Setter ikke flere karakterer enn de må

Elevene ved Morellbakken ungdomsskole på Grefsen i Oslo får kun vurdering med karakter ved avslutningen av hver termin, det vil si én gang hvert halvår. Det stiller vurderingsforskriften krav om. I underveisvurderingen, som pågår hele året, får elevene læringsfremmende tilbakemeldinger, både skriftlige og muntlige, forklarer assisterende rektor Marit Jensen.

– Den faglige samtalen mellom elev og lærer er det viktigste grunnlaget for å følge opp elevens progresjon. To ganger i året gjennomføres en utviklingssamtale om elevens faglige og sosiale utvikling. Der deltar lærer, elev og foresatte. Elevene deltar også i egenvurdering og kameratvurdering, der de gir hverandre innspill, sier Jensen.

Morellbakken er én av ni ungdomsskoler i Oslo som deltar i et nettverk der alle har redusert bruken av karakterer. Måten å drive vurderingsarbeid på er i tråd med Utdanningsdirektoratets arbeid med «Vurdering for læring» og «Byrådets strategi for økt motivasjon og læringsglede» fra 2019.

De ni ungdomsskolene i nettverket er Bjørnsletta, Brannfjell, Engebråten, Fagerborg, Morellbakken, Nordseter, Teglverket, Øraker og Ellingsrud. Mange flere ungdomsskoler i Oslo og ellers i landet har redusert karakterbruken, men Utdanningsdirektoratet har ingen nasjonal oversikt over omfanget. Men i sluttevalueringen av «Vurdering for læring» i 2018, skriver de at tilbakemeldinger fra skoleeiere og embeter tyder på at flere skoler har nedtonet bruken av karakterer.

Tilbake til røttene

Ved Morellbakken skole har de erfart at redusert bruk av karakterer skaper mer engasjement for innholdet i fagene og større frihet for lærere og elever til å legge opp skoledagene slik de ønsker.

– I det pedagogiske arbeidet har vi gått tilbake til kildene, til kjente pedagoger som John Dewey, som var opptatt av at elever skal «lære gjennom å gjøre», og Jean Piaget, som var opptatt av at «elever må være aktive i egen læringsprosess», forklarer assisterende rektor Marit Jensen.

Den faglige samtalen mellom elev og lærer er det viktigste grunnlaget for å følge opp elevens progresjon. Marit Jensen, assisterende rektor

Hun nevner også den danske professoren Knut Illeris, som på slutten av 1980-tallet ga ut en bok om igangsetting og gjennomføring av prosjektarbeid.

– Men arbeidet med vurdering er ikke noe prosjekt. «Vurdering for læring» har utdanningsmyndighetene jobbet kontinuerlig med siden 2010. Jeg har vært involvert helt siden starten. I løpet av disse årene har det skjedd en gradvis endring i måten skolene driver vurderingsarbeidet på, med mer vekt på formativ og mindre vekt på summativ, forklarer Jensen.

Da Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo besøkte Morellbakken sist høst for å få vite mer om ordningen, trakk elevrådsleder Ivo Tømmerås Normann fram betydningen av dialog mellom elever og lærere i vurderingsarbeidet.

Elevene, særlig 10. trinn, vet at det er høyt karaktersnitt for å komme inn på de mest populære videregående skolene. Likevel er elevene fornøyde med at skolen har dempet karakterbruken. Byråden fikk vite at det å erstatte karakterer med læringsfremmende tilbakemeldinger øker elevenes motivasjon for å lære fag og det tar bort stress og press.

– Det er viktig å finne en god balanse som gjør at vi ikke slapper for mye av, men heller ikke opplever for mye stress. Én til to vurderinger med karakter per semester mener jeg er passe. Det er mye lettere å lære når ikke alt handler om karakterer, forklarte elev Magnus Stær-Jensen.

På spørsmål fra byråden om hvorfor karakterer skaper så mye stress og press, svarte elevene at det er inntaket til videregående. Allerede på 8. trinn begynner elever å regne ut poengsummen sin.

