Slik har en svensk yrkesfagskole opplevd pandemien

Omstillingen har krevd mye av både lærere og elever. Og på Malmö Restaurantskole har ikke all omstilling vært lett.

– Tempoet blir borte når man bare sitter hjemme. Og det kjennes som man mister noe, sier eleven Christoffer Björkman til Yrke.

Det lukter pannekaker, stekt løk og sjokoladekake når vi stiger inn gjennom døra på restaurantskolen.

Selv om det bare er ni elever til stede, er det full aktivitet både i det varme og det kalde kjøkkenet.

En elev steker crepes, en annen lager saus. Jim Partanen og Gustav Longo står ved arbeidsbordet ved vinduet og former persiljejärpar, altså avlange pannebiffer med persille, som de legger på en stekeplate.

Det er andre gangen sisteårselevene er tilbake i kjøkkenet siden terminen begynte 11. januar. I fjor ble det i mars innført digital undervisning, det svenskene kaller distanseundervisning. Dette varte frem til skolen sluttet før sommeren. I august startet skolen opp igjen som vanlig, men med krav om mer plass mellom hver enkelt elev. Etter at smittespredningen økte kraftig på høsten, besluttet den svenske regjeringen igjen å gå over til hjemmeundervisning. Det har vært krevende for en praktisk utdanning, som restaurantskolen I Malmö er.

Lærte ikke like mye

– I begynnelsen var det skjønt. Men så opplevde jeg at vi mistet rytmen. Vi lærte ikke like mye som om vi hadde vært i klasserommet, sier Christoffer Björkman som holder på å blande en deig til honningkaker.

Linda Freij er restaurant- og matfaglærer og underviser i alt fra matlaging til matvarehygiene til hvordan kombinere mat og drikke. Verken hun eller hennes kolleger hadde noen erfaring med distanseundervisning da videregående skole ble stengt i mars.

Men på et døgn omstilte de seg, og hele kollegiet hjalp hverandre med å finne nye metoder for å arbeide.

I løpet av våren var det strenge regler for all praktisk undervisning, og elevene fikk ikke komme på skolen for å lage mat, slik de får nå.

Restaurantskolen satset da først og fremst på at alle elevene fikk undervisning i teknikk, så de skulle kunne filme oppgavene.

I de følgende ukene ble det pakket råvareposer som ble sendt ut til elevene, som så fikk lage rettene hjemme på sitt eget kjøkken.

Ansikt til ansikt

– Vi hadde for eksempel fordypning i egg. Elevene måtte lese seg opp på egg, og siden lage alt fra desserter til varmretter og forretter, sier Linda Freij, mens hun går rundt i kjøkkenet og gir gode råd til elevene om det de lager.

I dessertkjøkkenet har Gustav Longo begynt å skjære opp sin Oreo Mud Cake da Linda stanser ham.

– Den må stå og kjøle seg ned litt, ellers renner allting ut, forteller hun ham.

Akkurat denne typen håndfaste råd, ansikt til ansikt, blir ikke de samme når de sies i Google Meet, eller Teams, som vi bruker i Norge.

– Jeg vil jo ha mine elever til stede her, så jeg kan lære dem så mye som mulig, sier Linda Freij.

Blant elevene er det ulikt hvordan de trives med den digitale undervisningen. Jim Partanen har en pappa som er i risikogruppa. Han syntes det var deilig å slippe å reise kollektiv for siden å være på solen med andre elever.

– Jeg tenker hele tiden på at jeg risikerer å smitte min familie. Så jeg har foretrukket digital undervisning lenge, det har føltes tryggest, sier han, selv om han setter pris på at de får gjøre praktiske øvelser på skolen.

– For meg har det ikke vært vanskelig, det har vært superenkelt, også den tekniske biten. Jeg synes det er herlig at man kan være i sitt eget hjem som man liker, og ikke behøve å dra ut, sier han.

Ikke det samme hjemme

Inne på koldtkjøkkenet er Christoffer derimot glad for å være til stede, om enn bare for en dag. Han synes fremfor alt at han har kommet etter med den praktiske treningen.

– Det er ikke så kult å sitte hjemme og gjøre oppgaver foran datamaskinen. Vi har gjort noen praktiske oppgaver hjemme, for eksempel praliner, men det er mye bedre når vi får komme inn på skolen. Det praktiske fungerer ikke like bra på avstand, sier han.

