En av elevene på skolen, Jim Partanen, har lagd en tradisjonell svensk middag.

Digitale verktøy og kreative ideer var nødvendige da restaurantskolen ble koronastengt

Digitale verktøy og kreative ideer var nødvendige da Malmö restaurantskole i fjor vår gikk over til digital undervisning. De erfaringene kan komme til nytte også etter pandemien, mener rektor Marie Wennberg.

Publisert Sist oppdatert

18 mars 2020. Datoen kommer verken Marie Wennberg, rektor på Malmö restaurantskole, eller hennes mange rektorkollegaer rundt omkring i Sverige, til å glemme med det første.

Forsto hva som var i gjære

Det var nemlig datoen da den svenske regjeringen besluttet at alle videregående skoler i Sverige umiddelbart skulle gå over til digital undervisning, eller distanseundervisning, som svenskene kaller det.

Grunnen var koronapandemien som på bare få uker hadde slått hardt til mot Sverige, som i mars så en stigende smittespredning og et stadig større trykk på helsevesenet.

– Vi hadde allerede tidligere begynt å forstå at vi måtte forberede oss på denne situasjonen. Og da var det bare å sette i gang, sier Wennberg.

Malmö restaurantskole er en mindre yrkesskole med 180 elever. Her finnes restaurant- og matfag (livsmedelsfag), der elevene kan velge mellom restaurant og servitør eller baker og konditor.

Elevene har flere teoretiske fag – og disse er det mulig å ta gjennom digital undervisning, ifølge skolen, men det er fremfor alt de praktiske fagene som krever en helt annen fysisk tilstedeværelse og utrusning og andre metoder for å vurdere elevenes arbeid. Da nedstengningen var et faktum, fantes det en mulighet til å ta noen praktiske deler ut av distanseundervisningen. Men Marie Wennerberg og skoleledelsen i Malmö valgte å være mer strikse og lot all undervisning bli digital.

– Vi måtte snu oss rundt og tenke nytt. Selvsagt lurer vi på om kvaliteten på undervisningen har lidd under det, men vi gjorde vårt best tenkelige under de rådende omstendighetene. Resultatet vil vi nok først se om et par år, sier hun

Også i Skolverket, som tilsvarer det norske utdanningsdirektoratet, mener man at pandemien har ført til at digitaliseringen av svensk skole har tatt et stort skritt fremover.

Hjemmeskolen har heller ikke påvirket resultatene i så stor utstrekning som man kunne ha fryktet.

– Vi er overrasket over at karakterene til og med gikk opp en anelse. Det har krevet en stor fleksibilitet og vært en stor omstilling, men skolene har lyktes, sier Emelie Högberg, undervisningsråd ved Skolverket.

Yrkesutdanningen løftes fram

I delrapporten «Koronapandemiens påvirking på skolevesenet» fra august 2020 løftes særlig utfordringene for yrkesprogrammene fram.

Vanskelighetene med å gjennomføre visse praktiske øvelser og APL (arbeidslivspraksis) var problematiske i vårsemesteret i fjor.

– Mange utdanninger slet med å få APL-plasser i bransjer som restauranter, hotell, pleie og turisme, bransjene som har vært utsatt under pandemien, sier Högberg.

Har det dårlig psykisk

En annen viktig del av skolen er det sosiale, og den opplever Marie Wennberg har vært en av de vanskelige delene for elevene.

– Elevene har det ikke bra, den psykiske helsen påvirkes. Slik er det, sier Marie Wennberg, som opplevde at mange var lettet da høstterminen begynte og skolegangen var normal igjen.

Desto tristere var det da smitten økte på senhøsten, og elevene på videregående i desember igjen måtte gå over til digital undervisning.

– Mange elever ble utrolig skuffet. De sa: «Ikke nå igjen. Vi orker ikke mer», forteller hun.

Denne gangen valgte Malmö restaurantskole i større grad å bruke unntaket for undervisning i praktiske øvelser.

– Det har gjort en stor forskjell. Nå kan elevene komme inn og lage mat en dag i uka, sier Wennberg.

I slutten av januar kom også beskjeden om at elevene på videregående nå suksessvis skal komme tilbake til skolen. Hvert årstrinn kommer tilbake en eller to dager i uken, og 1. april skal undervisningen gå som normalt om ikke noe annet skjer.

I det siste året har den svenske restaurantbransjen vært i en krise, selv om Skåne har blitt rammet mye mildere enn Stockholm. Men Marie Wennberg har ikke sett at dette har påvirket rekrutteringen til restaurantutdanningen.

– Til nå har vi ikke sett færre søknader, og heller ingen som har droppet ut. Til våre nye elever sier jeg at når dere går ut om tre år, så kommer restaurantene til å være i full gang igjen, og da behøver man utdannet personell.

Livesending

En viktig hendelse for mange svenske videregående er åpne hus på vårterminen for at blivende elever skal kunne gjøre sine valg.

Da fylles skolene med niendeklassinger og deres foreldre, som får se hvordan man arbeider, og får stille spørsmål til nåværende elever.

I år var det ikke mulig på grunn av pandemien, og derfor sendte skolene live på Instagram, noe mange familier fulgte med på.

For dem som gikk glipp av det, har det vært mulig å digitalt «skygge» en elev i løpet av en dag på utdanningen.

Krisen har absolutt brakt fram kreative løsninger som kan tas med også etter pandemien, fremholder alle Yrke snakker med.

– Vi har lært oss mye. Det er forskjellige måter å undervise på som vi ikke har brukt tidligere. Nå har vi mye mer kunnskap om digital undervisning og hvilke verktøy man kan anvende.

Fakta om svenske yrkesutdanninger

  • I Sverige finnes det praktiske gymnasieutdanninger, lærlingsutdanninger samt mulighet til å gå på yrkeshøyskoler eller universitetsnivå.
  • Yrkesprogram: 3-årig utdanning på videregående (gymnasienivå) der elevene studerer svensk, matematikk, engelsk og yrkesforberedende studier. Femten ukers praksis på arbeidsplass inngår. Ønsker elevene mulighet til å studere videre på høyskole, kan de ta kompletterende kurs i svensk og engelsk. Etter eksamen er de klare til å gå rett ut i arbeidslivet.
  • Lærlingprogram: Utdanning for elever som vil arbeide halvparten av tiden sin under videregående opplæring. Halvparten av utdanningen tilbringer de da som lærling ute i arbeidslivet, og i den andre halvparten gjennomgår de yrkesforberedende emner. Etter eksamen er de klare til å gå rett ut i arbeidslivet.
  • Folkehøgskoler: Alternativ til statlig og kommunal utdanning for voksne. I tillegg til kurs som tilsvarer videregående opplæring, finnes det profilutdanninger mot forskjellige yrker.
  • Yrkeshøyskoler: Utdanning etter videregående som varer 1–2 år. Mulighet til ytterligere spesialisering. Også aktører og foretak tilbyr kurs på disse skolene. Krav om høyskolekompetanse for opptak.
Powered by Labrador CMS