Da rektor spurte om karaktersnittet for å komme inn i videregående legger en skygge over måten skolen jobber med vurdering på, svarte både elever og lærere ja. Da elevrådslederen ble spurt om forslag til endringer, sa han at han kunne ønsket seg to til tre vurderinger med karakter per semester på tiende trinn i stedet for bare én.

– Godt å ta av dommerkappen

Lærer Hallgeir Vige mener dempet karakterbruk har gitt lærerne større frihet til å organisere undervisningen slik det passer best for både ham og elevene.

Nå kan vi gå mer i dybden, slik fagfornyelsen legger opp til. Hallgeir Vige, lærer

– Når vi lærere får tillit og kan legge opp undervisning og vurdering mer slik vi vil, slipper vi å haste fra tema til tema. Nå kan vi gå mer i dybden, slik fagfornyelsen legger opp til. Det gjør det også lettere å få til mer tverrfaglig samarbeid. Men hva norsklæreren og samfunnsfaglæren ser etter i vurderingen av tverrfaglige emner som «folkehelse og livsmestring», vil jo være litt forskjellig. Så hvordan disse emnene bør vurderes, har vi ikke kommet fram til noe svar på ennå, sier han.

– Mister ikke elevene motivasjon uten karakterer?

– Mange elever blir nok motivert av å gå fra en femmer til en sekser. Men jeg har ikke hatt elever som blir motivert av å få en toer. Det vi har sett, er at karakterer bidrar til å forsterke forskjeller. Og vår oppgave som lærere er å motivere alle. Det får vi mye bedre til, hvis vi i stedet gir elevene skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Sammen finner vi ut av hva elevene bør jobbe videre med og hvordan.

– Hva er den største fordelen med færre karakterer?

– Det er veldig behagelig å ta av seg den dommerkappen og i stedet involvere elevene i vurderingsarbeidet gjennom dialog. Men dette hadde ikke fungert uten at vi har elever og foreldre med på laget. I tillegg er det nødvendig med støtte fra ledelsen. Vår assisterende rektor er en inspirator. Hun klarer å skape begeistring blant både lærere, elever og foreldre, sier Vige.

Tjuvstart på fagfornyelsen

– Er vurdering med karakter to ganger i året passe?

– Jeg har faktisk blitt så vant til å vurdere uten karakter nå, at jeg mener vi kunne klart oss med enda færre vurderinger med karakterer. Kanskje kunne vi ventet helt til tiende trinn? Jeg tror det.

På spørsmål om hva han mener om nasjonale prøver og eksamen, svarer Vige at han tenker de kan beholdes. Ellers vil han ha minst mulig innblanding fra politikere i hva slags prøver elever bør ha. Morellbakken tjuvstartet med fagfornyelsen i 2019, så til våren får første kull sin sluttvurdering.

– I vårt område i Oslo er det mange ambisiøse elever og foreldre. Derfor har vi helt fra første stund lagt mye vekt på å informere både elever og foreldre om hvordan vi vurderer. Vi har hatt tett kontakt med skolens foreldreutvalg og i samarbeid med dem laget en informasjonsbrosjyre til foreldre.

– Jeg har aldri vært så fan av lange møter, men det vi her på skolen kaller «gul tid», som er samarbeidstid én gang i uka, det betyr mye for å lykkes. Det at vi jobber forskningsbasert og ikke etter innfallsmetoden gjør det mulig å begrunne våre valg av metode i vurderingen, sier Vige.

Varierer metodene

Også Stian Engum, som er kroppsøvingslærer, mener færre karakterer tjener elevene på sikt.

– Kroppsøvingsfaget er i dag langt mer sammensatt enn tidligere. I læreplanen står det at faget skal stimulere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil. Vi skal ta hensyn til elevens forutsetninger, vurdere innsats og «fair play».

Han forteller at i kroppsøvingsfaget er «å lære ved å gjøre» helt naturlig.

