Da korona stengte alt fikk yrkesfaglærer Bård en idé: Nå lager skolen smittevernutstyr
Læreren på Røros videregående skole har satt i gang produksjon av visir som skal beskytte helsearbeidere.
Yrkesfaglærer Bård Krog Vinge tar imot i laboratoriet til vg2 industriteknologi på Røros videregående i Trøndelag. Der inne har han satt i gang fire 3D-printere som jobber for fullt med å lage plastbøyler til visirene.
Visirene gis bort gratis til helsearbeidere som måtte trenge dem. Lærerens lille fabrikk kan produsere 96 slike visirer i døgnet.
– Nå er behovet for smittevernutstyr ekstremt stort. Er det noen som er helter nå for tiden, er det de som arbeider i helsevesenet. Disse heltene må vi beskytte så godt vi kan, sier Krog Vinge.
Helsearbeidere som behandler folk som er syke av koronavirus, risikerer selv å bli smittet. Visiret kan hjelpe til med å unngå dråpesmitte.
Farlig smittsomt
– Koronaviruset smitter forferdelig lett. Hvordan kan du være sikker på at visirene er trygge å bruke?
– Jeg lager dem i et laboratorium hvor jeg spriter og desinfiserer alt utstyr. Når jeg er der inne bruker jeg engangshansker og pustemaske, alltid. Når plasten kommer ut fra dysa på 3D-printeren har den en temperatur på om lag 215 grader og skal i teorien være bakteriefri.
Han legger ved bruksanvisning hvor det står at visirene skal desinfiseres før bruk.
– Visirene er ikke et legemiddelprodukt med vanlig godkjent produksjon. Visiret er kriseutstyr som kan brukes nå i krisetider, fordi de som skal benytte seg av disse ikke har noe annet, sier han.
Enkle
Visirene er enkle. De består av en bøyle, et gjennomsiktig overhead-ark og en strikk. Alle bøylene produseres på 3D-printeren. Overhead-arkene hektes på bøylen ved hjelp av hull som han har laget med en hullmaskin. Visirene leveres med strikk som holder de på plass på hodet.
Da vi snakket med Krog Vinge, var Røros videregående skole fortsatt helt stengt. Han er lærer i vg2 industriteknologi og trodde han måtte belage seg på hjemmekontor i lang tid, han som de andre lærerne.
– Hvordan fikk du ideen til å lage visirene?
– Jeg satt hjemme med nettundervisning for de åtte elevene mine på Skype. I løpet av dagen ble det tid til overs. Denne tiden brukte jeg til å montere en av de fire nye 3D-printerne som skolen hadde mottatt, den første i sitt slag på vår skole, sier han.
Bård Krog Vinge testet 3D-printeren hjemme og laget forskjellige ting. En liten fiskebåt. Et puslespill med deler til et reinsdyr. En holder til headset på skrivepulten og forskjellige andre småting.
– 3D-printeren kan brukes til å lage nærmest alt mulig.
Mens han surfet rundt på nettet for å finne datafiler til ting han kunne lage, oppdaget han en norsk Facebook-gruppe som heter «3D-printere for assistanse til helsevesenet under Covid-19». Denne gruppen organiserer mange som jobber med å lage visirer mot koronasmitte.
Inspirert på Facebook
Han ble inspirert.
– Her har jeg utstyret til å lage visir, så det er bare å sette i gang, tenkte jeg, sier han.
Som tenkt, så gjort. Raskt. Først fant han en tegning av en svært solid bøyle. Han lagde to.
– Disse ble veldig gode å ha på hodet.
Senere oppdaget han en tegning av enklere bøyler som han lager raskere.
Inne på laboratoriet produserer hver enkelt av de fire 3D-printerne åtte bøyler i løpet av seks timer.
