Derfor trenger vi faktasjekk i skolen

29. januar i år mottok flere ungdommer i Norge en Snapchat-melding som viste et bilde av en forfalsket versjon av VGs nettsider. I meldingen kunne man se et stort bilde av Ullevål sykehus og en ambulanse. Overskriften var “Coronaviruset har nådd norge -to personer innlagt”. Samtidig ble lignende snapchatbilder av andre avisforsider fra Norge delt. En versjon ble også delt på Twitter. På nettforumet Reddit spurte brukere om det kunne være tilfelle at koronaviruset var kommet til Norge.

Bildene av de manipulerte nettsidene ble spredd en måned før første tilfelle av koronavirus var påvist i Norge. Nyhetsbildet har siden da vært fylt av informasjon og velmente råd om hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre for å unngå å bli syke eller smitte andre. Mengden informasjon har vært enorm og en del av informasjonen har vært feil. Særlig har informasjon i sosiale medier vært tvilsom.

Les også: Medietilsynet etterlyser mer kunnskap om kildekritikk blant lærere

Verdens helseorganisasjon har beskrevet flommen med informasjon som en “infodemi”. Bente Kalsnes ved Høgskolen Christiania beskriver i artikkelen “Korona og falske nyheiter: Ein infodemi”dette som: “ein tsunami av meir eller mindre påliteleg informasjon, desinformasjon, falske nyheiter, rykte og konspirasjonsteoriar. Dette er, i likskap med viruset, helseskadeleg og kan i verste fall forårsake dødsfall.”.

Vi visste det før, men de siste månedene har det blitt mer konkret: Feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter kan være farlig for liv, helse og demokrati.

Infodemien er bakteppet når ungdom nå skal lære kritisk tenkning og kildekritikk. Kritisk tenkning utgjør en vesentlig del av kompetansebegrepet i Fagfornyelsen. Hvordan skal vi løse det i klasserommet?

Les også: Lærere dropper å oppgi kildene når de lager materiell til undervisningen

Lærere vi har møtt etterspør ofte oppdatert kunnskap om kildebevissthet. Hvordan fungerer algoritmer i de ulike sosiale appene? Hvordan kan ungdom lære seg å faktasjekke Snapchat? Hvordan kan du avgjøre om en kilde er troverdig eller ikke? Hvor henter ungdom sin informasjon fra og hvem lytter de til? Hvordan påvirkes unge av YouTube? Hva sier vi når ungdom bruker ulike forum som kilder?

Kildekritikk og kildebevissthet er nødvendig i møte med all ny informasjon. Vi har for lengst passert punktet der kildekritikk i skolen kun handler om å være kritisk til Wikipedia.

Mange tenker kanskje at ungdom er vant til internett, og at de har fått inn med morsmelka at de skal være kritiske til informasjonen de møter og deler videre. Medietilsynet har slått fast at det er godt voksne som deler mest feilinformasjon. Samtidig viser flere undersøkelser at også ungdom sliter med å tolke informasjon, særlig den de finner i sosiale medier. En studie utført av Stanford History Group i USA viste at over halvparten av elevene trodde at en video tatt opp i Russland viste valgfusk i USA. To tredeler av elevene kunne ikke skjelne mellom en nyhetsartikkel og en reklame som var utformet som en artikkel, men merket som “sponset innhold”. 96% av elevene klarte ikke å vurdere troverdigheten til en nettside basert på hvem som stod bak, men fokuserte mest på overfladiske kjennetegn, som at siden “så troverdig ut”.

Les også: Kritisk om kritisk tenkning

Førsteamanuensis ved Universitetet i Maryland, Sara McGrew, gjennomførte en studie der hun testet ut undervisning i kildekritikk. I artikkelen basert på studien slår hun fast at det å lære folk å bli “generelt kritisk”, ikke er en god tilnærming for å lære elever å bruke kritisk sans i møte med ny informasjon. I studien viste det seg at elevene ble signifikant bedre til å vurdere kilder når de hadde fått undervisning i konkrete faktasjekkteknikker og verktøy de kunne bruke for å avgjøre om informasjonen var til å stole på. Elevene klarte også å bruke teknikkene på nye kilder og påstander de ikke hadde sett før.

Medietilsynet dokumenterte i undersøkelsen “Barn og medier 2020” at to av tre ungdommer har sett nyheter de mistenker at er falske i løpet av det siste året, men få sjekker opp mistanken ved å undersøke saken nærmere. Men å avgjøre hvilken informasjon som er usann kan være med på å stoppe spredningen av feilinformasjon, desinformasjon og falske nyheter. Vår oppgave i skolen blir å gi ungdommene konkrete verktøy de kan ta i bruk når de kommer over noe de mistenker kan være falskt.

Om vi så vender tilbake til de falske meldingene på Snapchat i januar. Hva kan lærere hente av verktøy som ungdom kan bruke i møte med disse utfordringene?

● Dersom noen kommer til deg med overraskende eller ny informasjon - venn deg til å spørre: “Hvor har du det fra?” Det å kjenne originalkilden er viktig, for da kan du sjekke om informasjonen faktisk kommer fra kilden som blir oppgitt. Hvis man hadde gått på VGs nettside denne dagen kunne man raskt avklart at snapchat-meldingen ikke stemte. Snappen viste en manipulert versjon av forsiden på VG.

● Gjør et omvendt bildesøk på bildene. Bildet brukt i snappen var et bilde fra da en Ebola-pasient ankom Ullevål i 2014.

● Tverrles kilden (lateral reading). Dersom informasjonen kommer fra en kilde du ikke kjenner fra før, gjør et nettsøk og sjekk hva andre kilder du stoler på sier om denne kilden.

● Hva sier andre kilder om informasjonen du har fått? Dersom det oppstår en stor nyhet vil du ikke kun få informasjon om det i en tilfeldig og enkeltstående snapchat-melding.

● Vær oppmerksom på at de ulike plattformene du er på former seg etter bruken din. Det betyr at du kan risikere å ikke få hele bildet av hva som skjer gjennom feeden din på sosiale medier.

● Sjekk om faktasjekkorganisasjoner har omtalt saken du kommer over, og tips gjerne faktisk.no hvis du møter på informasjon du blir usikker på.

De nye læreplanene gir spennende muligheter til å skape god læring. Vi ønsker lykke til med skolestart høsten 2020!