Vi bør være mer opptatt av kompetansen til nyutdannete lærere enn telling av hoder

Vi bør være mer opptatt av kompetansen til nyutdannete lærere enn telling av hoder.

Det er vanskelig å predikere framtidig lærermangel. Karl Øyvind Jordell har i kronikker over flere år benytte telling basert på opptak til og uteksaminering fra lærerutdanningene, seinest for noen dager siden i Utdanningsnytt. Det blir for enkelt. Det skjønner man ved å se på den nære historien.

I 2021 ble det nesten ikke uteksaminert grunnskolelærere fordi studiet gikk fra å være fireårig til femårig. Vi mistet et kull på nesten 2000 nye lærere. I 2018 kom lærernormen, som ble implementert i løpet av et par år. Lærernormen, samt kommunale satsinger på skole, har ført til at det er om lag 3000 flere lærerårsverk i grunnskolen høsten 2022 enn høsten 2017 (antall elever er uforandret). Ved Jordell sin metode skulle dette føre til betydelig økt lærermangel. Det spådde han også, for eksempel i Utdanningsnytt i 2018.

To statistikker for lærermangel

Det er to statistikker som er tilgjengelig for lærermangel. Rektorene rapporterer til Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Der er andelen årsverk av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting på 4,4 prosent både i 2017 og 2022. Det er ingen endring. Statistisk sentralbyrå (SSB) har en generell arbeidstakerstatistikk som de blant annet offentliggjør for grunnskoler. Der benyttes utdanning til arbeidstakerne slik den er registrert av SSB. 

Ifølge denne statistikken gikk andelen lærerårsverk uten pedagogisk utdanning ned fra 8,6 til 7,8 prosent fra 2017 til 2022. Andelen med lærerutdanning gikk helt ubetydelig ned fra 82,0 prosent til 81,9 prosent.

De to statistikkene er forskjellige og uavhengig av hverandre, men de gir det samme bildet for utviklinga de siste fem årene: Det er ikke økning i lærermangelen. Hvis økninga i antall lærere pluss frafallet av et kull fra lærerutdanninga hadde hatt fullt utslag, skulle lærermangelen i GSI vært på over 10 prosent nå.

Det kan være mange årsaker til at lærermangelen ikke har økt. Enkel telling blir feil først og fremst fordi lærere tilsettes i et marked. Personer med lærerutdanning gjør valg om hva man ønsker, og kommunene har mange virkemidler de kan bruke. I et marked vil det typisk være mekanismer som hindrer store endringer. Vi burde hatt flere analyser av årsaker og omfanget på avgang fra yrket og retur til yrket, og av kommunenes virkemidler.

Dessuten kan det være at uteksamineringa av nye lærere de siste årene har vært større enn nødvendig i normale tider. Det vil bli færre nye lærere i årene framover på grunn av færre studenter på PPU og lavere opptak til de femårige studiene. Det trenger ikke bli et problem.

Forskjeller mellom skoler og kommuner

For å forstå lærermangelen er det dessuten viktig at situasjonen er forskjellig i ulike skoler og kommuner. Store kommuner som Bergen, Trondheim og Tromsø har ikke problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere. Når det blir flere stillinger, eller færre nyutdannete, blir likevel stillingene besatt av kvalifiserte lærere. Lærermangel er ifølge GSI i hovedsak en utfordring på enkelte skoler i Oslo-området og i mindre kommuner i Nord-Norge, og da blir nasjonal telling lite meningsfull.

Fallet i interessen for lærerutdanning er likevel bekymringsfull. For det første vil det sannsynligvis ikke gjøre det enklere å forbedre situasjonen for kommunene som sliter med rekruttering. Men viktigst etter mitt skjønn er at det nå blir rekruttert mange relativt faglig svake studenter inn i lærerutdanning. Det betyr sannsynligvis mye for hvor dyktige lærere de blir etterpå. For en lærer er trygghet i faget som undervises essensielt. 

Nå er det en fare for at lærerutdanningene blir nødt til å bruke mer tid på grunnleggende kompetanse i skolens undervisningsfag. Lærere må kunne prosentregning, grunnleggende grammatikk og tilsvarende basiskompetanse i andre fag. Det er en fare for at det nå blir mindre tid til opplæring i relasjonskompetanse, klasseromsledelse, håndtering av elever med ekstra behov og alt annet som vi kunne ønske økt kompetanse på, samtidig som de nye studentene kanskje har et svakere utgangspunkt enn før også på disse områdene. 

Det er viktig å understreke at dette er generelle betraktninger og at vi alle er forskjellig med ulike styrker. Men det er helt grunnleggende at læring bygger på kunnskapen man har.

Etter mitt syn bør Jordell og andre være mer opptatt av kompetansen til nyutdannete lærere enn av telling av hoder.

Debatt: – Lærerdekningen rakner

Sliter med å få tak i lærere:
– Mer og mer bekymret