I kroner og øre har ikke Ingunn tjent noe på at hun tok en mastergrad.
Snarere tvert imot.

– Jeg valgte å ta en master for å heve min kompetanse innenfor ledelse og veiledning i møte med fremtidens barnehage og for å få den faglige tyngden som skal til for å utvikle innovativ tenkning, endringsledelse og kunnskap i lys av forskning, sier Ingunn Aihonen. 

Hun jobber som pedagogisk leder i Nordskogen barnehage i Horten. Til sammen har hun jobbet 17 år i barnehage. I august 2020 satte hun seg på skolebenken igjen for å ta en mastergrad i pedagogikk. 

Men selv om det har gitt henne mye verdifull kunnskap, har ikke tjent noe på det i kroner og øre. Snarere tvert imot. 

– Jeg tok studiet på full tid med studielån. I praksis har det ført med seg en kostnad. Det var to år uten lønn og studiegjelden har økt, sier Ingunn. 

Flere tusen i forskjell

Mandag starter lønnsoppgjøret i KS. Når de utsendte fra Unio og KS setter seg ved forhandlingsbordet starter dragkampen om årets prosenter. I forkant har Utdanningsnytt vist hvilken gjennomsnittslønn de ulike gruppene i skole og barnehage har i dag. 

Den viser at i snitt, har pedagogiske ledere i barnehager en grunnlønn (altså lønna før eventuelle tillegg er lagt til) på 582 000 kroner.  

Til sammenligning har adjunkt i skolen, som har fire års utdannelse, 593 000 kroner. En lektor, med fem år på skolebenken og mastergrad, har en grunnlønn på 624 000. Med tillegg, er snittlønna deres på 645 000 kroner. 

Ingunn har like lang utdanning som lektorene. Men sammenligner vi grunnlønna deres, ligger hun 55.000 kroner lavere. 

Ingunn Aihonen mener det er ille at ikke utdannelse skal ha samme uttelling for barnehagelærere, som det har for lærere i skolen. 

– Jeg hadde virkelig håpet, i lys av at regjeringen ønsker at flere barnehagelærere skal ta master, at det også skulle lønne seg økonomisk, sier hun. 

Håper på årets oppgjør

Det finnes ingen nøyaktig oversikt over antall barnehagelærere med mastergrad. Men undersøkelsen «Spørsmål til Barnehage- Norge», har cirka én av fire barnehager ansatte med denne utdanningen. Men en tredjedel av dem får ikke mer lønn, selv om de har tatt lengre utdannelse enn sine kolleger i barnehagen. Og blant dem som får en lønnsøkning er 20.000 kroner det vanligste påslaget.

Ingunn Aihonen er spent på om årets lønnsoppgjør kan endre på dette. Hun håper Unio vil kjempe barnehagelærernes sak. 

– En master burde gi uttelling, uansett om man jobber i skole eller barnehage. Når barnehagelærere ikke får kompensasjon for sin videreutdanning, ender de med å bli stående på samme plass i systemet. Det vil enten føre til at mange velger bort masteren, eller går videre til andre yrker som faktisk betaler dem for kompetansen de har, sier hun. 

Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

– Kommunenes økonomi er mer presset enn før