Venstre foreslår eksamen i alle fag i videregående

Venstre er i innspurten med forberedelsene til helgens landsmøte i Lillestrøm. I kapittelet som har fått tittelen «Kunnskap», foreslår programkomiteen blant annet å innføre en modulstrukturert videregående skole, med obligatorisk avsluttende eksamen i alle fag.

– Jeg mener en slik ordning vil være mer rettferdig enn dagens trekkordning. Den kan slå veldig uheldig ut. Du kan ha flaks og trekke et fag du er veldig god i. Eller du kan ha uflaks og trekke et fag du ikke er like god i. Det gjør at resultatene blir for tilfeldige, sier Sveinung Rotevatn som er 1. nesteleder i Venstre.

Rotevatn vil i tillegg beholde standpunktkarakterene, fordi han mener de kan vise noe om elevens faglige utvikling over tid, samtidig som de viser elevens samlede kompetanse i faget ved avslutningen av opplæringen.

– Eksamen i alle fag er en dyr ordning, blant annet fordi det vil kreve langt flere sensorer enn i dag. Hvordan ser du på det?

– Det er en innvending som mange i partiet har, og jeg har forståelse for det. Men det må settes opp mot hva vi kan oppnå ved å innføre det jeg mener mange vil se på som en mer rettferdig sluttvurdering av elevene, sier han.

Rotevatn mener dagens trekkordning er et særnorsk fenomen.

Foreslår modulstruktuert videregående

Venstres programkomité mener at en ny eksamensordning henger nøye sammen med deres andre forslag om innføring av en modulstrukturert videregående skole.

– Modulstrukturering gjør at elever vil kunne ta avsluttende eksamen i ulike fag på ulike tidspunkt. Det vil gjøre det enklere å få tak i sensorer i de ulike fagene. I dag kan elever ha 8-9 fag samtidig. Ved å ha færre fag inndelt i bolker med sluttvurdering, så vil elevene ha større mulighet til å fordype seg i fag, enn med dagens system, sier Rotevatn.

– Sist høst ble det innført modulstruktuert opplæring både i forberedende opplæring for voksne og i 13 ulike yrkesfaglige programmer i videregående skole. Bør man høste erfaringer herfra før man eventuelt modulstrukturerer hele videregående opplæring?

– Ja, det vil være nyttig. Og vi er jo klar over at det må en omfattende reform til, for å endre videregående opplæring i tråd med det programkomiteen i Venstre har foreslått. Endringene vil ikke skje over natten. Reformen må dessuten forankres i sektoren.

Møtes med skepsis

Nestlederen understreker at utdanningspolitikk alltid har stått sentralt for Venstre. Og selv om mediene skriver mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk for tiden, er Rotevatn sikker på det vil bli god tid til å diskutere skole og utdanning også på dette landsmøtet. 

Han gleder seg til å holde innlegg om forslaget om eksamen i alle fag på videregående. 

Men hos Utdanningsforbundet møter han allerede skepsis. 

– Modulbasert opplæring for alle elever i videregående skole er ikke en løsning vi er spesielt positive til. Og; det står kanskje i motsetning til fellesskolen som vi er opptatt av å bevare og utvikle. Modulbasering vil gi en mer individualisert opplæring der alle følger eget løp og egen progresjon. Det er ikke sikkert det er det vi trenger i den verdenen vi lever i nå. Det vil for eksempel være vanskeligere for skolene å skape gode klassemiljøer, sier nestleder der, Thom Jambak. 

Han mener dessuten at Venstres forslag er prematurt.

– Det er et stort arbeid på gang for å se på strukturen i videregående opplæring. Det følges opp av Rådet for studieforberedende utdanningsprogram, der Utdanningsforbundet er representert. Dette diskuteres der, og det er uansett viktig at politikerne hører på de faglige rådene som kommer derfra, og ikke tar forhastede avgjørelser uten at de har med seg sektoren.

Jambak mener også man bør høste erfaringer fra det som gjøres i voksenopplæringen først. 

– Det er dessuten viktig at det blir en grundig diskusjon om modulisering egner seg i alle fag. Mange fag bør legge til rette for fordypning og kontinuitet for å oppnå god nok forståelse i faget. Modulisering kan kanskje ikke møte de behovene.

Økte kostnader

Jambak advarer også om at eksamen i alle fag vil innebære betydelig økte kostnader. 

– Eksamen er dyrt. I hvert fall i den formen vi har eksamen i Norge i dag. I tillegg vil det føre til mer arbeid for lærere, med tanke på at de må være sensorer og eksaminatorer. Da handler det rett og slett om prioritering av arbeidskraft og ressurser, og sektoren er allerede pressa.

Men om en slik eksamensordning kan lette på prøvepresset ellers, er han mer positiv.

– Om flere eksamener fører til at det blir mindre unødvendig måling og styring, da kan det være interessant å se på, sier Jambak.

Men færre prøver står det ingenting om i Venstres forslag til nytt partiprogram. 

– Vi mener prøvesituasjoner er noe elevene trenger å øve seg på gjennom skoleløpet, sier Sveinung Rotevatn.