I vårterminen er andreårselevene vanligvis ute i fire ukers praksis på restauranter i Malmö og i Lund. Men våren 2020 greide Linda å gjøre om dette til to dagers praksis i uka resten av terminen.

Det innebar tre dagers teori via digital undervisning og så to dagers praksis. Heller ikke elevene som i løpet av vårterminen eller høstterminen 2020 hadde det som kalles arbeidslivspraksis (APL) opplevde noen større problemer, selv om restaurantbransjen var under press.

Men for de elevene som ble rammet av at restaurantene de skulle til, stengte ned, skapte Linda en møteplass der elevene fikk oppgaver der de ventet på nye praksisplasseringer.

Underviste hjemmefra

Digitaliseringen har åpnet for nye muligheter, mener hun, ikke minst at man via datamaskinen kan være med på en skoletime. Noe som ikke bare gjelder for elevene, som ikke trenger å miste så mye når de følger med hjemmefra.

Les også denne fra Sverige:

"Vi måtte snu oss rundt"

– I høst var både min mann og sønn syke med covid, så jeg var isolert hjemme. Men da kunne en kollega slippe inn elevene og sette i gang pc-en, og jeg kunne likevel undervise.

I løpet av arbeidsdagen gjør hun også flere livesendinger på Instagram, der blivende elever får innblikk i skolearbeidet når de nå ikke kan komme på besøk.

– Det finnes mye vi kan ta med oss som vi har lært under pandemien, ikke minst de tekniske mulighetene. Vi har blitt mer kreative og løsningsorienterte, sier hun.

Malmö restaurantskole har vanligvis sin egen restaurant og bakeri, der elevene lager mat og baker til gjester og samtidig får trene på alle deler av en restaurantopplevelse. Den ble stengt i fjor vår, hvilket påvirket både matlagingsdelen og serveringen.

I løpet av vinteren har restauranten fortsatt vært stengt, og elevene lager i stedet tre forskjellige trerettersmenyer som så serveres på de pedagogiske måltidene som Linda har sammen med elevene.

Middagene blir samtidig en sosial stund, som er viktig for elevene som savner det sosiale samværet med klassekameratene.

– Det er gøy å treffes i klassen og dele den lidenskapen som man har for matlaging. Det er mye lettere å spørre andre i klassen eller læreren når man er sammen, sier Christoffer.

Også Gustav Longo er glad for muligheten til å komme inn i kjøkkenet igjen.

– Det er gøy å lage mat, det er jo det man vil. Og det er på kjøkkenet man lærer seg det best, sier han.

Digital lærerfrokost

Lærerne savner også den sosiale delen og samspillet med kollegaer. Derfor har de innført felles digital spisepause hver dag klokken 9.30.

Da spiser de frokost foran sine pc-er og diskuterer alt mellom himmel og jord.

– Vi hjelper hverandre med tips og råd. Både om undervisningen og det tekniske, sier Linda.

Maten i kjøkkenet begynner å bli ferdig, og elevene setter seg ved det oppdekkede bordet for å komme med ris og ros om rettene som deres klassekamerater har laget.

Om bare noen måneder er de ferdige, og siden venter det forhåpentligvis jobb i en bransje som har slitt og har hatt et vanskelig år, og som sannsynligvis vil være i krise ennå en stund fremover.

– Jeg tror det blir vanskelig med jobb fremover, særlig ettersom de sender folk hjem nå. Da er det kanskje ikke så stort behov for nye ansatte. Men vi får se. Det som skjer, det skjer, sier Jim, mens Gustav tross alt er litt håpefull:

– Det er klart det påvirker, men det kjennes likevel bra. Jeg tror bare det er et spørsmål om tid. Alternativet er jo å fortsette på skole, sier han.

Christoffer, som har lagt opp desserten med bringebærmousse på sitronkake, håper også at situasjonen blir bedre når sommeren kommer. Kanskje er det mulig å få jobb på noen av de stedene der han har hatt praksis.

– I verste fall får jeg gjøre noe annet så lenge, til situasjonen blir bedre. Det er virkelig det her jeg vil jobbe med, sier han.