Oslo-nabo sliter med å få tak i lærere:
– Mer og mer bekymret jo nærmere sommeren vi kommer
Lillestrøm kommune sliter med å få tak i lærere til barnehager og skoler. En barnehagelærer kan sitte igjen med nesten tre millioner kroner mer etter et helt yrkesliv i Oslo kontra Lillestrøm.
Alexander Fjellestad er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Lillestrøm og sier de får en rekke tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, rektorer og styrere i barnehager om at det er svært krevende å rekruttere.
– Og de blir mer og mer bekymret jo nærmere sommeren vi kommer, for stillingene skal helst fylles før et nytt skoleår og ferie i barnehagene, sier han.
Han forteller om da lokalpolitikerne kom på besøk til de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet før kommunevalget i 2019.
– Vi ble spurt om hvor mange som mister søkere til Oslo. Det var mange som rakk opp hånda. Dette er en utfordring for alle skolene og barnehagene i Lillestrøm, sier Fjellestad.
Han mener kommunen har vært sent ute med å ta dette på alvor.
I februar lyste kommunen ut rundt 150 lærerstillinger i skoler og barnehager. Fortsatt har de kun fått ansatt 11 barnehagelærere av 41 stillinger.
– I denne utlysningen fikk vi 28 kvalifiserte søkere til barnehagelærerstillingene. Det tilsvarer i underkant av 0,7 kvalifiserte søkere per stilling, skriver Julie Størksen Hagesæter, kommunalsjef for barnehage i Lillestrøm kommune, i en e-post.
Tall fra mai viser at av det var 450 årsverk med barnehagelærere i både private og kommunale barnehager i Lillestrøm. Av disse hadde 93,7 årsverk dispensasjon fra utdanningskravet.
Hvert femte barnehagelærerårsverk i Lillestrøm er dermed besatt av noen som ikke er utdannet barnehagelærer.
Skolesjef i kommunen, Kirsti Aandstad Hettasch, forteller at situasjonen er noe lettere i skolene.
– Men også her er det krevende å rekruttere. Det gjelder for alle kommuner i vårt område.
Hun sier arbeidet med å få besatt lærerstillingene i skolen har pågått fram til nå.
Høyere lønn i Oslo
Fjellestad gikk også gjennom søkerlistene til de rundt 150 stillingene som ble utlyst i februar, og han peker på at svært mange av søkerne søkte flere stillinger samtidig. Det gjør at antallet kvalifiserte søkere per stilling reelt sett kan ha vært enda lavere.
– Det ble sendt inn og behandlet nesten tusen søknader til skolene våre. Disse ble sendt inn av rundt 350 søkere, og litt under halvparten av disse oppgav at de hadde en form for lærerutdanning. Det var få søkere som søkte til kun én skole, mange søkte flere skoler i Lillestrøm. Jeg antar at disse også kan ha søkt skoler i nabokommunene, forklarer Fjellestad
Både Fjellestad og lederne i kommunen peker på at alle de store nabokommunene til Oslo har rekrutteringsutfordringer.
– Det er krevende å rekruttere barnehagelærere da det oppleves som underdekning av yrkesgruppen i vårt område. Også kommuner som lønner høyere enn Lillestrøm rapporterer om en krevende rekrutteringssituasjon, skriver barnehagesjef i kommunen, Julie Størksen Hagesæter.
50 000 mer i året
Siden Oslo er et eget tariffområde, er lærerlønningene der i utgangspunktet høyere enn i de omkringliggende kommunene.
Utdanningsforbundet Lillestrøm har regnet ut hvor stor lønnsforskjellen kan være. Litt avhengig av hvordan man regner pensjon inn i regnestykket, vil en pedagogisk leder med full ansiennitet tjene 50 000-80 000 kroner mer i året i Oslo sammenlignet med i Lillestrøm. For adjunkter og lektorer er det snakk om en lønnsforskjell på fra 7000 kroner til opp mot 40 000 kroner.
I løpet av helt yrkesliv, hvis en pedagogisk leder står i samme stilling helt til 67 år, utgjør det nesten tre millioner kroner, ifølge utregningen fra Utdanningsforbundet Lillestrøm. For lektorer og adjunkter utgjør det rundt 1,5 millioner kroner.
Fjellestad peker på at flere av de andre storkommunene rundt Oslo har gitt ekstra tillegg eller økt lønn til lærergruppene for å tiltrekke seg flere søkere i konkurranse med hovedstaden.
Flere forhandler om lønna
Han sier også at de merker at de som nå får tilbud om jobb, er blitt mer bevisste på at de kan forhandle seg opp i lønn i ansettelsesprosessen.
– Vi har aldri før opplevd så mange henvendelser fra medlemmer, spesielt nyutdannede, som vil forhandle lønn ved ansettelse, sier han.
Han har et inntrykk av at mange også får gjennomslag.
– Det er positivt at de som søker jobb bruker muligheten til å forhandle opp lønna , men det er synd at systemet er slik at man må bytte jobb ofte for å kunne gå opp i lønn. For det er det som skjer i praksis.
Han sier lønnsforskjeller mellom nyansatte og andre ansatte også har forsterket seg grunnet en endring i den nye hovedtariffavtalen. Endringen gjør at nyansatte får mer jobberfaring regnet inn som ansiennitet og dermed kan gå inn på et høyere trinn i lønnsstigen. Men dette skjer kun ved nyansettelser.
– Når nyansatte kommer inn med høyere lønn enn de andre ansatte, tenker de som har vært der en stund at de også må bytte jobb for å få høyere lønn, sier Fjellestad.
Krever penger til rekruttering
Han ser nå at flere av lokalpolitikerne er opptatt av rekrutteringsutfordringene. Nylig behandlet formannskapet flere forslag om å sette av penger til å styrke rekrutteringen av lærere i skoler og barnehager. Bakgrunnen var at kommunen sparte rundt 9,5 millioner kroner i lønnsmidler på fjorårets lærerstreik, noe flere av partiene nå mener bør gå til rekrutteringstiltak.
Tore Berg i partiet Folkets røst pekte i formannskapsmøtet på at kommunen har store problemer med å få tak i tilstrekkelig med kvalifiserte lærere.
– Lønningene må økes slik at de er konkurransedyktige i forhold til våre nabokommuner, sa Berg.
Venstre fremmet forslag om å sette av ti millioner kroner til arbeid med å rekruttere og beholde lærere i skoler og barnehager. Forslaget ble nedstemt, men det skal også opp i kommunestyret, hvor utfallet ikke nødvendigvis er gitt ettersom flere partier sa at de ville ta saken opp til diskusjon i sine partigrupper.
– Vi ønsker å ha fokus på å rekruttere og beholde. Dette vil bli en styrking i inneværende år som vi håper kan danne grunnlag for ytterligere styrking i 2024, sa Boye Bjerkholt fra Venstre i møtet i formannskapet.
– Høy turnover
Da Lillestrøm i februar lyste ut de over 100 lærerstillingene, utgjorde det rundt ti prosent av alle lærerstillingene i kommunen.
I en undersøkelse i regi av Utdanningsforbundet fra høsten 2022, med svar fra rundt 300 lærere i Lillestrøm, svarte 76 prosent av dem at de hadde vurdert å skifte jobb i løpet av det siste året. Hver fjerde lærer svarte at de hadde søkt ny jobb de siste 12 månedene.
Svarene var omtrent tilsvarende blant de 48 barnehagelærerne som svarte på undersøkelsen.
– Vi har inntrykk av at det har vært en høy turnover blant lærerne i skoler og barnehager det siste året, sier Fjellestad.