Når lønnsoppgjør blir statistikkoppgjør – lås statistikerne inne!

På Utdanningsnytt har man de siste dagene hatt en ramme med overskrift «Debatt lønnsoppgjøret». Der finner man innlegg fra Utdanningsforbundets leder, KS og leder for pedagogstudentene. Det man først og fremst debatterer, er imidlertid statistikk, for hvor mange lærere som ikke har lærerutdanning. KS forholder seg til tall fra Grunnskolestatistikken (GS) og hevder at «96 prosent av lærere har godkjent kompetanse».

Utdanningsforbundet forholder seg til tall fra Statistisk sentralbyrå, senest i et innlegg 15.3.: «Det er ingen uenighet om at det er 16.400 lærerårsverk i skolen som utføres av ansatte uten lærerutdanning. Disse tallene er hentet fra SSB, og ingen har påstått at det noe feil med denne statistikken.» Dette tallet tilsier at bare ca. 83 prosent har godkjent lærerutdanning – altså en lærermangel på 17 prosent.

Det er sjenerende at Utdanningsforbundet ikke forholder seg til den analyse av tallene som foreligger, fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU. Denne analysen viser KS til, og jeg skrev om den på Utdanningsnytt så sent som 2.3. Det fremgår at det er problemer (om enn ikke direkte feil) med SSBs tall på minst tre områder: Vikarer, utenlandsk utdanning, og pedagogisk utdanning.

Det rareste er kanskje utenlandsk utdanning, hvor det synes som SSB tillater seg å definere sine parametere i strid med regelverket. SØF skiver: «Lærere som kun har fått yrkesgodkjenning, vil ikke automatisk falle inn under lærere med godkjent lærerutdanning i SSB-statistikken, men de vil være korrekt registrert med godkjent kompetanse i GSI.» Tallene fra GS får ikke tilsvarende kritisk omtale.

At KS forholder seg til de mindre omstridte tallene, får Utdanningsforbundets leder til å hevde at KS mener lærere ikke trenger lærerutdanning. Dette må han rimeligvis gjøre noe med. Han ramser opp de partiene som sitter i styret for KS, og skriver (15.3.): «Vi vil derfor rette formelle henvendelser til alle disse partiene for å få klarhet i hvor KS-administrasjonen har sitt politiske mandat fra i vurderingen av at lærere ikke trenger lærerutdanning.»

Dette skulle være unødvendig – alle vet at alle partiene, og nok også KS, mener at lærere bør ha lærerutdanning. Jeg vil foreslå at Utdanningsforbundet heller får statsråden til å forordne at en myndig ekspedisjonssjef låser inn de ansvarshavende for de to statistikkene, og lar dem forbli innelåst til de frembringer et entydig tall for lærermangelen.

Hvis det ikke er mulig uten langvarig isolasjon, med de skadevirkninger det kan gi, må de som et minimum frembringe en oversiktlig og gjennomskinnelig fremstilling av ulike forståelsesformene.

I mellomtiden kan partene få et mindre kjent og derfor mindre omstridt tall å forholde seg til; det er samtidig av betydning for lønnsoppgjøret. Dersom man tar utgangspunkt i den prosentandel av den totale søkermassen til høyere utdanning som søker GLU 1-7, får man fra 2019 til 2021 en nedgang på hele 22 prosent.

Lærerutdanning taper altså terreng, og det har nok blant annet med lønn å gjøre. Får denne utviklingen fortsette, kan lærermangelen meget vel bli på 17 prosent om noen år, selv med Grunnskolestatistikkens edruelige regnemåte.