– Det er fort gjort å bruke feil ord
Ungdomsskolelærer Haakon Sjøvik gjør så godt han kan i møte med kjønnsmangfold og elevers valg av pronomen.
Xe, hen, De, Dem, han eller hun. Hvilke pronomen elever foretrekker varierer, og lærere er noen av de første som møter nyordene.
– Jeg synes egentlig ikke er så veldig vanskelig. Når en elev først har valgt noe annet enn normen, så vil man som lærer tenke at dette er det viktig at jeg husker, sier Haakon Sjøvik.
Han er lærer på Frydenberg ungdomsskole i Oslo og har møtt flere elever som har valgt andre pronomen enn det flertallet har. Selv om han ikke synes det er problematisk, innrømmer han at han har brukt feil pronomen.
– Det er jo sånn at man av og til går på en liten glipp. Det er sånn som skjer i en travel lærerhverdag, det gjelder både pronomen og navn, sier Sjøvik i podkasten «Hva skal man si?».
I første episode av «Hva skal man si?» snakker han og ekspert i kjønnsmangfold Kristin Evina Fredwall om hva de nye ordene betyr og hvilke man bør bruke.
– Det er fort gjort å bruke feil ord, så det er nyttig å høre ekspertene fortelle om hvilke ord de bruker og anbefaler, sier Haakon Sjøvik.
I podkast-serien «Hva skal man si?» tar Ukast for seg språkbruk knyttet til kjønnsmangfold, etnisitet, seksuelt mangfold og funksjonsnedsettelser.
– Nye ord har kommet til, og gamle ord oppfattes nå som krenkende og nedvurderende. Hvilke ord som er trygge endrer seg hele tiden, og lærerne er noen av de første som det kreves at har fått med seg disse endringene, sier Kaja Mejlbo, ansvarlig redaktør i Utdanning og Utdanningsnytt.
– Det er sikkert mange lærere som kan kjenne på usikkerhet også. Men forhåpentligvis kan denne podkast-serien være til hjelp, sier Mejlbo.
Mejlbo forteller at ideen om å lage podkasten kom etter en diskusjon om hvilke dilemmaer og utfordringer lærerne står i. De har et stort ansvar i klasserommet, der skal alle elever kjenne seg ivaretatt og respektert.
Store endringer på kort tid
– Da jeg vokste opp, var alle jeg kjente gutt eller jente. De fleste var lyse i huden, og så vidt jeg visste likte gutter jenter og jenter gutter. I dag har vi et helt annet, mer fargerikt samfunn, sier Kaja Mejlbo.
I podkasten får man språkråd fra lærere og eksperter som rydder i begrepsbruken.
– Folk bryter ut av de tradisjonelle båsene og skaper seg sin egen identitet på tvers av normer. Det er frigjørende, men det kan også være forvirrende, ikke minst språklig. Nye ord og uttrykk kommer til og jeg skal ærlig innrømme at jeg mer enn en gang har fomlet med å finne de riktige betegnelsene. Jeg har garantert også tråkket i salaten, sier Kaja Mejlbo.
– Kan lærere nok om kjønnsmangfold?
– Det korte svaret på det er nok dessverre nei, sier Kristin Evina Fredwall i podkasten.
I de neste episodene skal podkasten ta for seg fyordene og de trygge ordene om etnisitet, seksualitet og funksjonsnedsettelser.
