Huseby skole i Trondheim er bygget slik at elevene skal lære mer og lærerne skal jobbe annerledes

– Klasseledelse blir ekstra viktig i de nye klasserommene, sier Siri Moen.

Hun er lærer ved Huseby skole, en nybygget ungdomsskole i Trondheim. Nå står hun sammen med rektor, Robert Flataas, ved hovedinngangen. Veggene i gangen er dekket av furu og betong, med et åpent, høyt tak som strekker seg helt til tredje etasje. Rommet føles moderne og luftig.

– Dette er fellesarealet mellom barneskolen og ungdomsskolen. Vi kaller det kulturaksen, forteller rektor Flataas.

På kveldstid blir fellesarealet brukt av kulturskole og andre lag og foreninger.

– Huseby skole skal fungere som et samfunnshus, sier Flatsaas.

Les også: Biblioteket byttet ut gamle bøker med 3D-printere og lasere

Påvirker arkitekturen elevers læring?

Skolen er nemlig et resultat av Trondheim kommunes områdeløft for å gjøre bydelen Saupstad-Kolstad mer attraktiv.

– I første etasje er lokalene veldig åpne. Prinsippet er at man skulle kunne se inn i skolen og dermed invitere lokalsamfunnet inn.

På veggene i kulturaksen brer det seg ut et stort kunstverk, som ligner et slags tankekart. Grenene forplanter seg fra ord som “toleranse og “tilhørighet”, og hvert ord er kombinert med en rund lampe. Verket brer seg opptil tredje etasje, som gjør at man må se det fra flere vinkler for å få med seg alle ordene.

Lokalene skiller seg fra de fleste andre skoler i Norge. Inspirasjon til skolen er hentet fra Århus i Danmark, hvor både Trondheim kommune og lærere har reist for å la seg inspirere. Kan arkitekturen ha noe å si for elevenes læring?

Det tror lærer Siri Moen.

Dropper «bussklasserommene»

Hun har de siste årene vært med på å utvikle selve klasserommene, som skal åpne for mindre tavleundervisning og mer selvstendig arbeid.

– Det er mer avgjørende å være en tydelig leder i disse rommene, sier hun, mens hun går opp trappen til tredje etasje hvor 10.klassingene holder til.

– Man må legge fra seg ideen om den typiske læreren som står foran klassen og underviser. Rommene er ikke tilrettelagt for at jeg kan stå foran klassen en halv time og prate.

I et klassiske bussklasserommene sitter alle elevene på rekke og rad rettet mot tavla, slik at læreren har full kontroll. De nye rommene har mer varierte møbler, som både vender mot og fra tavla: Runde gruppebord, pulter som er vent mot vinduet, stoler med høye og skjermede vegger, og noen sakkosekker.

I alle klasserommene finnes et åpent grupperom med en minitribune og stort vindu. Tanken er at elevene kan sette seg her om man trenger å jobbe selvstendig, eller at læreren kan ta en gruppe elever inn for å tilpasse undervisningen.

– Tidligere klasserom har vært gode til formidling, men er kanskje ikke like godt egnet til samarbeid og fordypning, sier Moen.

Les også: Lærere, LO og NHO slår alarm:– Ikke plass til yrkesfag i nye skolebygg

Rommet som en tredje pedagog

Tanken om å utfordre de klassiske klasserommene med bussoppsett har vært på dagsorden i flere prosjekter i kommunen.

– Vi har et uutnyttet potensiale i skolens fysiske miljø, sier Magnhild Nordal Eggesbø i Trondheim kommune.

Hun jobber med prosjektet «Vi skaper rommet», som er et nettverk i Trondheim kommune som ser på hvordan man kan knytte sammenhengene mellom arkitektur og pedagogikk. Prosjektet har allerede vært med på å utvikle Lilleby skole på Lade, som var ferdig i tidligere i år. De neste årene skal “Vi skaper rommet” også være med og utvikle Nidarvoll skole.

– Vi prøver å se på rommet som den tredje pedagog, og ønsker å få en større variasjon i det fysiske læringsmiljøet.

Eggesbø har vært med på utviklingen av Huseby skole hvor både rektor, lærere, arkitekter og interiørarkitekter har vært med i prosessen.

Hun forteller at Trondheim kommune har vært på studietur til og blitt inspirert av Århus i Danmark, med spesielt fokus på Fredriksberg skole. Arkitekten Winie Ricken har nemlig skrevet en doktorgrad om fremtidens skole.

– Hvilken kompetanse trenger eleven i framtida? Jo, kritisk tenkning, kommunikasjon, samarbeid og kreativitet. Og hvilke rom kan bygge for å få til det, spør Eggesbø.

Hun innrømmer at teamet i kommunen kanskje provoserer litt for å få fram endringer.

