Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage

15. april starter lønnsoppgjøret for kommunesektoren. Etter flere magre år for lærerne, var de blant lønnsvinnerne i fjorårets oppgjør. 

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er glad for at de kommuneansatte kom bedre ut i fjor enn tidligere år, men har understreket at man må se på lønnsutviklingen over tid.

– Realiteten er at undervisningsansatte over tid har hatt lavere lønnsvekst enn alle andre grupper. Og når både skoler og barnehager tappes for kompetanse, er det en situasjon vi som samfunn er nødt til å ta på alvor. Vi må få lønnsnivået til barnehagelærere og lærere opp på et nivå som gjør at det virker rekrutterende, sa Røsvoll på et tariffseminar i februar.

Nylig ble partene enige om en ramme på 5,2 prosent i frontfagsoppgjøret. Dette oppgjøret legger føringer for alle de andre lønnsoppgjørene. 

Jørn Eggum, leder i arbeidstakerorganisasjonen Fellesforbundet, kalte resultatet en stor seier.

– Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sa han da oppgjøret var i havn.

Dermed er forventningene store fra arbeidstakersiden før årets oppgjør i kommunesektoren.

Tallgrunnlaget før lønnsoppgjøret i kommunene kommer alltid i en egen rapport (TBSK-rapporten) før forhandlingene starter. Disse tallene utgjør grunnlaget for forhandlingene.

Og der er det mulig å finne ut hva snittlønna til lærergruppene var på tampen av fjoråret.

Slik er snittlønna

I TBSK-rapporten finner man en oversikt over gjennomsnittslønna til ansatte i kommunesektoren per 1. desember 2023. Slik er snittlønna for ansatte i skoler og barnehager: 

Her finner du TBSK-rapporten. 

Snittlønn, ikke minstelønn

Gjennomsnittslønna må ikke forveksles med det som er garantilønna etter lønnstabellen, ettersom den viser minstelønn ved forskjellige ansiennitetstrinn. Minstelønna inkluderer ikke faste og variable tillegg, noe den totale snittlønna i tabellen over gjør.

Laveste og høyeste sats for minstelønn/garantilønn er som følger etter lønnsoppgjøret i 2023:

Her finner du lønnstabellen.

Hvorfor er snittlønna så høy?

Den totale gjennomsnittslønna i flere av stillingsgruppene er høyere enn ved maks ansiennitet i lønnstabellen. Hvorfor er det sånn?

Årsaken er todelt. En stor andel av lærerne har maks ansiennitet. For adjunkter med tilleggsutdanning har et stort flertall maks ansiennitet på 16 år. Mange lærere har også flere funksjonstillegg, for eksempel kontaktlærertillegg, som kommer oppå grunnlønna. Begge disse faktorene dytter gjennomsnittet opp.

I tillegg er det slik at lønnstabellen oppgir en minstelønn, og lærere kan ha høyere grunnlønn enn minstelønna. For eksempel er det enkelte kommuner som bruker økt lønn for å rekruttere, som Frøya kommune som lokker lærere med bonus på 80 000 kroner.

Lektordobling

Adjunkter med tilleggsutdanning er den klart største lærergruppen i skolene, men lektorene er i ferd med å ta over.

Mens antallet adjunkter er på god vei nedover, har lektorgruppen nær doblet seg på bare fem år. Den utviklingen vil bare forsterkes i årene som kommer, ettersom lærerutdanningen har blitt femårig.

Denne utviklingen vil også påvirke lønnsstatistikken, ettersom lektorer og masterutdannede har en høyere startlønn. Dette kan bidra til å dra opp snittlønnen for lærergruppen som helhet.