrer en avgrenset del av et fag, og at elevene kun får vist kompetansen sin på en avgrenset måte.
– Det ser ut til at flere og flere lærere nå fullt ut tar konsekvensen av at jobben deres ikke er å ta elevene fram til neste prøve, men at det handler om å veilede elevene gjennom en langvarig og helhetlig kompetanseutviklingsprosess, sier Hartberg.
– En naturlig konsekvens av det, er at det gis færre «nivåsymboler».
– Karakterer underveis kan hemme læring
Han legger til at karakterer gitt underveis også kan hemme læring for noen elever.
– Underveisvurdering handler om å forbedre den læringen som skjer over tid og forståelsen for dette blant lærerne har økt. I arbeidet med vurdering har lærerne blitt kjent med forskningen som viser hvordan karakterer også kan hemme mange elevers lærelyst og læreklokskap, sier Hartberg.
– Hva er den største fordelen med å tone ned bruken av karakterer underveis i vurderingen?
– Å lykkes med god læringsfremmende underveisvurdering, handler egentlig ganske lite om hvor mange karakterer som gis. Det handler mer om å hjelpe elevene til å forstå hvorfor de går på skolen. For elevene er det nyttig å stoppe opp litt, for å tenke over hva man allerede mestrer, og hva man ikke mestrer så godt ennå, sier han.
Hartberg viser til at elevene må lære seg å forstå at lærerne er der for å hjelpe dem i deres langvarige anstrengelser, slik at de sakte, men sikkert, utvikler kompetanseplattformen sin.
– Elevene må også skjønne at de trener underveis, prøver og feiler, fomler og famler, og at det er karakteren de oppnår til slutt, som uttrykker den samlede kompetansen i faget, sier han.
Hartberg mener at hvis elevene forstår dette, er det ikke nødvendigvis læringshemmende å snakke med elevene på 8. og 9. trinn om karakterer og hva for eksempel helhetsinntrykket av kompetansen ville tilsvart på 10. trinn.
– Tvert imot kan en slik dialog hjelpe elevene til å forstå hva som er god kompetanse i faget, og hva som skal til for å få de ulike karakterene i sluttvurderingen. En langsiktig målorientering er bra. Men dersom elevene tenker at de får en dom på en prøve, og det er den som teller, så er det uheldig. Da blir målorienteringen kortsiktig og elevene vil bruke tid på å framstå som kompetente der og da i stedet for å bruke energi på å bli mer kompetente over tid, sier han.
Hartberg mener at ytre kontrollert motivasjon kan se ut til å fungere i kortere tidsperioder når elever skal lære enkle ting eller gjennomføre enkle oppgaver.
– Men elever går ikke på skolen for å prestere kortsiktig. Hvis elevene skal utvikle kompleks kompetanse slik den er uttrykt i læreplanene, og utvikle langsiktig selvregulering, slik overordnet del av læreplanen forventer, kommer den kontrollerte ytre motivasjonen til kort, og den kan også stå i veien. Elever må utvikle indre motivasjon og egenstyrt ytre motivasjon.
