Rektorer i videregående:
Jobber med å fange opp elever som ikke kobler seg på
Elevene er flinke til å koble seg på nettundervisningen, ifølge tre rektorer. Men noen elever trenger ekstra oppfølging.
Publisert
– Så langt har vi de fleste elevene med oss, sier Ole Reinlund, konstituert rektor ved Ålesund videregående skole.
Han sier det selvsagt er noen elever som ikke er like påkoblet som andre.
– Men det er ikke noe nytt. Det kan være en utfordring enten det er et vanlig klasserom eller et digitalt klasserom, sier Reinlund.
Fikk tilbakemeldinger om arbeidspress
Han sier de har tiltak for å fange opp de elevene som ikke dukker opp i nettundervisningen, ikke leverer slik de skal og som har en fare for å falle fra.
- I løpet av undervisningsøkten skal faglærer prøve å komme i kontakt med elever som ikke er pålogget. Hvis det ikke lykkes, skal læreren rapportere til kontaktlærer som så skal forsøke å få kontakt. Kontaktlærer skal ukentlig rapportere til sin avdelingsleder om status for de elevene som står i fare for å falle fra.
- Ved skolen bruker de nå fagarbeiderne/assistentene utelukkende til å følge opp disse elevene med støtte, veiledning og hjelp digitalt eller på telefon.
– Gapet mellom de som fikser den situasjonen vi nå er i, og de som ikke fikser det så godt, kan bli større. Derfor diskuterer vi dette mye, sier Reinlund.
Han sier en av utfordringene handler om arbeidsmengde for elevene.
– I starten fikk vi tilbakemeldinger fra enkeltelever og foreldre om at arbeidspresset ble for stort. Det har vi diskutert med lærerne hele veien, at den grøfta må vi ikke gå i. Det blir viktig å tenke tilpasset opplæring, og at arbeidsmengden ikke skal bli for stor for elevene, for da risikerer vi frafall, sier han.
Noen nattdyr
Det poenget plukkes også opp av Kjell Ove Hauge, rektor ved Kuben videregående skole i Oslo, at én av utfordringene de har er at noen elever kan få for store arbeidsmengder.
– Elevene skal jobbe med lærestoffet på en litt annen måte enn når de er i klasserommet med læreren, og noen opplever at ting tar lengre tid. Så vi har bedt alle elever om å ta kontakt for å få tilpasset arbeidsmengden om det trengs, sier Hauge.
Rektoren sier imidlertid at ting foreløpig har gått over all forventning etter nedstengningen.
– Det er fantastisk hvor fort lærere og elever har tilpasset seg situasjonen, sier han.
På Kuben opplever de ikke at et stort antall elever ikke er påkoblet i hjemmeundervisningen, men Hauge forteller at det selvsagt finnes enkeltelever de følger opp litt ekstra.
– Det er noen som kanskje har fått det mer vanskelig med å stå opp om morgenen og som har blitt nattdyr. Men vi ser at de kobler seg på utpå dagen og leverer og henger med, sier Hauge.
De har et system for hvordan de skal følge opp elever som de ikke har hatt kontakt med på et par dager.
– Da ringer vi opp og spør om hva som skjer og om de trenger noe ekstra støtte, sier Hauge som samtidig påpeker at elever som sliter med sosial angst eller usikkerhet nå er mer påkoblet enn noen gang.
To 90 minuttersøkter per dag
Rektor ved Ålesund videregående skole mener de har lyktes med den modellen de har valgt for nettundervisningen.
– Vi tenkte fra starten at elevene trenger en fast rytme og struktur, og at det ikke kan være så mange fagøkter i løpet av en dag. Vi har derfor to faste fagøkter på 90 minutter, en klokken 9 og en klokken 12. Mellom disse øktene er det studietid for elevene, sier Reinlund.
De har evaluert opplegget etter både en og to uker.
– Da melder både elever og lærere tilbake at dette er en god modell, sier Reinlund.
Han forteller at et stort flertall av både lærere og elever (80-90 prosent i evalueringen) rapporterer at elevene i tilstrekkelig grad tar ansvar for egen læring i den pågående situasjonen.
– Kun tre prosent av lærerne våre mener at elevene i liten grad tar ansvar for egen læring, og det er et oppsiktsvekkende positivt resultat, sier Reinlund.
– Vi må tenke annerledes
Han sier skolen har 117 ansatte, og 96 av dem var i gang med det digitale verktøyet Teams i løpet av bare én uke, en plattform skolen ikke hadde brukt før.
– Vi har sett et gigantisk kompetanseløft blant lærerne på kort tid, sier Reinlund.
Han understreker at det fortsatt er mye å lære for å utnytte potensialet i det digitale.
– Den største utfordringen er å endre tankesettet. Vi kan ikke overføre arbeidsformer og vurderingsformer direkte fra det fysiske klasserommet til det digitale rommet, vi må tenke annerledes. Det er ikke gjort på en uke eller to, sier Reinlund.
Han sier erfaringene de gjør seg nå garantert vil bli brukt videre når de kan vende tilbake til skolen igjen.
– Med koronakrisen er det nesten så man kan bruke revolusjonsbegrepet, for ting skjedde så brått og ble kastet på oss. Det måtte skje en forandring nesten over natta. Det vi har lært om digital undervisning vil nok også forandre skolen når vi kommer tilbake til klasserommet, sier Reinlund.
Jevnlige møter med elevråd
Ved Bodø videregående skole har de hele 1300 elever å følge opp. Rektor Nina Røvik forteller om lange og krevende dager.
– Vi står i en utfordrende situasjon som er krevende for svært mange elever, og jeg håper virkelig vi klarer å tilpasse, motivere, engasjere og følge opp på en slik måte at de kommer seg gjennom situasjonen på en god måte, skriver hun i en e-post.
Hun sier hun får fortløpende oppdateringer fra sine avdelingsledere på status.
– Jeg har i tillegg jevnlige møter med elevrådsstyret for å få tilbakemeldinger fra deres ståsted både når det gjelder hjemmeundervisningen og hva de fanger opp av elever som har utfordringer, skriver Røvik.
Hybelelever
Ved skolen har de også rundt 275 elever som bor på hybel. Røvik sier Elevtjenesten brukte den første uka på å snakke med alle sammen for å få kontakt og vite hvem som fortsatt var der. Noen av disse følges opp ekstra.
Enkelte elever som til vanlig har mye tilrettelegging, har også tilbud om å møte lærer eller miljøarbeider på skolen for å få veiledning og hjelp. Hun forteller at det er noen få elever ved skolen som er lite påkoblet, og da er skolen i kontakt med foreldre/foresatte for å følge opp.
– Dersom kontaktlærer eller faglærer opplever at en elev er passiv gjennom ikke å levere inn arbeid, gjentatte ganger ikke møter på avtalt nettundervisning, så skal dette følges opp. Vi har koblet miljøarbeidere på oppfølging av elever som ikke er koblet på slik at det er flere som bistår i arbeidet med å hjelpe elevene til å mestre situasjonen, skriver Røvik.