Bård Krog Vinge er på skolen både om morgenen, om ettermiddagen og sent om kvelden for å sette i gang printerne. Dermed blir det tre «skift» i døgnet og til sammen 96 bøyler i løpet av et døgn. Printerne jobber mens han sover, mens han har fjernundervisning med elevene på dagtid, og om kveldene.
– Fantastisk
– Bård Krog Vinge gjør en fantastisk innsats, sier Vigdis Øvergård, som er virksomhetsleder for helse og omsorg i Os kommune i Østerdalen i Hedmark.
De fikk flere kasser med visir i løpet av kort tid.
Os kommune hadde ingen smittede da Yrke snakket med Øvergård. Men statlige myndigheter hadde gitt klar beskjed om at de måtte gjøre seg forberedt på at de kunne få det. Derfor hadde hun bestilt hansker, smittevernfrakker, munnbind, visir og briller fra ordinær produksjon. Men hun visste ikke når hun kunne motta dette. Derfor var hun spesielt glad for visirene hun fikk.
Bård Krog Vinge ga også bort visir til Røros kommune og til Røros legesenter.
3D-printerne kjøpte Røros videregående skole fordi disse er svært fremtidsrettet i undervisningen. De skal brukes i programfag i vg2 industriteknologi – blant mye annet.
– Vi kan tegne på PC-en og printe ut tingene vi tegner tredimensjonalt med denne printeren. Printeren har G-kode, det samme som en CNC-freser som bearbeider metall. Den som lærer å bruke 3D printer, får med andre ord i prinsippet kunnskap som trengs til å styre store industri freser på mekaniske verksteder eller fabrikker, sier han.
Frivillig og gratis
Alt arbeidet som Bård Krog Vinge utfører med visirene, er frivillig og gratis.
– Dette er givende. Jeg gjør det jeg kan for å gi hjelp i en vanskelig tid. Når jeg snakker med folk i forskjellige bedrifter for å få tak i råvarer, møter jeg blide folk som vil være med å bidra så godt de kan, sier han.
Visirproduksjonen kommer i tillegg til jobben som lærer. Han får litt hjelp av en annen lærer til å pakke visirene.
Bård Krog Vinge anbefaler andre lærere til å bruke 3D-printere til å lage visirer, om de ønsker å gjøre det. Han vet at mange med-3D printere er i gang med lignende produksjon allerede, blant annet via Facebook-gruppa han fikk ideen fra.
Related articles
-
Fagskolene får 1 000 nye studieplasser: Oslo, Vestland og Rogaland får flest
Det blir 1 000 nye studieplasser på fagskolene neste år. Satsingen på industrifag øremerkes - og Industrifagskolen får 100 av plassene.
-
Reagerer på lærerkutt i yrkesfagene
Østfold fylkeskommune ber bedriftene bidra til å vurdere elevene. – Ikke i tråd med regelverket, hevder UDF-nestleder Thom Jambak.
-
Inkludering - Et tilsvar til artikkelen «Å passe inn eller å høre til»
Fagartikkel: Denne debatt-artikkelen imøtegår, kommenterer og nyanserer noen av de påstandene Bryant & Elseth-Jansson skriver om i sin artikkel «Å passe inn eller å høre til» når det gjelder organisering av spesialundervisningen i videregående skole.
-
Håndverksstrategi skal sikre kulturarven: – Nødvendig satsing
Riksantikvaren lanserer en ny strategi for å løfte tradisjonelle håndverksfag med 1 milliard kroner i støtte over de neste årene. Målet er å sikre rekruttering, kompetanseheving og bevaring av kulturarven. – Helt nødvendig, sier Norsk Håndverksinstitutt.
-
En uoppdaget ressurs
«Per» var en stille, litt liten og forsiktig gutt med dårlig selvtillit. Ingen yrker fristet ham.
-
Å sette yrkesfag på toppen av den globale agendaen
WorldSkills, eller på godt norsk «VM i yrkesfag», gikk av stabelen i Lyon i Frankrike i september 2024