Deltakere og lærere i skyggenes dal

Når det blir gjort beslutninger og prioriteringer som angår videregående, blir det uten unntak gjort uten at voksenopplæringens særtrekk blir tatt hensyn til. Dette gjelder arbeidsgiversiden, og det gjelder lærerorganisasjonene. Alle er like «flinke». Jeg vil (igjen) minne om urettferdig svake lønns- og arbeidsvilkår, og noen dagsferske betraktninger om eksamen.

Forrige hovedoppgjør var en mulighet til å fjerne noen av urimelighetene vi arbeider under, som at vi ikke får sentralt regulert kontaktlærertillegg, og de i voksenopplæringen som har kveldsundervisning får så lavt kveldstillegg at det er en vits. 

For å vise til hvor fraværende utviklingen av våre lønns- og arbeidsvilkår er, kan jeg vise til et fjorten (14!) år gammelt sitat av en lærer ved voksenopplæringen i Fredrikstad. At det er like gyldig i dag, vitner om en total passivitet på våre vegne: 

«Norskopplæring er den viktigste faktoren i en god integreringspolitikk. Jobben som gjøres her må verdsettes. Det kan ikke være slik at gode, kvalifiserte lærere skal tape økonomisk på å ha sitt arbeid i voksenopplæringen. Derfor er det på tide at vi får de samme vilkår som våre kollegaer i grunnskolen og i videregående opplæring. Det er også på tide at vi får de samme tillegg for ubekvem arbeidstid (kveldsundervisning) som andre i offentlig sektor har.» 

Kanskje vi bare må akseptere at vi lever i blindsonen til både arbeidsgiver og fagforeningene våre undervisningslivet ut. Det som er like ille er at elevene våre, «deltakerne» som de så fint blir kalt, har dårligere vilkår for opplæringen enn elevene i ordinær videregående, og at når det blir gjennomført beslutninger som gjelder elevene, glemmes stadig deltakerne. Kunnskapsministeren går nå sterkt og tydelig ut med «Test før fest», og plasserer eksamen så tidlig at den er gjennomført før 18-åringene skal på fylla i rød kjeledress. Sikkert lurt det, de mister jo noen uker med undervisning, men prosentvis er ikke dette tidstapet så stort, om du tenker de tre årene på videregående som en helhet.

For deltakerne i voksenopplæringen har flytting av eksamen en større negativ konsekvens. Opplæringen for dem er i utgangspunktet konsentrert, slik at de arbeider seg frem til studiekompetanse i løpet av ett eller to år, ikke i løpet av tre år som elever i ordinært løp. Det å miste flere uker med undervisning før eksamen betyr derfor mer for dem enn en elev i ordinært løp.

Det er faktisk ingen grunn til at voksenopplæringen skal få flyttet sin eksamen. Opplæringen skjer etter egen læreplan, og har følgelig helt andre eksamensoppgaver enn de som gjennomfører ordinært opplæringsløp. Ingen deltakere skal heller delta i russefeiring. Det ville ikke bety noe merarbeid eller forskjellsbehandling å la dem gjennomføre eksamen som tidligere. De er ufrivillige ofre for brede penselstrøk, der beslutningstakerne ikke tar seg bryet med å se på særtrekkene til de ulike gruppene som gjennomfører videregående opplæring.

De siste årene har det blitt hipt og kult å si noe om fagskolene, og de blir både sett og satset på.  Voksenopplæringen på videregående nivå tar på mange måter ansvar for et lignende oppdrag, nemlig å heve kompetansen til voksne folk, for arbeidsliv eller videre utdannelse. Likevel blir vi oversett, ignorert og glemt. Med et Utdanningsdirektorat med over 300 ansatte, som forvalter midler for 14 milliarder (!) kroner, har Norge både plikt og råd til å gi lærerne og deltakerne i voksenopplæringen likeverdige vilkår med lærere og elever i skolen ellers.

Friderich Schiller skrev at «Med Dumhed kjæmpe Guder selv forgjæves». 

Omskrevet til min sammenheng blir det nok heller: «Mot likegyldighet kjemper voksenopplæringen forgjeves».

Jeg forventer derfor heller ingenting i voksenopplæringen sin retning etter årets mellomoppgjør. De som har all sin arbeidstid på kveld vil fortsette med den svimlende netto utbetaling på rundt 500 kroner. Timesatsen er om lag halvparten av det sykepleiere får, og de fleste kveldsarbeidende i voksenopplæringen har mellom 6 og 10 års høyere utdannelse. Vi lærere har blitt oversett lenge, og nå blir også våre hardt arbeidende deltakere oversett.

Om eksamen før 17. mai forblir den nye normalen også for voksenopplæringen, vil det bekrefte det jeg har påstått om likegyldighet. Likebehandling på dette er faktisk dårlig skjult diskriminering på systemnivå. 

Alle ser det, men ingen tar ansvar.