– Man kan ikke snakke om friluftsliv uten å ta med elevene ut. Det at vi gjør praktiske ting for å tilnærme oss kunnskap, har gjort kroppsøving til favorittfag blant elever. Jeg kan jo ikke lære elever om livredning eller ilandføring uten at vi gjennomfører det. Det som vurderes, er video- og lydklipp, fremføringer, praktiske situasjoner, elevstyrte aktiviteter som overnatting ute.

Alt det elevene gjør, samler lærerne i digitale mapper og har mappevurdering. I tillegg har de fagsamtaler med elevene.

Vekt på foreldresamarbeid

David Ringstad, som underviser i engelsk, sier vurdering for læring har vært ett av hans ansvarsområder gjennom flere år og at han har likt å jobbe med det, blant annet i nettverket.

– I vurderingsarbeidet skal vi vite hvor eleven står og gi innspill på hva han eller hun bør jobbe med videre. Men karakterfri praksis kan være krevende. Mange lærere er usikre på hva slags tilbakemeldinger de skal gi eleven, skriftlig og muntlig.

Ringstad sier noen lærere frykter at elever skal klage på karakteren, særlig på 10. trinn. Derfor har lærerne jobbet mye med hvordan de skal tolke elevers arbeid med å nå kompetansemål. Noen foreldre vil gjerne tilbake til det gamle systemet med karakterer. Da er det lærernes jobb å forklare hvordan vurderingsarbeidet foregår på Morellbakken. Han sier at mye av skepsisen forsvinner når foreldre får vite hvordan vurderingsarbeidet foregår.

Ringstad forklarer hvordan notatskrivingsappen Onenote brukes som plattform for å kommunisere med elevene i vurderingsarbeidet. Også i engelskfaget benyttes digitale mapper med video- og lydklipp. Lærerne har laget en veileder for hvordan vurderingsarbeidet foregår.

Alle de tre lærerne poengterer at måten de jobber med vurdering på, ikke er ferdig utviklet. Samtidig har de etter hvert senket skuldrene, etter å ha sett at samarbeidet med elever og foreldre går fint.

– Etter åtte år som lærer har jeg fortsatt ikke fått en klage på karakteren, sier Ringstad

Magert med forskning på dempet karakterbruk

Det har vært forsket lite på redusert bruk av karakterer i Norge. Derfor er det vanskelig å trekke klare konklusjoner om virkningene det får.

Men i 2018 kom Utdanningsdirektoratets sluttrapport om «Vurdering for læring». Den viser mindre bruk av summativ vurdering, som måler elevenes læringsutbytte etter at en læringsprosess er avsluttet. Samtidig har det blitt mer bruk av formativ vurdering, som brukes til å fremme elevenes læring underveis.

I sluttrapporten fra direktoratet står det: «Mer systematisk arbeid med vurdering for læring har ført til at flere skoler har sett nærmere på karakterpraksisen som en del av underveisvurderingen. Tilbakemeldinger fra skoleeiere og embeter tyder på at flere skoler har nedtonet bruken av karakterer, uten at Utdanningsdirektoratet har oversikt over det fulle omfanget av dette.»

Pedagogikkprofessor Siv Therese Måseidvåg Gamlem ved Høgskolen i Volda har forsket på redusert bruk av karakter på ungdomstrinnet. Til Utdanning uttalte hun i 2019: «Lærernes jobb er å fremme og støtte elevenes læring. Det gjøres bedre gjennom formativ vurdering enn gjennom summativ. Vurdering er en kontinuerlig prosess. Karakterer derimot, er en domsavsigelse som kan få elever til å oppleve at det ikke er grunn til å jobbe videre med oppgaven. For at elevene skal oppleve mestring, er det viktig at lærerne gir dem støtte til å utvikle sin kompetanse og sine ferdigheter. For å få dette til, kan det være lurt å tone ned karakterene.»

Professor i engelskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tony Burner, og førsteamanuensis i pedagogikk ved Oslo Met, Astrid Gillespie, dybdeintervjuet i 2021 fire rektorer i ungdomsskolen som har innført redusert karakterbruk. Forskerne konkluderer med at rektorene må involvere elevstemmen i implementeringen.