– Vi pleier å si til rektorer, lærere, og miljøarbeiderne at de kan mye om organisering og pedagogikk, men lite om at det fysiske rommet spiller en rolle i læringsarbeidet.

– Det viktigste er selvsagt det sosiale. Men vi vil ha det fysiske perspektivet som en del av læringsmiljøet inn i tillegg til det vi allerede er god på, sier Eggesbø.

Gir flere arbeidsalternativer

På toppen av trappen på Huseby skole forteller rektor Flataas at det skal være litt gjevt å være 10.-klassing - derfor har de fått toppetasjen. Ved siden av han står 10.klassing Ceren Kückücelik (15).

– I de nye klasserommene har man flere alternativer. Man kan jobbe mer med venner, men trenger man alenetid kan man sitte i stoler som skjermer deg litt, sier Ceren.

Hun liker best å jobbe i sakkosekken i det integrerte grupperommet.

– Er det mer motiverende?

– Ja!

– Noen lærere tenker kanskje at det ikke går an å jobbe i en sakkosekk, men det gjør det faktisk, ler lærer Moen.

Hun åpner døra til ett av klasserommene hvor en 10. klasse har samfunnsfag.

– Hei! Kan vi komme inn og ta en titt, spør hun.

Fire jenter som sitter på et gruppebord fniser litt, før de sier “ta bilde av oss!”.

Læreren må gå mer rundt

Men hva er egentlig den største forskjellen i undervisningen?

– Man mister litt kontroll, sier Moen.

Hun nøler et øyeblikk.

– Eller, man tror man gjør det, fordi man ikke ser alle elevene sine hele tida. Når elevene sitter i «buss», har man veldig god oversikt og kontroll over dem. Det må man tåle å miste.

– Men får du oversikt over om elevene faktisk gjør oppgavene?

– Ja, men man blir såklart enda mer tvunget til å gå rundt i klasserommet.

Moen forteller at hun nå bryter ned undervisningen i enda flere bolker enn før.

– Ved et nytt tema kan vi starte med å samles i formidlingssonen, elevene får en oppgave og sprer seg litt utover. Noen elever ønsker å jobbe alene, mens noen jobber bedre sammen med andre. De nye klasserommene legger til rette for begge, sier Moen.

Ceren synes de ulike måtene å jobbe på utfyller hverandre.

– Hva er det beste med de nye klasserommene?

– At man får flere valgmuligheter. I gruppearbeid lærer jeg noen ting, mens alene andre ting.

Flere var skeptiske

Men ikke alle har delt same entusiasme. Mange var skeptisk til å samle så mange elever i ett bygg, spesielt siden nærmeste nabo er en videregående med 1600 elever, skriver Adresseavisen.

Da nyheten om Huseby skole kom i 2018, ble det diskusjon på Stabbursmoen skole, som ligger i samme nabolag. Skolen var da både barneskole og ungdomsskole, men kommunen ville gjøre det til en ren barneskole når Huseby ble ferdigstilt. Foreldreutvalget (FAU) var skeptiske, og mente at en 1-10-skole gav trygghet, mens noen av elevene spådde et tøffere skolemiljø på Huseby skole.

Daværende rektor, Nina Lykke, sa til Adresseavisen at hun forstod foreldre som ikke vil ha ungene sine i et miljø med så mange ungdommer på samme plass.

I samme avis kunne man i 2019 lese et meningsinnlegg hvor lærer Torhild Flisnes skriver «Hvem ønsker å sende 6-åringen sin inn i en slik mauertue?»

– Jeg var skeptisk selv, jeg, sier rektor Flataas.

Ville høre på elevstemmen

– Når lærere som har undervist i 20 år og skal endre sine metoder, er det klart det er utfordrende og smertefullt, sier Flataas.

Det har vært en lang prosess for både lærere og elever.

– Dette handler om at vi må ommøblere hodene våre for å kunne ta i bruk de nye metodene for tilpasset opplæring og skape et inkluderende læringsmiljø.

Men etter å ha hørte på hva elevene selv ønsket, ble Flataas mer positiv.

– Elevene fortalte at de ønsket mer variasjon i undervisning, og at de ikke satt så mye stille – da må vi i som jobber i skolen høre mer på elevstemmen, sier han.

De lange trappene

Både Flataas og lærer Siri Moen mener de nye arealene legger til rette for den nye læreplanen.

– I den nye læreplanen er det mer fokus på at man skal gjøre mye forskjellig i klasserommet, og at elevene skal samarbeide, sier de.

– Inkluderende læringsmiljø, tilpasset undervisning er prinsipper fra LK20 vi har tatt utgangspunkt i under utviklingen av de nye arealene, sier Flataas.

10. klassingen Ceren er storfornøyd med den nye skolen og opplever at lærerne fortsatt har kontroll, forteller hun.

– Har det oppstått noen utfordringer, da?

– Ja, sier Ceren.

– Alle trappene, ler hun.